Onsdag 19.9.2018 - Uke 38
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Tidligere leder i NGU Morten Smelror framholder mer kartlegging til lands og til vanns, forskning og økt internasjonalt engasjement som merkesaker. Som engasjert formidler har han satt det grønne skiftet på dagsordenen og understreket betydningen av mineralleting – og utvinning.


530x353 Smelror inneSmelror x 2: Alle NGU-ledere blir honorert med et selvportrett på veggen ved NGU. Men ikke alle har et bilde av seg selv som ung gutt. Smelror fikk bildet i gave fra de ansatte på NGU da han fylte 50 år. Foto: Ronny Setså

Etter 12 år i lederstolen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), trådte Morten Smelror av 1. august. I juni ble det klart at May Britt Myhr overtar som administrerende direktør ved den 160 år gamle institusjonen på Lade i Trondheim.

Smelror, som nylig fylte 60 år, ser frem til å gå inn i en senior forskerstilling ved samme arbeidsplass.

- Stillingen starter med et sabbatsår - en forskerpermisjon - der jeg kan jobbe rent faglig. Det er mange prosjekter jeg ser frem til å ta del i, forteller han.

Direktøren ramser opp; Borekjerner fra Andøya, et mulig meteorittkrater i Barentshavet, gamle feltdata fra Svalbard, berggrunnsgeologisk kartlegging og ett eller to bokprosjekter.

- Bokprosjektet vi har kommet lengst på vei med, er en kommende utgivelse som heter Nordland blir til. Her er jeg involvert i å registrere og beskrive mange av om lag 700 registrerte geologiske lokaliteter i Nordland, samt å bidra med flere kapitler til boka. Tanken er at vi senere også skal få til det samme for Trøndelag.

Men til tross for å ha vært administrerende direktør siden 2006, har den blide trønderen hele tiden vært en aktiv forsker.

- Noen går på ski, noen surfer, og noen ser på fjernsynet. Jeg bruker mye av min fritid på forskning, og har i snitt tatt del i ca. tre vitenskapelige publikasjoner per år.

Morten Smelror er opprinnelig paleontolog, og biostratigrafi – læren om hvordan lagrekker kan tolkes og dateres ved hjelp av mikrofossiler - er én av hans faglige interesser. Men direktørens ekspertise omfavner også regionalgeologi, avsetningshistorie, geokjemi, paleoklima og kildebergartsstudier.

Brakte frem det grønne skiftet

Smelrors CV mer enn antyder at han ikke bare er en engasjert forsker, men også en aktiv formidler.

- Foruten at formidling er samfunnsmessig viktig, er det også viktig for meg personlig. Det å forske og å skrive om forskning får meg til å reflektere, og det holder meg våken og oppdatert. Skriving er en viktig læringsprosess.

NGU-lederen har over 50 populærvitenskapelige artikler under beltet, i tillegg til tre populærvitenskapelige bøker, og om lag 80 kronikker, debattinnlegg og blogginnlegg (hvorav 27 på geoforskning.no).

Og innsatsen for å formidle geofaglig forskning og kunnskap til omverdenen har gitt håndfaste resultater. Det var for eksempel en kronikk i Adresseavisen i 2016 som fikk NHO til å løfte frem det grønne skiftet som tema på sin årskonferanse det påfølgende året.

- Det grønne skiftet er et viktig tema for meg, og det er av stor betydning for Norge fordi vi har mineralressursene som en overgang til et grønnere samfunn – «den grønne steinalderen» - med fornybar energi er avhengig av, poengterer Smelror.

Vindmøller, solcellepaneler og elbiler krever alle mye mer av visse metaller enn et fossildrevet samfunn. Av de relevante mineralressursene har Norge blant annet kobber, grafitt, silisium og sjeldne jordartselementer.

- Men skal vi være med i dette voksende markedet, må vi innse at toget går nå. Derfor var det svært ille at kartleggingsprogrammene i landet vårt ble lagt ned før jobben var ferdigstilt.

Nedlegging og kreative løsninger

Programmene Smelror viser til er MINN (Mineralressurser i Nord-Norge) og MINS (Mineralressurser i Sør-Norge). Gjennom disse programmene ble det gjort geofysiske målinger av store landområder, hvorav enkelte ble oppfulgt med geologisk kartlegging i felt i årene 2011-2015. I tillegg ble det utført en omfattende geokjemisk kartlegging.

Høsten 2015 kuttet Regjeringen i bevilgningene til mineralletingsprogrammene, og konsekvensen ble at innsamlingen av geofysiske og geokjemiske data mer eller mindre stoppet opp, og kartleggingen gikk over på sparebluss.

Ifølge Smelror har avslutningen av programmene hatt to uheldige konsekvenser. For det første vil videre kartlegging av mineralressurser i landet vårt gå betydelig saktere med færre potensielle nye funn i årene som kommer.

For det andre sender det et signal til omverdenen: Norge er ikke et land som ønsker mer mineralindustri. Dette slo tydelig ut i Fraser-instituttets årlige rapporter over hvor attraktive ulike land er for gruveindustrien.

- Etableringen av MINN- og MINS-programmene løftet oss opp på Fraser-rangeringene, men etter nedskjæringene har vi igjen falt betydelig. Vi får ikke investorer til å se mot Norge med slike usikkerheter, da investerer de heller i andre land.

Men flere kloke hoder i NGU har på kreativt vis klart å delvis opprettholde kartleggingsaktivitetene til tross for kutt i bevilgningene.

- Vi jobber med flere forskningsprosjekter der vi tar vi bruk geofysiske målinger. Ett eksempel er kartlegging av dypforvitring, der vi har med flere partnere som tar en del av regningen, deriblant oljeselskaper og Nye Veier AS. Pengene de har tilført har blant annet blitt benyttet til å fly over landet vårt med geofysiske måleinstrumenter, og slik har vi klart å sikre en del av kartleggingen, smiler Morten Smelror.

530x332 dypforvitringKartlegging av dypforvitring har bidratt til nye geofysiske målinger etter at mineralkartleggingsprogrammene mistet bevilgningen. På bildet ser vi forvitret grunnfjell ved Bømlo i Hordaland. Foto: Fredin et al., 2017

En korpulent trønder

Mosambik. 2006. Smelror minnes feltarbeidet på de varme slettene og åsene som tilhører Rovuma-bassenget godt. Geologisk kartlegging av et prospektivt område med hensyn på gassforekomster. Et prosjekt i samarbeid med Verdensbanken og Nordisk utviklingsfond.

- Mosambik er dessverre et krigsherjet område, og når vi kom til nye landsbyer, opplevde vi ofte at lokalbefolkningen var redde. Men når kontakten først var etablert, var velkomsten god. Spesielt barna var nysgjerrige på oss og ikke minst digitalkameraet mitt, forteller Smelror.

- En noe komisk situasjon oppstod under en varm feltdag. Se for deg en litt korpulent og svett trønder som strever seg opp en skråning under en stekende sol. Barna i landsbyen fulgte nysgjerrige med på kartleggingen stilte seg opp foran meg og begynte å synge for meg. Kanskje for å motivere meg opp det siste stykket?

Direktøren setter pris på å ha hatt stillinger med mulighet for slike feltekskursjoner. De har gitt mange gode minner. Men det var også en annen årsak til at han nevnte Mosambik.

- Landet har de senere årene med kinesisk bistand fått på plass mye infrastruktur og har begynt å utnytte naturressursene på større skala i kjølvannet av mye geologisk kartlegging. De har satt i gang gruvevirksomhet på titan- og grafittressurser, og åpner nå et LNG-anlegg i Cabo Delgado-provinsen.

Smelror trekker en tydelig parallell til Norge. For også her til lands har vi slike ressurser i grunnen (Engebøfjellet og grafittforekomster i Nordland).

- Men mens de har fokus, momentum, og fortsetter sin kartlegging, har vi på vår side lagt ned våre kartleggingsprogram og veien fra forekomst til produksjon er lang og vrien. Det er et tankekors.

Økt marin kartlegging

Marin kartlegging har derimot vært i rivende positiv utvikling ved NGU de siste 10 - 15 årene. Mareano-programmet, som NGU tok initiativet til, har vært en ubetinget suksess.

I samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) har viktige deler av Barentshavet og Norskehavet har blitt godt kartlagt med hensyn til dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning.

Smelror framhever også det viktige arbeidet som er blitt gjort med å utvikle en serie marine grunnkart, tilpasset ulike formål og brukere.

- NGU har utviklet det som jeg vil karakterisere som verdens mest avanserte marine kart. Sammen med Kartverket og HI arbeider vi nå for å få på plass et nasjonalt kystkartleggingsprogram der metodene vi har utviklet og erfaringen vil høstet blir utnyttet til fulle. Kost-nytte analyser gjennomført i forbindelse med pilotprosjekt i Astafjordene og på Søre Sunnmøre viser at det er store gevinster å hente.

530x313 KanalerMAREANO har kartlagt store områder i Barentshavet og i Norskehavet. Dette har resultert i ny viten og spektakulære bilder av havbunnen. Illustrasjon: MAREANO

Klima, miljø og skredfarekartlegging

En av NGUs kjerneoppgaver er kartlegging av løsmasser, og institusjonen har en omfattende forskningsaktivitet innen klima og miljø.

Smelror peker på at ny teknologi og nye arbeidsmetoder har gjort arbeidet mer effektivt, ikke minst lasermålinger fra fly som visker bort vegetasjon fra landskapet og gir en mye bedre oversikt over et område enn det som tidligere har vært mulig ved kun flybilder og kartlegging på bakken.

Blant NGUs sentrale oppgaver inngår også kartlegging av skredfarlige områder på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

- NGU har vært blant pionerene til å bruke InSAR-data fra satellitter til å kartlegge innsynkninger på millimeternivå i norske byer, og til å bruke denne typen data til å overvåke skredfarlige områder. Her er vi i fremste rekke internasjonalt, fastslår Smelror.

Det er nå inngått en avtale mellom Norsk Romsenter (NRS), NVE og NGU om å bygge opp et kunnskapssenter for bruke av denne typen data ved NGU.

Aktivt internasjonalt

NGU har ifølge Smelror blitt stadig mer aktiv utenfor våre egne landegrenser, og har en lang rekke samarbeidspartnere i blant annet de geologiske undersøkelsene i Russland, Kina, USA, Ukraina, Sør-Korea, New Zealand og de nordiske landene.

- NGU har vært og er en aktiv partner innen EuroGeoSurvey, sammenslutningen de geologiske undersøkelsene i Europa. Ett eksempel på at vi har gjort oss synlige internasjonalt er gjennom prosjektet der vi koordinerte undersøkelser av den geokjemiske kvaliteten på landbruksjord over hele Europa.

Jordprøver fra Europas åkre ble analysert. Forskerne fant raskt ut at geokjemien innad i et åkerområde viste små geokjemiske variasjoner. Dermed kunne analysene gjøres basert på kun én prøve per 2 500 km2, og således kunne «hele Europa» analyseres basert på drøyt 2 000 prøver. Resultatene viste at landbruksjorda i Europa generelt er tilfredsstillende.

Igjen ble kreativiteten innad i organisasjonen synliggjort da NGU bestilte opp 1 785 flasker med vann fra ulike deler av kontinentet.

- Vi gjorde geokjemiske analyser av vannet fra 1 247 grunnvannsbrønner ved 884 lokaliteter rundt om i Europa. Disse ble analysert for 70 ulike grunnstoff og resultatene ble krysset med Europas berggrunns- og løsmassegeologi. Dette ga oss et mønster som forteller noe om grunnvannskvaliteten, påpeker Smelror.

NGU har også bygget et godt forhold til Russland og russiske institusjoner gjennom mange år. Et godt eksempel på det gode vitenskapelige forholdet vises i at Norges geologiske undersøkelse sitter på 3,7 kilometer med kjerneprøver hentet fra Kola-halvøya og Karelen.

Prosjektet var en del av International Continental Drilling Programme (ICDP)-programmet som hadde som formål å hente prøver fra tiden da Jorda fikk en oksygenrik atmosfære. Internasjonale forskningsteam arbeider fremdeles aktivt med nye studier av disse kjernene.

530x390 NGUW12030Populære russiske kjerneprøver: Morten Smelror (til venstre) diskuterer kjernenes innhold sammen med NASA-direktør Timothy Lyons (midten) og Tony Prave fra University of St. Andrews i Skottland. Foto: Aivo Lepland

NGU har også samarbeidet med Russland om å utvikle et felles geologisk atlas over Barentshavet, samt gjennom prosjektet Circum-Arctic, som har sammenstilt kart og databaser over bergrunnsgeologi, geofysiske potensialfeltdata, tektonisk utvikling og mineralressurser over hele Arktis.

- Arbeidet har til tider vært krevende, men det at vi ledet arbeidet med de geofysiske kartene og oversiktene over mineralressursene viser at vi har stor tillit blant de ulike partnerlandene, hevder Smelror.

Men det internasjonale samarbeidet som kanskje har vakt mest medieoppmerksomhet det siste året, er undersøkelsene av det som kan være verdens eldste liv i Canada. I dette arbeidet deltok NGU-forsker Tor Grenne, og i etterkant har forskningen blant annet ledet til omtale i Dagsrevyen og internasjonale medier, anerkjennelse av NASA og at tidsskriftet Nature denne høsten legger en konferanse til Trondheim.

LES OGSÅ: Lite funn ga uante konsekvenser

Hyller medarbeiderne

Morten Smelror har opplevd og utrettet mye som direktør i NGU. Men ingen kan beskylde familiefaren for ikke å ha beina godt plantet på jorda. For hans beste minne som leder er hverken de vitenskapelige bragdene, eller en av de mange reisene utenlands.

- Mine beste minner er hverdagene på NGU. Folkene som jobber her er dyktige, og de bidrar med positivitet og energi. Derfor er jeg glad for at det er her jeg skal fortsette å jobbe, avslutter Morten Smelror.

530x375 smelror ute2Etter 12 år som administrerende direktør skal Morten Smelror bli forsker på heltid ved NGU. Foto: Ronny Setså

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd091510s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: