Mandag 18.12.2017 - Uke 51

logo

Den virkelige verden avviker fra klimamodellene

mandag, 15 juni 2015

Ole Humlum

Klimamodellene forteller oss at isutbredelsen minker og at temperaturen stiger ved begge polene. De har tatt feil.

530x397 havisGrensen for den arktiske havisen midtveis mellom Nordøst-Grønland og Spitsbergen 18. februar 2015.

Arktiske klimaendringer er i fokus, og det samme er endringer i den arktiske havisen. Årsaken er blant annet at endringer kan ha betydelige økonomiske implikasjoner.

Det er derfor forståelig når mange ønsker å bidra med deres refleksjoner over disse emner, uansett om man har utgangspunkt i politikk, etikk eller noe helt annet. For tiden er forskjellige religiøse organisasjoner, blant annet den katolske kirke, aktive i klimadebatten ut fra et religiøst utgangspunkt, med derav avledete synspunkter om moral og skyldsspørsmål.

Jeg selv har som feltorientert geoforsker mitt utgangspunkt i data fra den fysiske verden.

Den arktiske havisen varierer som kjent i utbredelse. Ifølge klimamodellene minsker den i øyeblikket raskt, og vil fortsette å gjøre det i tiden som kommer. Klimamodellene beregner dessuten raskt stigende temperatur i Arktis, samt at dette vil fortsette i tiden som kommer.

Modellene forutsier videre en liknende utvikling for Antarktis på den sørlige halvkulen, som skyldes at CO2 er godt blandet i atmosfæren, samt modellenes innprogrammerte antakelse om at CO2 er hovedfaktoren for den globale temperaturutviklingen.

Så langt, så godt. La oss deretter ta en titt på data fra den fysiske verden. Modeller kan være nyttige, men data fra den virkelige verden er naturligvis likevel det viktigste utgangspunkt for refleksjoner om klima og havis.

Det finnes mange verdifulle observasjoner av både klima og havis fra Arktis og Antarktis tilbake i tid, men godt overblikk over begge regioner får vi først etter 1979 med ankomsten av satellittmålinger. Så her ser vi på tiden etter 1979, som av klimapanelet IPCC karakteriseres ved dominans av menneskeskapte klimaendringer (via CO2).

530x554 fig1Utbredelse av havis for den nordlige (blå) og sørlige (rød) halvkule siden 1980. Nederst: Global havisutbredelse.

Satellittobservasjonene av havisen siden 1979 viser at den på den nordlige halvkule minsker (figur 1), og spesielt raskt gikk det mellom 1999 og 2008, men senere mer sakte.

Utviklingen for havisen på den sørlige halvkule er diametralt motsatt, og i stigende grad etter 2002.

Summerer man de to arealene for å få den globale havisutbredelse, ser vi at denne minker frem til 2008 - 2012, for deretter å vokse igjen.

I dag er det globale havisarealet derfor tilbake på nivået fra omkring 1995 - 1998, og ligger nå over gjennomsnittet for 1979 - 2014. Denne utvikling er med andre ord ganske komplisert og ikke svarende til det som klimamodellene forutsier.

530x429 fig2Temperaturendring i forhold til gjennomsnitt i perioden 1981 - 2010 for Arktis (øverst) og Antarktis (nederst).

Lufttemperaturen i de to polområdene (figur 2): Satellittobservasjonene viser at temperaturen i Arktis stort sett var stabil frem til omkring 1994, og deretter fulgte to til tre år med relativt rask temperaturstigning. Deretter fulgte en mer langsom temperaturstigning til omkring 2011, hvor temperaturen atter gikk litt ned.

Kanskje vil vi om to til tre år konkludere med at temperaturtoppen ble passert omkring 2011? Det er i hvert fall feil når det noen ganger hevdes at temperaturstigningen i Arktis i øyeblikket er akselererende.

I Antarktis er temperaturutviklingen annerledes. Her ser vi mindre periodiske temperaturvariasjoner over tid, men ingen markant temperaturendringer over hele perioden, hverken stigning eller fall.

Også disse målte dataene avviker fra den utviklingen klimamodellene har spådd, der temperaturen burde stige ved begge polene. Men det gjør den ikke.

Sånn er det. Tiden vil vise hvordan fremtiden blir.

Data om havis fra National Snow and Ice Data Center (NSIDC), USA
Data om temperatur fra University of Alabama (UAH), Huntsville, USA

Om forfatteren

Ole Humlum

Ole Humlum

Ole Humlum er professor ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet på Svalbard (UNIS).

E-post: ole.humlum@geo.uio.no

Kommentarer (20)

  • Arvid Oen

    Arvid Oen

    16 June 2015 at 12:07 |
    Klimaforskerne sier at årsaken til økende havis i Antarktis er mer smelting av innlandsisen som gir mer ferskvann i havet som igjen fører til at havet lettere fryser til. Men er det dokumentert at Antarktis smelter mer nå enn før? På hvilket grunnlag hevder de at temperaturen i Antarktis har steget?

    Svar

  • Anders Valland

    Anders Valland

    16 June 2015 at 12:26 |
    Arvid, jeg mener at de støtter seg til GRACE-resultater ( https://www.nasa.gov/mission_pages/Grace/multimedia/chart20121129.html) eller CryoSat som skal vise at det foregår et massetap på den Antarktiske halvøy. Det er snakk om noe slikt som 300 Gt per år. Hvis du ser på GRACE-kurven jeg linket til vil du se at netto tap siden 2003 er omtrent null. I samme tidsrom har Antarktisk havis økt med ca. 0.5 millioner kvadratkilometer. Hypotesen holder altså ikke vann på dette området heller.

    Svar

  • Ole Henrik Ellestad

    Ole Henrik Ellestad

    16 June 2015 at 13:02 |
    Her er det jo også noen lettvinte påstander som at isen i Antarktis smelter. Det er lite av det på et kontinent med mange kuldegrader. Det er snarere sublimasjon. Men lufttemperaturen tyder i liten grad på at den har økt. Ulike målinger viser jo primært en kaldere tendens.
    Antarktis er en "ørken", og nedbøren minsker med økende isbrem tundt kontinentet har jeg lest. Bremmen har vokst i seneste 35 år og er nå rekordstor. Det kan jo gi seg utslag i en hvis reduksjon. I så fall er ikke CO2-økningen årsaken.
    Antarktis har jo vært et nøkkelområde for IPCC (uten T-økning der svikter CO2-teorien). Derfor har man sett en rekke upålitelige publikasjoner fra IPCC-leiren. Som den fra Steig et al. som "spredde oppvarmingen på den Antarktiske halvøy (2% av arealet) utover hele Antarktis. Øst-Antarktis med ca 90% av arealet dominere det hele. Selv Trenberth kommenterte resignert at det er vanskelig å gjøre modellering når det ikke foreligger særlige data. Men det er jo fritt frem for foretrukne konklusjoner.

    Svar

  • Steinar Midtskogen

    Steinar Midtskogen

    17 June 2015 at 10:46 |
    Isen i arktis, spesielt mot Atlanterhavet, varierer i en syklus på rundt 70 år i takt med store havsirkulasjoner, det er kjent, men man har oversett at satellittdataene som brukes begynner i 1979 som sammenfaller med faseskiftet for denne syklusen.

    Svar

  • Kristian Fjeldsgård

    Kristian Fjeldsgård

    17 June 2015 at 15:26 |
    Kanskje Ellestad burde lese seg opp på temaet friksjon?
    Alle vet at ismassene i en isbre søker nedover mot havet på grunn av tyngdekraften.
    Denne friksjonen skaper varme som smelter isenfra nedsiden, og den vannmengden forsvinner ut på undersiden.
    Leser man litt (kun populærliteratur) om forandringen i isen i Antarktis så får man vite at en del store bretunger/shelfer har løsnet eller står i fare for å løsne fra fastlandsisen.
    Dette er ikke modeller, men observasjoner.
    At det finnes teorier om at noen av disse ismassene kan utgjøre en "prop" er en annen ting

    Svar

  • Arvid Oen

    Arvid Oen

    17 June 2015 at 15:39 |
    Hvis det er slik, Kristian, kommer varmen fra friksjon og ikke temperaturøkning. Dermed er du like langt. Slike utglidning skjer jo heller ikke jevnt over tid. Mitt poeng var; flere klimaforskere har hevdet at temperaturen i Antarktis har økt med 2 grader de siste 50 år og at det er dette som har ført til issmelting. Er du enig i det?

    Svar

  • Kristian Fjeldsgård

    Kristian Fjeldsgård

    17 June 2015 at 15:55 |
    Skill mellom to ting

    Økt nedbør gir økt tyngde og økt friksjon

    To, det sies at oppvarmet havvann under bretungene smelter dem nedenfra og "hever isen" (minsker tykkelsen) slik at isen sklir lett og elegant over hindringer på havbunnen/kontinentalsokkelen. Det øker "avrenningen" fra innlandsisen.

    Har ikke sett så mye på temperaturen i Antarktis. Men en temperaturøkning kan gi mer nedbør og dermed tyngde.

    Det er problemet med klimaskeptikerne at de ikke tør våge seg inn på alternative forklaringer.
    Forøvrig bør du da henvise til disse uttalelsene

    Svar

  • Arvid Oen

    Arvid Oen

    17 June 2015 at 20:51 |
    Her er det mye synsing, Kristian. Du later som du kan dette, men du bommer jo fælt. Du sier at du ikke har satt deg inn i temperaturen, men likevel uttaler du deg som om du kan noe om dette. Sett deg inn i saken og kom tilbake om et tiår.

    Svar

  • Ole Henrik Ellestad

    Ole Henrik Ellestad

    17 June 2015 at 21:26 |
    Nå er det vel ikke smelting pga. friksjon som er utgangspunktet for omtale av smelting av isbreer i Antarktis eller andre steder. Påstanden fra "IPCC-leiren" er at breene smelter pga. oppvarming fra CO2 gjennom luften. og det er det som kommenteres. I tillegg er det mekanismer fra havet. Således berører ikke Fjeldsgård hovedpoenget.
    Men hans poeng er viktig i andre sammenhenger - på Grønland. For der har IPCC.leiren lansert i sin omtale en teori om at det er smeltevann fra overflaten som renner ned og "smører" bunnen slik at breen beveger seg fortere.
    Men det har ikke vært foretatt noen avveining av hvor mye det betyr i forhold til friksjonsforhold generert av isbreens trykk mot bunnen. Skoleeksperimentet som viser hvordan en belastet ståltråd beveger seg gjennom en isklump er jo velkjent. Men kanskje Fjeldsgård kan utdype dette?

    Svar

  • Kristian Fjeldsgård

    Kristian Fjeldsgård

    18 June 2015 at 15:07 |
    Synsing, det er det vel klimaskeptikerne som driver med.
    Siden det er slengt fram 2 graders temperaturstigning i Antarktis så er det vel greit å henvise til http://www.rimfrost.no/
    Her framgår det at i Antarktis har temp. steget 0.13 C pr tiår de siste femti år (1960-2010), mens det i Arktis har steget 0,11 C.

    Forskjellig i forskjellige områder.

    PS:Forøvrig Arvid Oen, jeg sa at jeg ikke hadde sett så mye på temperaturen i Antarktis, underforstått i denne sammenheng, fordi jeg kjenner lusa på ganga, du og dine like liker ikke fakta, hvorfor ta meg bryet å finne dem fram?

    Svar

  • Kristian Fjeldsgård

    Kristian Fjeldsgård

    18 June 2015 at 15:15 |
    Kanskje Ellestad kan forklare den økte hastighet på glidningen hos Grønlands isbreer og utglidningen i Antarktis med store bretunger som brekker av?

    Som jeg nevner flere forklaringsmodeller i motsetning til "klimaforvirrerne" som har hengt seg opp i 2: Det er ikke noen oppvarming og i tillfelle så er den ikke menneskeskapt.

    Problemet er jo bare at til og med en av deres yppersteprester Lintzen medgir at det er en økning og at denne skyldes Co2, men han vil ike akseptere at alt skyldes mennesker (fritt gjengitt etter å ha sett hans foredrag hos Klimaforvirrerne)

    Svar

  • Arnt Orskaug

    Arnt Orskaug

    18 June 2015 at 19:41 |
    Fjeldsgård, en brefront på frammarsj er en voksende isbre - og omvendt. Når hovedbreens masse er voksende så øker trykket ut mot brefronten. Da øker glidningshastigheten. At havgående breer i Antarktis bryter sammen er intet nytt fenomen. Det er kjent gjennom alle tider selv om en tidligere ikke hadde satellitter til å registrere disse dramatiske begivenhetene slik som i dag. Men de først sjøfolkene som seilte i Søris-havet ble meget raskt oppmerksom på de gigantiske flytende isfjellene der - biter av isshelfen - som var helt forskjellig fra de relativt små isfjellene i Nordis-havet. Dette har norske hvalfangstpionerer fortalt om. Men det virker som om en i disse klimahysteriske tider prøver å viske ut historisk kunnskap for å piske opp en stemning for at mennesket overstyrer naturkreftene. Prøve å skape et statisk bilde av naturen for så å definere all endring som menneskeskapt. Det er denne lusegangen som flere og flere begynner å gjenkjenne etter tiår med klima- og miljøfanatisme.

    Svar

  • P. Whit

    P. Whit

    20 June 2015 at 22:20 |
    "Påstanden fra "IPCC-leiren" er at breene smelter pga. oppvarming fra CO2 gjennom luften."

    Nei, Ellestad, den stråmannen er for enkel.

    Innlandsisen i Antarktis taper masse i hovedsak i Vest-Antarktis og på den antarktiske halvøy. Det skjer i grensesnittet mellom hav og is i Vest-Antarktis, men er også påvirket av overflatesmelting på halvøya. Som eksempel kan nevnes Pine Island og Thwaite i VA som taper massei grensesnittet mellom hav og is, mens isbremmene Larsen A+B gikk i oppløsning også som følge av økning i smeltevannsdammer grunnet høy lufttemperatur.

    Totalt sett taper dog innlandsisen i Antarktis masse og det ser ut til å aksellerere.

    Svar

  • P. Whit

    P. Whit

    20 June 2015 at 22:22 |
    "en brefront på frammarsj er en voksende isbre"

    Ikke riktig. Hvis isbreen bremses av en isbrem, som er tilfellet med Pine Island og Thwaites, og isbremmens jordingslinje endres ved at bremmen flyter opp grunnet smelting i grensesnittet hav/is, vil breen bak aksellerere i sin ferd mot havet, og øke sitt massetap.

    Svar

  • P. Whit

    P. Whit

    20 June 2015 at 22:25 |
    Som nevnt over, mesteparten av massetapet i VA skjer i grensesnittet mellom is/hav. På halvøya har overflatesmelting dog spilt en stor rolle, og der har også temperaturene økt kraftig.

    Meg bekjent har ingen seriøse isforskere hevdet lufttemperaturen er en signifikant faktor for massetapet i VA.

    Svar

  • P. Whit

    P. Whit

    20 June 2015 at 22:29 |
    Sannsynligvis har ikke isdekket i Arktis vært lavere på 1400 år, ref. Kinnaird et. al 2011:

    http://www.nature.com/nature/journal/v479/n7374/full/nature10581.html

    Det lar seg vanskelig forklare med en 70 års syklus.

    Svar

  • P. Whit

    P. Whit

    20 June 2015 at 22:31 |
    Nei Ellestad, isbremmene vokser ikke. Sjøisen vokser. Det er to helt forskjellige ting.

    Svar

  • P. Whit

    P. Whit

    20 June 2015 at 22:35 |
    Det er svært betenkelig at Ole Humlum, professor ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet på Svalbard (UNIS), sammenligner maksimumsnivåer med minimumsnivåer i hhv. Antarktis og Arktis.
    Man skulle tro en mann med hans kvalifikasjoner forsto betydningen av de respektive polers geografi.

    Svar

  • Arvid Oen

    Arvid Oen

    21 June 2015 at 20:59 |
    Et par fakta fra klimaforskerne som du kan forholde deg til, du som liker harde fakta: Arktis skulle bli uten sommeris allerede fra 2014, temperaturenutviklingen på Jorda har vært som en ishockeykølle, dvs nokså stabilt frem til 1900-tallet for deretter å stige kraftig, tropiske stormer har økt i antall, antall ekstremvær i Norge har økt, osv.

    Svar

  • Ole Humlum

    Ole Humlum

    22 June 2015 at 07:08 |
    P. Whit; jeg formoder du muligvis er offer for en misforståelse. Diagrammet for havis sammenligner ikke maksimumsnivåer med minimumsnivåer i hhv. Antarktis og Arktis. Det viser – som opplyst i diagrammet – 12-måneders gjennomsnittlig havisutbredelse på hhv. sørlige og nordlige halvkule.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

50


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: