The demise of oil

Avviket mellom oljeindustriens prognoser og fremvoksende trender innen fremtidig oljeetterspørsel er betydelig. Hvor mye olje trenger egentlig verden i 2040, spør Svein Eggen.

Global etterspørsel etter olje i fat per dag. Illustrasjon: Bloomberg

Bloomberg trekker i en artikkel den 31. mai frem noen scenarier for oljeindustrien som sikkert er diskutable, men som definitivt bør vies noe ettertanke.

Det grunnleggende problemet de peker på er det misforhold som eksisterer mellom de prognoser som oljeindustrien og Det internasjonale energibyrået (IEA) baserer seg på, og det som ligger mer eller mindre implisitt i de trender vi ser innen omlegging av energiområdet.

IEA har i en årrekke vist at de ikke er i stand til å fange opp slike signaler fullt ut og har systematisk undervurdert veksten i fornybar energi, spesielt solenergi.

Oljeindustrien (OPEC, Exxon og BP) på sin side ser for seg en jevn vekst i forbruket av olje frem mot 2040, mer som en ekstrapolering av den utvikling vi har sett hittil. IEA er litt mer forsiktig i sine vekstprognoser, men tror allikevel på en jevn vekst.

Forfatteren av artikkelen peker på at prognosemakere sjeldent er i stand til å fange opp effekten av «kvantesprang» i teknologi.

Vi er selv vitne til dette, blant annet i det tilnærmet eksponentielle fallet i kostnader som gjør at solenergi i dag kan konkurrere med kullkraft på pris. Forfatteren peker på noen trender som vil kunne påvirke etterspørselen, i verste (beste?) fall som vist på figuren øverst. 

Den første trenden er effektivisering.

Myndigheter er opptatt av miljø og klima og skyver spesielt transportsektoren mot lavere forbruk og utslipp. Den viktigste driveren for dette er utslipp av partikler som sot og NOx som gjør luften farlig å puste inn.

Utslippsjuks med dieselmotorer bidrar til at slike endringer får ytterligere legitimitet og skyter fart. Energieffektivisering drives for øvrig av ren lønnsomhet, og er det samme som får oss til å kjøpe biler med lavt drivstofforbruk. Teknologisprang gjør at både biler, fly og båter kan ta ut store forbedringer.

Dette kan gi store kutt i etterspørsel etter olje. Endringene i transportsektoren er kanskje de som har størst betydning for oljeetterspørselen, det er tross alt dit 60 prosent av all oljen går.

Den andre trenden er elektrifisering.

Elbiler vokser ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Alle bilmerker har snart et elbiltilbud og rekkevidden økes jevnt og trutt slik at det snart ikke er noen argumenter for å kjøre bensin- og dieselbiler.

Elbil er dessuten blitt «coolt» og vil på sikt bli billigere både i innkjøp og drift enn fossilbiler. BPs sjefsøkonom antyder en 400 ganger økning i antall elbiler innen 2035. Dette utgjør et fretrekk i oljeetterspørselen tilsvarende 5,2 millioner fat per dag. Her er det land som Kina og India som leder an.

Den neste trenden er «fuel switching», det vil si overgang fra olje til gass, hydrogen, biodrivstoff, men også å erstatte fossilbaserte materialer (som plast) med biobaserte.

I ytterste konsekvens kan dette gi besparelser på opp mot 13 millioner fat olje per dag i 2040.

Legger man alt dette sammen, trenger vi ikke mye olje i 2040.

Det viktigste her er ikke om den ene prognosen er mer riktig enn den andre, men avviket mellom dem.

Dette avviket får meg til å minnes den erfaring som professor Utterback ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har formulert, omtrent som følger: «ingen bransjer eller næringer har vært i stand til å forutsi sin egen undergang».