Mandag 23.10.2017 - Uke 43

logo

Kritiske mineraler og materialer

tirsdag, 10 oktober 2017

Morten Smelror

Sikker tilgang til kritiske mineraler og metaller står høyt på EUs agenda. Norge er i posisjon til å levere, skriver Morten Smelror.

530x353 solcelleSolceller kan levere grønn, bærekraftig energi. Men er tilgangen til materialene god nok? Foto: Wikipedia

Da EU i 2010 la fram sitt strategiske mål om "smart, bærekraftig og inkluderende vekst", ble det satt i gang en rekke tiltak for å sikre tilgangen til nødvendige råvarer.

Uten sikker tilgang på kritiske mineraler og materialer kan man ikke opprettholde dagens industriproduksjon.

Samtidig har man erkjent at et skifte til en mer robotisert industri, og et smartere og digitalt samfunn, forutsetter økt tilgang til en rekke nye mineraler. Det samme gjelder for et skifte til en grønnere hverdag, med mindre utslipp av klimagasser.

EU-kommisjonens rapport har vurdert 78 mineraler og materialer, og konkludert med 25 av disse anses som kritiske for at Europa skal kunne henge med i den videre utviklingen.    

Den smarte, grønne steinalderen

Verden er i omstilling. Byggeklossene i den kommende smarte og grønne steinalderen er nye og mer sjeldne metaller og mineraler som inngår i dagliglivets nye høyteknologiske løsninger, og som er nødvendige for å produsere miljøvennlig energi.

I dag dekker solenergi og vindmøller kun 1 prosent av verdens energibehov, mens vannkraft dekker omtrent 7 prosent.

Hvis sol, vind og vann skal kunne erstatte energien produsert fra olje, gass og kull og fra atomkraft, står vi ovenfor en ny steinalder. I tillegg til en rekke sjeldne jordartselementer (REE), vil vi trenge 90 ganger mer aluminium og 50 ganger mer jern, kobber og ren kvarts for å kunne lage nok solceller og vindmøller.

For å kunne møte etterspørselen etter stål, aluminium og kobber, må vi mer enn tredoble produksjonen av disse metallene fram mot 2050.

Rundt om på jorden finnes det tilstrekkelige store kvantum av de fleste metallene som kreves for et slikt paradigmeskifte. Men forekomstene er ujevnt fordelt, noe som kan føre til økonomiske, miljømessige og politiske utfordringer.

Kina leverer i dag 90 - 95 prosent av de fleste sjeldne jordartselementene som blant annet inngår i batterier til el-biler og vindmøller. Europa forbruker mer enn 20 prosent av metallene som produseres globalt, men mindre enn 1,5 prosent av alt jern og aluminium og 6 prosent av verdens kobber kommer fra europeiske gruver.

EU peker på at Kina nå leverer om lag 70 % av verdens forbruk av kritiske mineraler, og 62 prosent av EUs behov.

Økt gjenvinning av metaller og andre mineraler må til for å møte den økte etterspørselen. Men gjenvinning er i seg selv energikrevende og vil langt i fra være nok til å dekke framtidsbehovene.

Vi må finne ny forekomster og åpne nye gruver.

Hva med Norge?

Norge har en variert berggrunn, og her i landet finnes flere forekomster av metaller, sjeldne jordartselementer og industrimineraler som trengs i framtidens teknologiske løsninger.

Vi har blant annet rike grafittforekomster, og i EU-kommisjonens rapport går det fram at Norge leverer 23 % av EUs forsyning av silisium.

Det forberedes oppstart av nye gruver på rike forekomster av kobber-, titan- og kvarts i Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane. Nylig bevilget regjeringen penger til undersøkelser av det som kan vise seg å være en av Europas største forekomster av sjeldne jordartselementer (REE) i Telemark.

I tillegg til EU, har blant andre England, Nederland, Tyskland og USA utarbeidet sine egne nasjonale kritikalitets- vurderinger ("Criticality Asessments").

Norge bør gjøre det samme, for å se på vår egen sårbarhet i forhold til dagens industriproduksjon, og ikke minst for å få en helhetlig vurdering av hvilke muligheter som det grønne skiftet kan ha for ny produksjon og økt verdiskaping i norsk mineralnæring. 

Om forfatteren

Morten Smelror

Morten Smelror

Morten Smelror er administrerende direktør for NGU.

E-post: Morten.Smelror@ngu.no

 

Kommentarer (2)

  • Freddy Sørland

    Freddy Sørland

    11 October 2017 at 17:16 |
    Hei, reknar med du meiner Sogn og Fjordane og ikkje Møre og Romsdal når du nemner oppstart av drift på ny titan førekomst (Engebø) ?. Engebø-førekomstn ligger i Naustdal i Sogn og Fjordane.

    Svar

    • Ronny Setså

      Ronny Setså

      12 October 2017 at 09:53 |
      Hei Freddy, du har helt rett, det skal stå Sogn og Fjordane.

      Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

42


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: