Fredag 20.10.2017 - Uke 42

logo

Hva ligger gjemt i norske fjell?

mandag, 31 oktober 2011

Morten Smelror

Hva ligger gjemt i norske fjell?

Norge er i samme situasjon som EU. Vi har viktige industrier som er avhengig av betydelig import av mineralske råstoffer, men Norge har også en rekke fordeler, skriver Morten Smelror, administrerende direktør i NGU i sitt blogginnlegg.

Norge er bergverksnasjon. Vi har bare glemt at vi er det. Mineraler fra norske fjell har dannet grunnlaget for betydelig verdiskaping her i landet gjennom hundrevis av år. Mye av det som er produsert er eksportert til ulike deler av verden.

Frihetsgudinnen i New York består av kobber fra Karmøy, Blaafargeverket på Modum produserte fargestoffet koboltblott i 122 år, og stod i en periode for 80 % av verdensproduksjonen. Virksomheten ved Røros gruver strakte seg over 330 år, og noe av kobberet pryder i dag Rådhuset i København.    

Landet vårt har store og viktige forekomster av mineralressurser. Mineralnæringen utvinner og eksporterer metaller, industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler, og bidrar med det til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. I 2010 omsatte næringen for 10,8 milliarder kroner. Produksjonsverdien i industri som bruker råstoffer eller mineralprodukter til sin egen produksjon kommer i tillegg, og beløper seg til om lag 100 milliarder kroner (derav eksport for 66,1 milliarder kroner).

Mineralske ressurser inngår i hele vår hverdag; i boliger og veier, jern til stål, kalkstein til sement og papir, steinkull i metallurgisk industri og som energiråstoff. Hver person brukte i fjor 14 tonn mineralske råstoffer. I løpet av et helt liv tilsvarer det et forbruk på cirka 1000 tonn. I mobiltelefoner og datamaskiner inngår det mer enn 60 spesialmetaller og mineraler. Spesialmetaller er også viktige i ny miljøteknologi, som vindmøller og hybridbiler. Behovet for slike råstoffer er forventet å øke. Veksten i de mest folkerike land i verden fører til knapphet på viktige ressurser. Press på ressursene har ført til en kraftig prisstigning på en rekke metaller og andre viktige mineralske råstoffer.  Industrien i Europa bruker mer enn 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller, men produserer bare 3 prosent.

EU har innsett at akkurat det innebærer en betydelig økonomisk risiko. Som et svar har EU etablert et råvareinitiativ der målet er å sikre tilgang til råstoffer på det internasjonale markedet under samme betingelser som konkurrentene, etablere de rette rammebetingelsene i EU for å fremme bærekraftig råvaretilgang fra europeiske kilder, samt å forebedre effektiv utnyttelse av ressurser og stimulere til gjenvinning.

Norge er i samme situasjon som EU. Vi har viktige industrier som er avhengig av betydelig import av mineralske råstoffer, men Norge har også en rekke fordeler. Landet vårt er underprospektert for en del viktige råstoffer. Vi har påviste reserver av andre mineraler og gunstige geologiske betingelser for mange flere. Vi har muligheter til å finne mer.

Men for å lykkes må vi sikre tilgang til økt kapasitet og ny kompetanse. Utdanning på universitetsnivå må styrkes. Ikke minst må forskningen opp på et høyere nivå og det internasjonale samarbeidet utvikles. Et viktig virkemiddel er å få etablert et forskningsprogram innen mineralressurser i regi av Norges forskningsråd. Den 23. august ble det overlevert en utredningsrapport og et forslag til etablering av FoU program i Norges Forskningsråd; 2013-2022 (" Utredning av behov for nasjonal satsing på forskning for økt verdiskaping basert på mineralske ressurser"; www.sintef.no/minforsk).  Her anbefales det å etablere et tematisk program med varighet 10 år, og med finansiering på 100 millioner NOK per år fra Forskningsrådet og 10-100 mill. NOK/år fra industrien.  Programmet vil omfatte forskningstema langs hele verdikjeden fra utvikling av nye geologiske modeller og letemetoder, forskning på uttak og drift, materialkarakterisering, oppredning, videreforedling og metallurgiske prosesser, anvendelse av avgangsmaterialer, gjenvinning og resirkulering, samt mineraler og samfunn.

530x374 ebba t jensenFoto: Ebba T. Jensen

Målet med det foreslåtte programmet (MINFORSK) vil være å styrke den forskningsbaserte utdanningen innen mineralnæringen, styrke næringsrettet aktivitet i universitetene og instituttsektoren, samt å bedre innovasjonsevnen i industrien. Gjennom dette vil man utløse ny industriell virksomhet som i et 30-års perspektiv ligger i størrelsesorden 2-3 ganger dagens nivå.

Forskningsrådet er positive til å løfte frem en sterk og fokusert satsing på mineralområdet, og jobber nå med å etablere MINFORSK programmet i sine budsjettskisser for 2013. Men for å kunne realisere et slikt program trengs en betydelig vilje til å etablere et sterkere samarbeid mellom de geofaglige universitetsmiljøene og forskningsinstituttene, med klare prioriteringer om å nå disse målene gjennom en felles fokusert satsning. Med dagens bein tungt plantet i klima, miljø og petroleumsforskning, er vi klare for dette?

Om forfatteren

Morten Smelror

Morten Smelror

Morten Smelror er administrerende direktør for NGU.

E-post: Morten.Smelror@ngu.no

 

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

42


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: