Mandag 21.8.2017 - Uke 34

logo

Samarbeidspartnere

530x665 hf feltHaakon Fossen på Coloradoplatået hvor han benytter sine pedagogiske evner overfor studenter fra Universitetet i Bergen. Foto: Halfdan Carstens

Reykjavik, januar 2012. Storsalen på kulturhuset i hovedstaden er fullsatt av geovitere fra hele Norden.

- Haakon Fossen har bidratt betydelig til vitenskapen, fra grunnforskning til anvendbar forskning, fra mikroskopisk skala til platetektonikk, og fra evolusjonen av riftbassenger til dannelsen og nedbrytingen av fjellkjeder, kunne president for Islands geologiske forening, Torsteinn Sæmundsson fortelle forsamlingen, på vegne av juryen.

Så enkelt kan det sies. Men det ligger mer i begrunnelsen for hvorfor Haakon Fossen mottok den første nordiske geoviterprisen som noen gang har blitt delt ut. Foruten å være en produktiv forsker, med over 90 høyt siterte artikler i anerkjente tidsskrifter, er han også en særdeles dyktig formidler.

- Det ville vært trist om jeg skulle brenne inne med all kunnskapen jeg har opparbeidet. Det blir for meg litt meningsløst. Derfor prøver jeg å bidra til at alle kan få en positiv opplevelse av naturen generelt og  geologien spesielt, forklarer han.

Ung og engasjert

Skydekket ligger lavt over Bergen. Det regner tett. Haakon kikker ut av kontorvinduet sitt og opp mot fjellene som omringer byen. Han tenker tilbake på hovedfagsoppgaven sin da han kartla bergensbuene.

- Jeg satt på Realfagsbygget når det regnet, og dro ut med sykkelen når det var oppholdsvær. Det synes jeg er en effektiv måte å jobbe på, det å veksle mellom å samle data i felt, prosessere og forstå dem på kontoret, for så å dra ut og samle mer data.

Fossen var engasjert som student og hadde i løpet av studietiden flere sommerjobber, både innenfor petroleum og bergdrift. Den viktigste jobben mener han selv var sommerjobben hos Statoil.

- Jeg tolket Gullfaks før det ble satt i produksjon, forteller Fossen. Statoil ønsket en uavhengig tolkning ved siden av sin egen offisielle. Det var skikkelig gøy å være med i et slikt arbeid uten å ha noen videre erfaring fra oljeindustrien. Gullfaksfeltet har svært komplekse strukturer, så det ble både lærerikt og utfordrende.

Etter å ha levert hovedfagsoppgaven, tilbrakte Haakon noen måneder ved Universitetet i Oslo. Han jobbet som vitenskapelig assistent innen strukturgeologi for Torgeir Andersen. Så fikk han fast stilling hos Statoil sommeren 1986. Her fortsatte han å jobbe med bl.a. Gullfaksfeltet, samtidig som han skrev og publiserte tre artikler basert på hovedfagsoppgaven sin.

Den amerikanske drømmen

Bare ett par år senere ble det bestemt at Statoils leteavdeling i Bergen skulle legges ned. Haakon så sitt snitt til å forfølge drømmen han hadde båret på en stund, nemlig å ta en doktorgrad ved Universitetet i Minnesota i USA. Han fikk permisjon fra jobben i Statoil og søkte om tre års midler til doktorgraden hos Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd. Det ble innvilget.

- Noen måneder senere fant Statoil ut at de trengte flere geologer i Bergen likevel. Men da var det for sent, sier Haakon muntert. Det var hard rock geologi og mulighetenes land som gjaldt nå.

Doktorgraden omhandlet Den kaledonske fjellkjedens skyvedekker i Sør-Norge. Dermed foregikk feltarbeidet i Norge, mens resten av tiden ble tilbrakt i Minneapolis.

- Universitetet hadde et fantastisk forskningsmiljø som ingen universiteter her hjemme kunne matche. Både studentene og professorene var svært engasjerte i det de gjorde.

For noe av arbeidet Haakon og en medstudent i Minnesota gjorde på den tiden, fikk de i 2011, 20 år senere (!) en pris for; Outstanding Paper Award fra Geological Society of America (GEO 01/2012). Den prisvinnende artikkelen tok for seg matematisk modellering innen strukturgeologi, et område som fram til da hadde blitt lite belyst.

- Matematikk har alltid vært litt avskydd blant geologer flest, og sånn er det til en viss grad i dag også. Jeg likte i utgangspunktet heller ikke matematikk, men innså at det kunne ha stor nytteverdi innen strukturgeologisk modellering. Matematisk sett var det forholdsvis enkle ting vi publiserte, men folk har innsett at de artiklene var viktige bidrag, bemerker han.

Formidleren

Etter endt doktorgrad jobbet Haakon igjen i Statoil fram til 1996. Da ble det utlyst en stilling som konservator på Universitetsmuseet i Bergen. Han søkte, fikk den, og har beholdt den siden.

- Jeg ville tilbake til akademia, og i stillingen som konservator (med snarlig opprykk til professor) stod jeg fritt til å bidra til det jeg mente var viktig. Med Institutt for geovitenskap som hovedarbeidsmiljø og med en bi-forskerstilling ved CIPR (Centre for Integrated Petroleum Research) har jeg det bra. Her kan jeg jobbe både med forskning og formidling, og det passer meg utmerket, sier Fossen.

Haakon mener forskning og formidling går hånd i hånd. For å bli en god formidler, må en vite hva en snakker om. Formidlingen blir en pådriver for å gjøre bedre forskning, og samtidig er forskningen en drivkraft for å formidle.

Boka mindreFossen har så langt gitt ut to lærebøker; En introduksjonsbok i geologi på norsk, samt en strukturgeologisk lærebok sammen med Roy Gabrielsen på norsk og en på engelsk.

- Den engelske læreboken i strukturgeologi har blitt godt mottatt, spesielt i USA. Det er utrolig hyggelig at det en gjør blir satt pris på, særlig noe så tidkrevende som å skrive lærebøker.

Haakon Fossen står bak to lærebøker. Én av dem er Structural Geology, som har blitt spesielt godt mottatt i USA. Boken er fullspekket av gode illustrasjoner og figurer, som Fossen mener er svært viktig for å lære. Det finnes dessuten mye ekstramateriale til boka, blant annet læringsmoduler på nettet, arbeidsoppgaver og bilder fra felt.

Strukturgeologen står også bak en rekke læringsmoduler på nettet, der han har tatt for seg både grunnleggende geologi og strukturgeologi. Modulene er svært oversiktlige med gjennomarbeidede animasjoner, figurer og tekster. De burde dermed være til nytte både for studenter og for ”utlærte” geologer.

Visuell og allsidig

- Jeg mener det er viktig å gjøre læringsprosessen visuell. Animasjonene og figurene i modulene gjør det forhåpentligvis lettere for studentene å være med på prinsippene som ligger bak. Figurer og andre visuelle hjelpemidler er helt essensielt når jeg selv leser artikler og bøker.

Haakon påpeker at vi er utstyrt med mange sanser, og bør bruke flest mulig av dem for å lære. Synet er et undervurdert feltverktøy, mener han. Hakon Fossen bruker selv mange av sansene sine og kan med rette kalles et multitalent.

- Jeg har lært meg viktigheten av å tegne gode skisser i felt. Dette er også noe vi stresser på feltkursene. Vi registrerer så mye vi ellers ville gått glipp av, dessuten er det gøy å ta seg tid til å lage grundige skisser, poengterer han.

530x320 millcanyonHaakon Fossen er et multitalent. Hans kreativitetet og trang til å forstå har blant annet resultert i flotte akvareller, gjerne med et strukturgeologisk fokus. Fossen mener det er svært lærerikt å ta seg tid til å lage gode illustrasjoner av det en ser i naturen. Illustrasjon: Haakon Fossen

Haakon har utviklet en god evne for nettopp dette, og viser frem flotte og detaljerte tegninger og akvareller (!) fra tidligere feltturer.

Han spiller også piano. Og det er mange studenter og lærere som har hatt glede av dette under feltkurs og feltarbeid. Han presiserer at denne hobbyen ikke kan relateres til geologi. Men vi tror likevel at allsidigheten er en del av forklaringen på at han har fått Den store nordiske geologiprisen.

Lærer av naturen

Multikunsteren fanger inn skaperverket rett og slett ved å være ute i naturen. Med ski på beina, på sykkelen eller fotturer. Og han har alltid kameraet og en skisseblokk med seg, klar for å la seg forbløffe av det naturen har å tilby.

Fossen understreker at kontorer og auditorier aldri kan erstatte ”the real thing”, naturen. Han har vært en pådriver for at en gruppe bergensstudenter hver vår reiser til Coloradoplatået i USA for å gjøre feltarbeid (GEO 04/2011).

- Det er viktig at vi hele tiden veksler mellom feltarbeid og kontorarbeid. Jeg lærer alltid noe nytt når jeg reiser ut i felt, det er det ikke bare studentene som gjør. Å lære av naturen og av bergartene, det er halve poenget med å være geolog, framholder han.

- Fascinasjon for naturen er en viktig drivkraft for mitt virke som geolog, avslutter Haakon Fossen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: