Søndag 24.3.2019 - Uke 12
logo   128 000 besøkende i 2018

Svart og grønn olje

torsdag, 15 januar 2015

Svein Eggen

Kan merking av olje og gass som har blitt «CO2-håndtert» gi industrien incentiv for å utvikle og ta i bruk CCS-teknologi, spør Svein Eggen.

530x397 barrelIllustrasjon: Wikimedia Commons

Diskusjonen rundt «karbonboblen» går videre ute i verden.

I en nylig publisert artikkel i Nature1 legges det frem forskningsresultater som analyserer de geopolitiske konsekvensene av problematikk rundt «ikke brennbar olje» i et tograders scenario.

Ulike regnestykker fra blant andre FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået viser at verdens karbonbudsjett innen et tograders scenario er ca. 1 000 milliarder tonn (Gt). Av dette har vi brukt opp (brent) ca. to tredjedeler.

De samlede påviste ressurser vil ifølge denne siste artikkelen kunne gi nær 3 000 Gt med utslipp.

Det store spørsmålet er hvem (selskaper, regioner etc.) som vil sitte igjen med svarteper dersom dette skulle slå inn over oss for alvor?

De fleste store oljeselskaper har i løpet av det siste året iherdig forsøkt å renvaske seg i forhold til denne trusselen ved å vise til at deres eksponering er liten.

Forskerne bak den aktuelle artikkelen analyserer denne problemstillingen i mer detalj - selvsagt med utgangspunkt i en rekke forutsetninger og antagelser som jeg ikke skal komme inn på her.

Kortversjonen av deres analyse er at «ikke brennbar-andelen», for olje vil være 35 prosent, gass 52 prosent og kull 88 prosent dersom vi ser verden under ett.

Det er imidlertid store geografiske variasjoner: For olje viser analysen dårligst utnyttelse av oljesand og arktiske ressurser, og best utnyttelse for de områder der man er nær markedene (som USA og til dels Europa). 

For gass blir i snitt 52 prosent «ikke brennbar», men for Europa og USA er andelen under 10 prosent. Den store taperen i alle regioner er kull.   

For Norge kan det da ved første øyekast se ut som om vi (igjen) kommer brukbart ut av dette siden olje og gass har høy utnyttelsesgrad i Europa og at det er kull som blør mest.  

Paradoksalt nok viser også analysen deres at gass kommer dårligere ut i Europa med karbonhåndtering (CCS) enn uten. Dette formodentlig fordi CCS i modellen favoriserer kull fremfor gass.  

For oljeindustrien (og dermed Norge) bør imidlertid det globale perspektivet som artikkelen trekker opp være et alvorlig varsku dersom man ser ressursutnyttelsen globalt og tar inn over seg at selskapenes verdi mye avhenger av forventninger om fremtidig produksjon.

En ytterligere dårlig nyhet er at CCS ikke later til å ha vesentlig innflytelse på resultatet. Dette fordi man stadig utsetter implementering og følgelig ikke kommer inn på en lærekurve som bringer ned kostnadene.

Antagelsen om at CCS er viktig for petroleumsbransjen er således kun gyldig dersom man gjør alvor av å akselerere implementering både i tid og omfang.

«Svart» og «grønn» olje

Forhenværende vice president i Hess International, Rex Gaisford, lanserer i en nylig publisert artikkel og nettsted2,3 en tenkning for å gjøre salg av olje /gass mer robust under et strengt klimaregime.

Hans forslag innebærer å sette en «grønn» eller «svart» merkelapp på olje og gass avhengig av om den selges som «CO2-håndtert» eller ikke.

Grønn olje innebærer at selger har fanget og lagret CO2 tilsvarende den mengden som vil slippes ut når oljen forbrennes.  

Slik olje kan selges fritt uavhengig av utslippskrav og CO2-regimer fordi CO2-utslippet er tatt vare på av selger gjennom andre tiltak.

Salg av svart olje vil derimot være begrenset av utslippstak i det enkelte land/region. I motsetning til dagens kvotehandelsystemer (som ETS), så legger dette systemet ansvaret på selger av oljen eller gassen og ikke på utslipper.   

Prisen for grønn olje vil styres av markedet. Systemet åpner for olje med ulike grader av grønt merke.

Rasjonalet for et slikt system er først og fremst at kvotesystemer er kompliserte og vanskelige å gjøre effektive - noe blant annet EU har innsett.  

Det andre er at oljeselskaper og land som eksporterer olje og gass teoretisk vil ha en mulighet for å fortsette sin business og selge energien i olje og gass i konkurranse med andre karbonfrie energiløsninger.  

Og til slutt – legger man kravet på selger så vil de ha et sterkt incentiv for å utvikle den teknologi som skal til for å dekarbonisere fossil energi.

Verden trenger tross alt den energien som fossil energi kan tilby, men den trenger ikke avfallsproduktet fra forbrenningen.

Andre har tidligere foreslått det samme under overskriften «upstream obligation» - det vil si at det er produsent og ikke forbruker som må ta kostnaden med dekarbonisering.  

Det hevdes at det ikke blir noe skikk på dekarboniseringsteknologi som CCS før petroleumsindustrien selv tar tak i det.

Uansett – karbonbobleproblematikken går ikke over – debatten blir bare mer høylytt og mer kritisk jo lenger tiden går og man stadig får mindre igjen av karbonbudsjettet.   


(1)    http://www.nature.com/articles/nature14016.epdf?referrer_access_token=N__orynui3_JUPzmjIn8a9RgN0jAjWel9jnR3ZoTv0MEzzy4wDRQte5fViQxiPJjJIfgcjxiQpfQtqwAkMQY0LnLBa6mRE0tBZ6FPCLsgrC0RvP1ozwOiqTbw9VMH_HO
(2)    http://b59d35675b007f59b1d7-0196d366fe21fa4c957de1aaf4b3fb16.r82.cf1.rackcdn.com/CCJ42webksl76s.pdf
(3)    http://www.redhydrocarbon.com/

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd042011s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: