Torsdag 21.3.2019 - Uke 12
logo   128 000 besøkende i 2018

Bærekraftig energi for alle

lørdag, 24 mars 2012

Morten Smelror

Bærekraftig energi for alle

Dyp geotermisk energi har et overveldende potensial. For å kunne utnytte energien må det framskaffes ny geologisk kunnskap, skriver Morten Smelror.

Bildet over: I Bayern har man boret et testhull (KTB) ned til 9100 m for å undersøke potensialet for dyp geotermisk energi. 

I 2012 markerer vi FNs Internasjonale år for ”Bærekraftig energi for alle”. Fokuset rettes mot energitilgang for mennesker i fattige land. Utbygging av fornybare energikilder er et prioritert område for FN, og i alt 20 ulike FN-organisasjoner deltar i initiativet. Gjennom dette arbeidet ønsker FN å engasjere sine medlemsland, næringsliv og offentlige virksomheter til å bidra for til nå tre hovedmål: - Sikre tilgang til moderne energitjenester for alle, - Doble takten på forbedringer innen energieffektivisering, samt – Doble bruken av fornybar energi.

Tanken er at en storstilt satsning på fornybar kan gi muligheter en mer bærekraftig økonomisk vekst, både i u-land som må heve levestandarden for størstedelen av befolkningen og i-land som i dag opplever stagnasjon og økonomisk krise. Man ser for seg u-land kan ta steget direkte inn i en grønn økonomi, uten først å ta veien via en samfunnsutvikling basert på fossile energikilder. Er dette i hele tatt mulig?

Et viktig skritt er å spre kunnskapen om at betydelige mengder energi ligger lagret i bakken under oss; i fjell og grunnvann.  I gjennomsnitt øker temperaturen nedover i dypet med rundt 3° C for hver 100 m. I den øverste delen av undergrunnen lagres det varme fra sola. I områder med lav geotermisk aktivitet (dvs. områder med ingen eller liten tektonisk og vulkansk aktivitet) vil temperaturen ned til noen få hundre meter i hovedsak være styrt av gjennomsnittlig årstemperatur på stedet. Geologiske variasjoner som varmeproduksjon og termisk konduktivitet kommer først inn som en viktig faktor ved 1000 m og dypere. Her vil varmeproduksjon fra nedbryting av radioaktivt materiale ha mye å si for den geotermiske gradienten.

Selv om utnyttelse av geotermisk energi i dag ikke dekker mer enn 1 % verdens totale behov for energi, er potensialet meget stort. Dette gjelder både bruk av grunnvarme til oppvarming og utnyttelse av geotermisk energi fra større dyp til produksjon av strøm. Det er verd å merke seg at bruk av geotermisk er på rask framvekst i en rekke utviklingsland. Hvis vi ser på andel geotermisk energi i relasjon til det totale forbruket av elektrisitet, er 10 av de 15 landene med høyest andel geotermisk energi utviklingsland (inkludert El Salvador, Guatemala, El Salvador, Filippinene og Kenya).

530x286 dsc 0141Utnyttelse av geotermisk energi øker stadig om seg i Europa og andre steder i verden. Her fra boring i nær Kirchweidach i Syd-Tyskland, der man har en 3900 m dyp energibrønn, med det mål å kunne produsere 13 000 MWh elektrisitet per år. 

Et av de landene som satser sterkest på å utnytte geotermisk energi er Kina. Målet er å produsere 560 000 GWh elektrisitet innen 2015. Selv om dette ikke vil dekke mer enn 1,7 % av landets totale energiforbruk, vil dette tilsvare et forbruk på 68,8 millioner tonn standard kullekvivalenter. Det er beregnet av bruken av grunn geotermisk energi i de 287 største byene vil kunne tilsvare en produksjon på 2,8 millioner GWh elektrisk strøm. Fratrukket nødvendig strømbruk til utvikling og drift av varmepumpene, vil dette tilsvare et forbruk på 250 millioner tonn kullekvivalenter, noe som igjen vil tilsvare 500 millioner tonn redusert utslipp av karbondioksid. I tillegg vil Kina produsere geotermisk energi fra 12 ulike områder med varme kilder, tilsvarende et forbruk på 4,52 millioner tonn kullekvivalenter, tilsvarende et redusert utslipp av karbondioksid på hele 1,3 milliarder tonn.

Potensialet blir ennå mer overveldende hvis man også tar i betraktning muligheten for utnyttelse av dyp geotermisk energi på en regional skala også utenfor de 12 høytemperatur-områdene. Dette vil kreve en storstilt satsning på energibrønner boret ned til mellom 3000 m og 10 000 m. I følge nyere beregninger kan man få ut energi tilsvarende 860 trillioner tonn kullekvivalenter, noe som tilsvarer mer enn 7 trillioner GWh elektrisk strøm, og som er nok til å dekke Kinas totale årlige energiforbruk 260 000 ganger. Fantasitall? Tja, men hva om en liten del av dette potensialet faktisk blir utnyttet? Og hva om tilsvarende beregninger gjøres for andre deler av verden?  

For å kunne utnytte potensialet for geotermisk energi må det framskaffes ny geologisk kunnskap. Vi må kjenne til løsmassemektigheter, ha kunnskap om hydrogeologiske forhold i undergrunnen, kjenne til porøsitet og permeabilitet i reservoarene dypt nede i undergrunnen, vi må kjenne til varmeproduksjon og varmeledningsevne i de ulike bergartene, og vi må vite hvor store rom i undergrunnen de geotermiske reservoarene strekker seg over. Bærekraftig energi for alle handler mye om geologi. De som ønsker å gjøre en forskjell ved å bidra til en verden med økt bruk av miljøvennlige energikilder, gjør klokt i å velge en utdanning som gjør at de kan omsette gode intensjoner til konkret handling. I så måte er kunnskap innen geologi et godt og nødvendig fundament.

Om forfatteren

Morten Smelror

Morten Smelror

Morten Smelror er forsker og tidligere administrerende direktør i NGU.

E-post: Morten.Smelror@ngu.no

 

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd041612s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: