Tirsdag 17.10.2017 - Uke 42

logo

Om å ta samfunnsoppdraget på alvor

tirsdag, 14 juni 2016

Halfdan Carstens

Geologene må engasjere seg mer i samfunnsdebatten og formidle kunnskapen de besitter, skriver Halfdan Carstens.

530x352 Solceller i TysklandHar fossil energi en fremtid? Er det bare fornybar energi som gjelder? Kan geologer bidra i den pågående debatten om hvordan fremtiden ser ut? Foto: Halfdan Carstens

De var usedvanlig dyktige forskere. De har skrevet sitt navn inn i norsk geologi med gullpenn.

Vi snakker om Baltazar M. Keilhau, Theodor Kjerulf, Tellef Dahll, Waldemar Brøgger, Amund Helland, John H.L. Vogt, Victor Goldschmidt (tilfeldig rekkefølge).

Siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var norsk geologis gullalder. Gjennom 5 portretter (så langt) har Arne Bjørlykke minnet oss om dette.

Det som slår oss er den enorme kapasiteten disse forskerne hadde. De kunne vise til en imponerende rekke med vitenskapelige publikasjoner.

Mange av dem beveget seg imidlertid langt utenfor fagets grenser. De var samfunnsengasjerte, interesserte seg for politikk og deltok i offentlige debatter. Noen havnet sågar på Stortinget. De viste en helt annen bredde enn det de aller fleste forskere, herunder geologer, viser i dag.

De aller, aller fleste har i dag nesen dypt gravd ned i vitenskapelige problemstillinger. Samfunnsdebatten ender når lunsjtiden er over, eller den begynner når pensjonsalderen nærmer seg.

Jo da, samfunnet har forandret seg, men å formidle kunnskap er fortsatt meget viktig hvis politikerne skal ta avgjørelser som er til det beste for samfunnet.

Den kunnskapen kan formidles på mange måter, og å starte nye diskusjoner i media, samt delta i debatter initiert av andre, er én måte å nå ut på. Av og til blir slike diskusjoner riksdekkende.

Vi har sett tilløp, og noen få professorer har blitt akseptert av noen utvalgte aviser og tidsskrifter, men fra det industrielle miljøet (oljeindustrien, mineralindustrien) er det taust – veldig taust.

To temaer hvor geofagene har noe å bidra med trekkes her frem:

Det snakkes mer og mer om fornybar energi, og at de fossile energibærerne er på vei ut til fordel for sol og vind. Er det riktig?  Skal vi tro «de grønne» er svaret «ja».

Vi savner at eksperter fra både akademia og industrien kommer med fakta og kunnskap. At de nyanserer bildet og starter en diskusjon om det er en fremtid for produksjon av olje og gass fra norsk sokkel.

Samfunnet styres som om «klimateorien» er en sannhet, og det til tross for at selv IPCC ikke er skråsikker.

Her kunne geologer med kunnskap om eldre tiders klima (paleoklima) bidratt med å fortelle at klimaet har vært både kaldere og varmere på mange skalaer, at klimateorien kun er en teori, og at ikke alle teorier viser seg å tåle tidens tann.

Publikum og politikere må basere sine meninger på kunnskap. Geologene må – også i dag – ta samfunnsansvar.

Om forfatteren

Halfdan Carstens

Halfdan Carstens

Halfdan Carstens er redaktør for det populærfaglige tidskriftet GEO og nettstedet geo365.no.

E-post: halfdan@geo365.no

Kommentarer (5)

  • Sivert Sæterbø

    Sivert Sæterbø

    14 June 2016 at 12:13 |
    Ikke bare geologer, også arkeologer burde ha deltatt langt mer i samfunnsdebatten. Geologene, som de eneste, sitter på kunnskap om klimaet lengst bakover i tid, og kan til og med fortelle om klimaet lokalt ganske langt bakover i tid. Her kommer også påvirkning av naturfenomen som vulkaner mm inn. De siste ti tusen årene, men også mye lenger bakover i tid, kan geologene suppleres med kunnskap om historisk klima fra arkeologene, som også graver opp informasjon om klimaet bakover i historien.

    Første gangen jeg leste om effekten av El Nino, var det fra arkeologer som hadde foretatt store utgravninger i Peru og Andes. Her leste jeg også en gjennomgang av klimeet i området mange tuser år bakover i tid og at El Nino må ha kommet og gått opp gjennom historien.

    Fra Kina har jeg lest bøker om kombinasjonsarbeid mellom geologer og arkeologer som munner ut i en historisk opptegning av styrken på monsunen flere titusen år bakover i tid.

    Og sist men ikke minst, her i Norge har arkeologer og geologer arbeidet sammen, spesielt langs kysten i mer enn et helt århundre får å avlese klimaet i detalj bakover i tusener av år.

    Så ja, trur disse har en høne å plukke med dagens hysteriske klimadebatt som er bygd på politikk mer enn sannheter fra reell forskning.

    Når dagens selvoppnevnte politiske klimaforskere "forsker" blir resultatet alltid at utviklingen frem til i dag har skjedd bare en gang og akselererer. Og at snart alt menneskene foretar seg på vår kjære klode er et skritt nærmere livets undergang.

    Denne vranglæren har nå også kommet inn i alle lærebøker og prentes inn i barn fra barnehagealder, oppover i barneskolen og videre inn i ungdomsskolen, videregående og inn i høyere utdannelse.

    Hva gjelder fornybar energi florerer det med politisk manipulerende og falske tall. Går man litt grundigere inn saken finner man i grove trekk ut at andelen fornybar energi i verden totalt i dag ikke er noe særlig høyere enn i 1970. Eneste forskjellen er at andelen vannkraft ikke har økt så mye slik at en større andel kommer fra matvarer, vind og solceller. Felles for alle disse er at uten fossil energi kan ikke maten (soya, sukkerrør mm) produseres og omgjøres til energi. Det kan heller ikke produseres, fraktes og monteres vindmøller og solceller uten omfattende bruk av fossile energikilder.

    Etter mitt syn finnes det ikke noe "grønt skifte" med den definisjonen vi kjenner i dag og ikke inn i den fremtiden jeg ser.

    Det jeg derimot ser er en utvikling innen fossil energi som blir raskt grønnere og grønnere år for år. Jeg ser også at verden har mer enn nok fossil energi frem til at noe bedre en dag dukker opp.

    Svar

  • Kikki Helga Flesche Kleiven

    Kikki Helga Flesche Kleiven

    15 June 2016 at 11:35 |
    Fint at geoforskning.no etterlyser at geologene blir enda bedre til å ta sitt samfunnsoppdrag mer alvorlig mht formidling. Men i norsk tradisjon er det få som har formidlet mer om fortidsklima enn oss paleoklimatolog-geologer ved f.eks UiB: Jan Mangerud, John Inge Svendsen, Stein Erik Lauritzen, Eystein Jansen, Atle Nesje, Jostein Bakke, undertegnede, Hans Petter Sejrup, Kerim Nisancioglu (og gode kollegaer på Uni Research) mm mm. Fra TV, til radio, aviser, blogger, kronikker, bøker, foredrag og MOOCS. Vi er der hele tiden, vi er kjent, forskningsbaserte, internasjonale og rådyktige Synd ikke redaktøren til geoforskning.no "har fatt dette med seg" I Paleoklima ligger Norge langt foran, både mht forskning og formidling og er sitt samfunnsoppdrag bevisst, hver dag!

    Svar

  • Wim Lekens

    Wim Lekens

    15 June 2016 at 19:59 |
    Halfdan mener du virkelig at geologene som jobber i fornybar nå skal nyansere og redde ømdømme til faget etter du har pisket opp stemningen i årevis? Jeg tar deg alvorlig når jeg ser bilde av deg foran din egen elbil og solcelleanlegg på taket ditt.

    Svar

  • Kari-Lise Rørvik

    Kari-Lise Rørvik

    16 June 2016 at 11:57 |
    Carstens skriver at geologene må ta samfunnsoppdraget på alvor, flott. MEN han skriver tilslutt:
    «Samfunnet styres som om «klimateorien» er en sannhet, og det til tross for at selv IPCC ikke er skråsikker.
    Her kunne geologer med kunnskap om eldre tiders klima (paleoklima) bidratt med å fortelle at klimaet har vært både kaldere og varmere på mange skalaer, at klimateorien kun er en teori, og at ikke alle teorier viser seg å tåle tidens tann.»

    Kanskje geologene med denne kunnskapen skal overlate akkurat dette samfunnsoppdraget til klimaforskerne?

    Svar

  • Geir Aaslid

    Geir Aaslid

    19 July 2016 at 20:59 |
    Hvor er denne "klimateorien" formulert på en så eksakt måte at den kan falsifiseres ved observasjoner i naturen?

    Igrunnen er ikke dette en sak bare for geologene, dette angår alle, av mange grunner. Og flere grupper, som fysikere har som kjent allerede sagt klart ifra.
    https://arxiv.org/pdf/0707.1161.pdf

    Meg bekjent svirrer "dette" rundt som en serie ekstraordinære påstander om CO2, uten at vi etter over 30 års klimaforskning har fått noen som helst bekreftelse på at det er hold i påstandene. Det er dermed lite dekkende å tale om en teori, da det ligner mer på et dogme, med de assosiasjoner til religion som følger med.

    Samtidig ignoreres både sola og fotosyntesen, og av en eller annen grunn vil ikke CO2-debattantene ta utgangspunkt i det vesentligste: hva er det optimale nivået for atmosfærisk CO2?

    FNs klimapanel stadfestet før 1995 at man trengte flere tiår med varmende trend og minst like mye økning i temperatur som i de foregående 50 år.

    Imidlertid stanset all signifikant global oppvarming få år senere, samtidig som våre CO2-utslipp fortsatte å øke. Naturen selv har altså falsifisert CO2-dogmet.

    Den kjølende perioden etter den første varmeperioden i forrige århundre (The Grand Hiatus 1940-75) er nok en falsifikasjon.

    Vet vi ikke nok i dag til at alle akademikere burde komme seg på banen før vitenskapen får banesår? Når klimasaken om få år kollapser, så kommer politikerne til å peke på akademikerne når skyld skal fordeles.

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

41


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: