Lørdag 18.11.2017 - Uke 46

logo

Samarbeidspartnere

Michael Manns The Madhouse Effect er en velskrevet bok om forskningen, politikken og debatten rundt klimautslipp og global oppvarming.


530x795 unnamedIllustrasjon: michaelmann.net

Michael E. Mann er forskeren som i sin tid lanserte hockeykøllegrafen, en velkjent grafisk framstilling av den globale temperaturutviklinga ved bakken på den nordlige halvkula fra om lag år 1000 og fram til i dag. Han er professor i atmosfærevitenskap ved Pennsylvania State University.

Hans siste bok, utgitt på Columbia University Press i 2016 i samarbeid med karikaturtegner Tom Toles fra Washington Post, har tittelen The Madhouse Effect.

Temaet er hvordan fornektelsen av at global oppvarming skjer, truer vår planet, ødelegger vår politikk og gjør oss alle litt gale.

Dette er en velskrevet liten bok på engelsk på 150 sider med mange karikaturtegninger som er overkommelig lesning for de fleste.

Til støtte for tekst og illustrasjoner er det oppført mange fotnoter (265 stykker) med henvisninger til andre bøker, nyhetsoppslag og artikler i primære forskningsartikler.

Boka gir en fin oversikt over forskning rundt forholdet mellom menneskapte utslipp av klimagasser og global oppvarming.

Den gir også et sjeldent innblikk i hvordan de motstridende interesser i debatten i USA utspilles mellom forskjellige politiske lobby-organisasjoner, media, industrien og den vitenskapelige forskningen.

I tillegg tar boken opp det som utgis for å være forskning, også kalt pseudoforskning, som i stor grad bringes videre av såkalte klimaskeptikere.

I boka prøver han å besvare følgende fundamentale spørsmål:

Hvordan er det mulig at vi har havnet i en situasjon, en slags galehus-atmosfære, der det er mulig for politikere å fremme interessene til innflytelsesrike aktører i for eksempel oljebransjen, mens de samtidig ignorerer hva som er best, i et lengre perspektiv-, for folket som de er ment å representere?

Det er mange enkeltindivider og institusjoner som er tjent med at fakta om den menneskeskapte globale oppvarmingen ikke blir kjent. Vi er nå kommet dit den amerikanske forfatter Upton Sinclair (1878-1968) advarte oss mot: "Det er vanskelig å få en mann til å forstå noe når hans lønn avhenger av at han ikke forstår det".

Og slik fortsetter de som har tatt inn over seg hovedbudskapet i FNs klimapanel (IPCC) kampen dag for dag for å få verden til å innse den mulige permanente skaden vi påfører jorda, oss selv, og ethvert økosystem.

Et annet sentralt spørsmål som blir belyst i boka er: Hvordan fungerer vitenskapen?

Alle sier at de ønsker en vitenskapelig tilnærming til samfunnets utfordringer. At det skal være dokumenterbare og transparente fakta og påstander som kan verifiseres. At vitenskap er en premiss for en kunnskapsbasert utvikling av verdenssamfunnet.

Så hvorfor er det slikt oppstyr rundt vitenskap knyttet til forandringer i klima, spør Mann.

Vitenskap er unik blant menneskehetens aktiviteter i form av det "sjølkorrigerende" maskineri som den styres av. Dette fører blant annet til at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.

Å være skeptisk er i seg selv en dyd som bidrar til å holde vitenskapen oppe på et høyest mulig nivå ved hjelp av uavhengige undersøkelser og ved å snu hver eneste stein. Det er ikke bare en god egenskap ved vitenskapen, men en forutsetning.

Denne nitidige undersøkelsen av hva som er sant eller ikke sant er smøremidlet som sørger for at det sjølkorrigerende maskineriet fortsetter å fungere.

Mann mener at begrepet "skeptiker" dessverre ofte blir brukt som en tjuvlånt tittel. Spesielt er dette tilfellet i klimadebatten der det brukes i en helt annen kontekst enn det som er vanlig. I klimadebatten blir påberopelsen av å være skeptiker brukt som en unnskyldning til å unngå å drøfte bevis som en egentlig ikke liker.

En slik holdning forbindes ikke med skeptisisme, men heller med en antitetisk holdning iblandet en stor porsjon fornektelse. Selvoppnevnte skeptikere i denne kategori avviser, over en lav sko, kvalitetssikrede og bredt aksepterte vitenskapelige prinsipper.

Denne form for skeptisisme, er basert på mening, ideologi, økonomiske interesser, egeninteresser, eller en lønnlig blanding av alle disse hensikter.

Mann skriver videre at vi må lære oss å skille mellom ekte skeptisisme, - en edel egenskap som fins i all god vitenskap og hos alle gode forskere, fra den pseudoskeptisisme som utøves av kritikere av vitenskapen.

Dessverre innbiller noen av disse seg at de er en moderne utgave av den kjente italienske filosof, fysiker og astronom Galileo Galilei (1564 - 1642) som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjon.

Tida går fra oss! For flere tiår siden hadde vi fortsatt tida på vår side. Reduksjon i de globale klimagassutslipp da ville ha betydd mindre reduksjoner i utslipp enn hva som er nødvendig nå, mener Mann.

Han hevder at vi i sin tid, det vil si mot slutten av forrige århundre, overså de vitenskapelige fakta samtidig som vi unngikk de fornuftige valgene vi sto overfor. Og allerede nå betaler vi prisen. Tida er ikke lenger på vår side. La oss bruke tida vi har igjen på en klokere måte, mener Mann.

Ifølge Stern-rapporten (2006) må vi ha en 50 – 85 prosent reduksjon i CO2-utslippene sammenliknet med nivået i år 2000, som mål innen midten av dette århundret. Og det er i denne sammenheng ikke så lenge til!

Vi må satse på ren, grønn energi slik at vi kan holde jord, luft og vann fritt for forurensninger, skape et mer effektivt næringsliv (med mindre bilkjøring…), gi folk flest bedre helse og ta vare på våre barns framtid, hevder Mann.

Jeg vil tilføye et utsagn av den nyvalgte franske presidenten Macron: "Make our planet great again!" Denne lille boka kan anbefales på det varmeste!

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: