Torsdag 13.12.2018 - Uke 50
logo   150 000 besøkende i 2017

Norske huleboere

onsdag, 16 desember 2015

Terje Solbakk

Boliger gravd inn i jordskråninger høres ut som noe fra Hobsyssel i Tolkiens Ringenes herrebøker. Men på Jæren var dette slett ingen uvanlig boform bare for 150 år siden.

530x394 Hauge bok2 Flinta Lars bilde side 32Faksimile fra andreboka til Alfred Hauge om Flinta-Lars

På Jæren bygde de faktisk hus inne i løsmasser for litt over hundre år siden!

Huleboere er et arkaisk begrep i Norge. Vi kjenner til mangfoldig bruk av bergets innside gjennom tusener av år.

Havbrenningshuler og hellere ble brukt langs hele kysten, innover fjordene og opp i fjellheimen.

Denne bruken fortsetter også inn i nyere tid, som gravplass, oppholdssted, fjøs, kultsted, hvilested under jakt og fotturer og turisme; gode eksempler er Helleren i Jøssingfjord i Rogaland, Kirkhelleren på Træna i Nordland, Skjonghelleren på Møre, og Grønligrotta i Nordland.

Dagens boliger er jo kopier av huler, tilpasset våre behov og standarder.

Stein og løsmasser går heller ikke av moten for å benyttes til å bygge våre hulekopier, hver nordmann bruker stadig 13 tonn geologiske råstoffer i året, skriver NGU.

De største løsmassene – blokker - har vært brukt for å lage krypinn under og ved, helt inn på 1900-tallet.

Norges største flyttblokk skal være Skipshelleren i Odda, hellernavnet viser til en bestemt egenskap: et bergoverheng som gir mulighet for ly.

Forskjellen på hule og heller er nokså enkel: dersom lengden innover i rommet overstiger to ganger største tverrsnitt målt i meter av åpningen så har en ei hule, ellers er det en heller. Det er jo også av interesse at et menneske får plass der inne.

Hellere og huler er viktige arkeologiske lokaliteter, både etter den eldste skandinaven og inn mot vår tid. Norske historikere har laget ei veldig fin og helt ny nettside: http://www.norgeshistorie.no som forteller om denne bruken.

En må heller ikke glemme at annen viktig naturhistorie også kan hentes ut fra slike langtidslagre. Se for eksempel boka Grotter – Norges ukjente underverden (2010) av Stein-Erik Lauritzen.

Om vi moderne mennesker har sluttet med slik bruk? Nei, fra Ryfylke har jeg sett naust, selskaps- og garasjehellere i bruk.

Huler og hellere har også vært, og brukes dessverre stadig som avfallsplasser. For arkeologen er slike avfallsplasser svært viktige for kunnskap om fortiden, i vår tid er dette vandalisme.

Flinta-Lars, Lars Tjøtta, var en selvlært arkeolog fra Jæren, han var den første som innså at hellerne på Jæren kunne skjule slike møddinger - avfallsdunger fra forhistoriske tider.

Dette tok det litt tid før de store faglærte trodde på, men til slutt ble Lars’ ide bekrefta ved funnet i Svartehålå på Viste i Randaberg.

Flinta-Lars kom etter hvert inn i varmen som preparant på Arkeologisk museum i Stavanger. Han hadde god oversikt over Jærens historie og skrev om dette i mange artikler, blant annet i Stavanger Aftenblad.

Senere samla forfatteren Alfred Hauge, han som også skrev om Cleng Peerson, disse historiene i to bøker. Her er det mye morsomt å lese, også for geologen:

I den andre boka om Flinta-Lars står det om en for meg ukjent bruk av jordbunnen på Jæren. Noen jærbuer grov seg bosted inn i løsmassene.

Legdafolk, personer som tok strøjobber her og der uten eget fast bosted, grov seg boliger i sanden. Ved hjelp av noen planker til å holde taket oppe kunne en slik bolig etableres på en ettermiddag, skrev Lars i Stavanger Aftenblad i januar 1910 om «Jærens huleboere – Moderne vildmansliv».

Disse bostedene var ennå i bruk en to-tre steder kunne han fortelle, men bruken skal for det meste ha opphørt rundt 1870. Her en beskrivelse hentet fra Aftenbladet:

«Jordhaalet var, som navnet antyder en bolig, som var mere eller mindre underjordisk eller opført af jord, og de var i stilen ens, enten de paa slet mark var forsenkede i jorden som en almindelig kjælder, eller be byggedes ved siden af en stor sten, saa at den udgjorde den ene væg og torv de andre; eller ogsaa om de var gravet ind i en brat bakke-skraaning, hvilket ansaaes for det bedste. Naar der byggedes paa sidstnævnte maade, skares der en firkantet grube ind i en bakkes helst sydlige eller vestlige side, saa dybt ind at selve bakken dannede grubens tre vægge. Den fjerde, hvori dør og lysaabning anbragtes, opførtes af kampesten dekket paa udsiden af torv. De løse grusvægge blev panelet paa indsiden med torv eller sten og overklinet med ler.»

Lars skriver også om bruk av gravhauger til boliger. På Vere på Lista ble en slik potetkjeller laget i en jernaldergravhaug, den er synlig ennå.

Bruk av potetkjeller husker jeg ennå hjemme hos bestefar på Dønna på 80-tallet, den bruken er nå også omtrent borte.

Lars avslutter den første av to deler om «Jærhobbitene» med at disse boligene burde ivaretas for ettertiden, det tror jeg ikke skjedde.

Kanskje det står et slikt bolighull igjen der nede? Bodde folk i jordhuler som på Jæren, også andre steder i Norge?

Om forfatteren

Terje Solbakk

Terje Solbakk

Terje Solbakk er stipendiat ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU i Trondheim siden januar 2015 og er tilknyttet forskningssentret ARCEx.

Han jobber med seismisk tolkning og modellering på reservoarer hvor kjemisk forvitring bidrar til porøsitet og permeabilitet, type karstifisering og dypvitring.

 

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd120310s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: