Onsdag 24.5.2017 - Uke 21

logo

Samarbeidspartnere

Henrik Rye, seniorforsker i SINTEF, holdt foredrag under sjødeponiseminaret 25. april. Tittelen på foredraget hans var "Bruk av sjø - SINTEF sitt bidrag".

henrik rye small

SINTEF arbeider for utvikling av "teknologi for et bedre samfunn". Dette inkluderer også utvikling av matematiske modeller som kan simulere oppførselen av utslipp til resipienter som fjorder og kystfarvann. I det følgende er kort redegjort for matematiske modeller som kan komme bergverksbransjen til gode.

Offshore erfaringer
Innlegget legger mest vekt på problemstillinger knyttet til etablering av sjødeponi og hvordan planlegging/utredning av dette kan forbedres ved bruk av ny teknologi.

Dette er et tema som kanskje blir oppfattet som det største ”miljøproblemet” i fjorder i de senere år knyttet til utvinning av mineraler. Her er Norge kanskje i en særstilling, da mye teknologiutvikling har skjedd i forbindelse med vår offshore virksomhet (som også er en form for ”gruve virksomhet”, bare at det som ”utvinnes” er i flytende form i stedet for i fast form) som kan komme landvirksomheten til gode.

Denne muligheten har vært lite betraktet inntil nå. Det tenkes her spesielt på utvikling av programvare for simulering av utslipp og spredning/deponering i resipient (dannelse av slamskyer), samt muligheten for å ta i bruk bedre testmetoder (som brukes offshore) for å karakterisere kjemikalienes miljøegenskaper.

Sjødeponi
Dette er den problemstilling som i dag får størst oppmerksomhet i media. En faktor som kan virke avklarende på en slik debatt er bedre kunnskap om de faktiske forhold.

Det dreier seg her om spesifikasjoner av både kjemikaliemengder og avgangsmasser som slippes ut, testing av miljøegenskapene til de kjemikalier som benyttes, en tilstrekkelig god beskrivelse av skjebnen til utslippet i sjøresipienten samt mulig påvirkning på marint liv (eller andre ressurser/interesser i aktuelt område).

Dersom denne kunnskap er mangelfull vil debattene (og ikke minst påstandene) lett kunne bestå inntil en avklaring foreligger. Det blir derfor viktig å fremskaffe denne informasjonen.

DREAM modellen
DREAM modellen brukes i dag offshore for beregning av spredning og deponering av kaks/slam fra boring.  Modellen er såpass generell at den har også et potensiale for å forbedre beskrivelsen av mulige miljøkonsekvenser av utslipp til sjø for bergverksindustrien.
 
Spørsmål som DREAM modellen kan belyse eller beskrive er:

  • Nærsone karakterisering. Innhold av partikkelmasse, partikkelfordeling. Innhold av kjemikalier, ferskvann og sjøvann. Utslippsmåte. Dannelse av undervanns plume.
  • Testing av kjemikalier. Kjemikaliene som benyttes testes for deres miljø egenskaper (giftighet, biodegraderbarhet og bioakkumulerbarhet). Testene er ganske omfattende og benyttes for kjemikalier som slippes ut til sjø offshore. DREAM modellen nyttiggjør seg all denne informasjonen.
  • Deponering på sjøbunnen. Utslippet er tungt, og synker ned på sjøbunnen umiddelbart (nærsone blanding).  Oppfylling av bassenger.
  • Spredning i vannkolonnen i fjernsonen (partikkelskyer). Den mer finpartikulære andelen av avgangen kan under visse forhold spres i vannkolonnen, avhengig av utslippsforhold (nærsone), strøm og lagdeling i resipienten, partiklenes flokkuleringsegenskaper og mulige virkninger av kjemikaliene. Disse forhold kan bli modellert.
  • Potensielle effekter på miljø. Kjemikalienes skjebne i resipienten: Vil kjemikaliene spres i sjøen (vannløselige) eller vil de følge partiklene (oljeløselige eller overflateaktive)? Mulige miljøeffekter av kjemikaliene.

Illustrasjon av DREAM modellen er gitt på figuren under. Modellen simulerer utslippets forløp i 3 dimensjoner og tid.

530x350 dreamEksempel på DREAM modellens brukergrensesnitt og resultater.

Foredrag i power point

Les også: Forskernes syn på sjødeponi

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: