Torsdag 29.6.2017 - Uke 26

logo

Samarbeidspartnere

Med sitt matematiske talent omfavnet han numerisk modellering anvendt på geotekniske problemstillinger. Med sin hang til frihet søker han mot geologien.


530x391 andresenLars Andresen, adm. direktør ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), skryter uhemmet av NGIs flotte laboratorium i Sognsveien, vis a vis Ullevål Stadion, i Oslo («Nytt laboratorium på NGI»). Om ikke det største, så er det – i følge ham – i alle fall det beste geotekniske laboratoriet i Europa. Jevn produksjon med diverse analyser på offshore-prøver, ut over rene forskningsoppdrag, gir volum, og er en viktig årsak til at det er mulig å holde høy kvalitet på laboratorietjenestene. Foto: Halfdan Carstens

Han er utdannet geotekniker fra NTNU (1992). Sivilingeniør ble han ved å ta diplom på beregning av hvordan bølgebelastninger gir sykliske endringer av poretrykket under betongplattformer.

- Det geologiske materialet med sine usikkerheter og variasjoner var mer fristende enn faste konstruksjoner, gir han som forklaring på hvorfor han som bygg-student valgte å spesialisere seg i geoteknikk.

Med doktorgrad fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (2002) kan geoteknikeren med full rett også kalle seg geolog. Og det gjør han gjerne. For selv med ekspertise innen numerisk modellering, er han tiltrukket av geologi. Han mener faget appellerer til frihet og kreativitet.

- Til daglig kaller jeg meg selv geotekniker. Men i godt lag liker jeg å si at jeg har en doktorgrad i geologi, smiler den fortsatt nok så ferske sjefen i én av norsk geoforsknings mange spydspisser. Det er lettere å komme i prat med folk med den inngangen.

Endringer på gang

Lars Andresen (43) tiltrådte som adm. direktør ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) for under ett år siden (1. januar 2012). Nå har han blitt varm i trøya, og han er i full gang med å fylle de store skoene etter den forrige direktøren (GEO 02/1998).

Endringene har også begynt å komme. Selv om han, i følge eget utsagn, langt fra planlegger noen revolusjon.

- Men jeg har selvfølgelig noen tanker om hva jeg vil gjøre annerledes.

I første omgang har ledergruppen blitt krympet. Tidligere var det elleve fagavdelinger som rapporterte til øverste leder. Nå er NGI delt inn i fire markedsområder: offshore energi, miljøteknologi, naturfarer, samt bygg, anlegg og samferdsel, hvorav offshore energi, med i underkant av 40 prosent av omsetningen, er størst.

- Mange forbinder marked med profitt og mindre med forskning og utvikling. Da glemmer man at også FoU har et marked, og at det er viktig for et forskningsinstitutt som skal levere anvendt FoU til norsk næringsliv, understreker Andresen, og forklarer samtidig hvorfor hverdagen hans inneholder mer enn geotekniske problemstillinger.

Markedsområder heter det altså nå. Fellesnevneren for fagkompetansen har imidlertid fortsatt forstavelsen «geo»: geologi, geoteknikk, geofysikk og geokjemi, men det moderne NGI har også et betydelig innslag av blant annet matematikere, fysikere og kybernetikere. Det er helt nødvendig i en verden som stadig blir mer kvantitativ.

- Vi har selvsagt beholdt den geologiske profilen. Men fra å være dominert av geoteknikere, har vi åpnet opp for fagfolk med annen akademisk bakgrunn enn i de klassiske geofagene.

Kultur for å være best

NGI ruver i det norske forskningslandskapet. Blant de teknisk-industrielle forskningsinstitusjonene er NGI, med mer enn 210 ansatte og 330 millioner i omsetning i fjor, det tredje største.

Størrelse alene er selvsagt ikke noe kvalitetskriterium. Derfor er Andresen raskt ute med å fortelle at NGIs ekspertise innen det største markedsområdet, offshore geoteknikk, var – og er – i verdensklasse. «Var», fordi NGI hadde en betydelig rolle når det gjaldt fundamentering av de kolossale betongplattformene på 1980- og 90-tallet, og «er», fordi det fortsatt bygges slike og andre sjøbunnsinstallasjoner, og NGI har fulgt med i timen. Innenfor flere andre av tjenestene er NGI også ledende internasjonalt.

- Det er helt nødvendig at vi setter oss høye mål og har et internasjonalt perspektiv på hele virksomheten. Og alle bidrar til at vi klarer dette. Nyansatte får høre det med en gang. Å være ledende skal være en del av vår kultur, fremholder Andresen.

Da hjelper det godt at NGI mottar årlig mellom 20 og 40 gjesteforskere og studenter fra utlandet. NGI har rykte på seg for å ligge i forskningsfronten, og det er mange som gjerne tar turen innom Oslo for en kortere eller lengre visitt.

- NGI har et godt omdømme, og vi har en sterk posisjon internasjonalt. Det er liten tvil om at vi er kjent i de viktigste universitets- og forskningsmiljøene verden rundt.

Andre foretrekker å bli lengre enn dager, uker og måneder. Siste opptelling viser at en tredel av de fast ansatte har internasjonal bakgrunn, og at 35 nasjonaliteter bidrar til å fremme norsk geoteknisk forskning fra hovedkontoret i Oslo.

- Vi ser på en slik internasjonal profil som svært nyttig for virksomheten. Med utdannelse og erfaring fra andre land gir utlendingene nyttige impulser som gjør at vi blir flinkere til å gjøre jobben vår. Vi får også kontakter i andre miljøer som kan gi innpass i nye markeder.

- Derfor har vi en åpen kultur for å ta i mot, konstaterer den unge sjefen.

En eksportandel på 30 prosent, med referanse til prosjekter der kunden plasserer ordren fra utlandet, viser med all tydelighet at NGI opptrer i et internasjonalt marked og tar fordel av sin multikulturelle stab. Og tar vi med kontrakter med internasjonale selskaper med kontor i Norge, er den internasjonale prosjektporteføljen enda høyere.

- Mye av det vi gjør er i internasjonal konkurranse, poengterer Andresen.

To kulturer

Geoteknikk. Ordet syder av mekanikk og matematikk. Det er kanskje derfor geoteknikerne kommer fra bygg-avdelingen på NTNU. Slik som NGI-sjefen.

Både hovedfagsoppgaven og doktorgradsoppgaven hadde sterke innslag av numerisk modellering. Eller bruk av «Finite Element Method» (FEM) som han selv foretrekker å si. «Beregningsorientert geoteknikk» blir den mer folkelige betegnelsen.

Med utdannelse og bakgrunn som ingeniør, men med et solid fotfeste i den geologiske leiren, har Andresen reflektert litt over forskjellene mellom geoteknikere og geologer.

- Geoteknikerne går rett på løsninger. For dem spiller det ingen rolle hva mineralogien er, så lenge de kjenner skjærstyrken.

- Ingeniørene ser på de mekaniske egenskapene, mens geologene er nysgjerrige ut over det, fremholder Andresen, og antyder dermed at de to forskjellige utdannelsesløpene gir en kulturforskjell.

Ved NGI finnes både ingeniører og geologer, og Andresen presiserer at integreringen mellom anvendt geologi og geoteknikk er noe som tilstrebes.

En samfunnsnyttig oppgave

- NGIs viktigste formål er å fremme geoteknisk kunnskap og kompetanse som det norske samfunnet kan anvende, forsikrer NGIs øverste sjef.

Dette går tilbake til stiftelsen av NGI for snart 60 år siden (1953). Å fremme geoteknisk forskning for norsk samfunnsliv ble betraktet som en hovedsak. Det gjelder altså fortsatt.

- NGI skal drive med forskning og utvikling innen geofag som både det offentlige og næringslivet kan dra nytte av.

- Det gjelder også utdanning, og derfor er NGI svært aktive med å initiere oppgaver, gi veiledning, støtte doktorgradsoppgaver og finansiere professor II-stillinger.

Denne holdningen betyr ikke at det er Staten som finansierer NGI. I mer enn 25 år har den private stiftelsen (privatisert i 1985) i all hovedsak vært avhengig av oppdragsforskning og rådgivning. En balanse mellom rådgivning og oppdragsforskning tilstrebes, og andelen er omtrent 50-50. Bare sju prosent av omsetningen vår kommer fra statsbudsjettet.

- Sju prosent høres lite ut, men de er likevel viktige. De gir oss muligheten til å initiere forskning og utvikling, samt ta litt mer risiko ved å satse på det vi selv mener det er fremtidig behov for.

Oppdragsforskning og rådgivning gir omtrent like mye i kassen. Men slike prosjekter lever på stramme budsjetter og gir ikke rom for grunnforskning. Derfor er det altså nødvendig med statlige bidrag for at NGI skal kunne leve opp til forventingene om å være en premissleverandør til det norske samfunnet.

Andresen trekker frem skredovervåkning som et eksempel. Alle kjenner til naturskadene som leirskred har forårsaket opp gjennom historien, og at de fortsatt kan skape store ulykker. Ny kunnskap og ny teknologi kan gi bedre kartlegging av skredsensitive områder, og gjennom de årlige basisbevilgningene kan NGI bruke slik innsikt til å utvikle nye metoder basert på ny kunnskap og ny teknologi. Når det gjelder for eksempel skred, kan resistivitetsmålinger, metodikk for stabilisering og nye beregningsmetoder være aktuelle tema for videreutvikling basert på basisbevilgningen.

- Resultatene fra slike prosjekter er offentlige. Forutsetningen for basisbevilgningen er at resultatene publiseres. På den måten kommer offentlige midler hele samfunnet til gode.

- Samspill med næringslivet og universiteter og høgskoler gjør også at staten får mye ut av de sju prosentene, fremholder Andresen.

Han er imidlertid skuffet over at det har vært en reell nedgang i basisbevilgningen de siste årene. Også statsbudsjettet for 2013 innebærer en ytterligere svekkelse av næringsrettet forskning.

Vil skape verdier

Noen forskere forblir forskere. Gjennom hele karrieren. Andre velger en ledelsesvei. Lars Andresen valgte det siste da muligheten dukket opp. 18 år tok det å komme til den skilleveien, fra han som fersk sivilingeniør flyttet til Oslo og fortsatte spesialiseringen i «beregningsorientert geoteknikk». I mellomtiden har han riktig nok vært avdelingsleder ved NGI («Computational Geomechanics»), men skrittet videre – til toppsjefstillingen – er likevel langt.

- Jeg har blitt tilbudt mange og varierte utfordringer gjennom min tid ved NGI, og tatt dem alle sammen, og derfor har jeg trivdes godt nede i organisasjonen.

En lederstilling fascinerte likevel den ambisiøse mannen. Andresen hadde gjennom lang tid opparbeidet en stolthet og et engasjement for bedriften som i en slik posisjon lettere kunne få utløp. Han følte veldig sterkt at han ville trives med å representere det NGI står for. Tunge utfordringer hadde han også blitt vant med. Uten å bli skremt.

- Det er viktig for meg å se at du kan skape verdier for NGI i en lederposisjon. Å få andre til å vokse er også noe jeg setter høyt.

Stillingen som adm. direktør i en internasjonal forskningsinstitusjon ble selvsagt utlyst nasjonalt så vel som internasjonalt. Det var derfor hard konkurranse om jobben.

- Det var en tillitserklæring å bli valgt.

Og ved å utnytte den posisjonen NGI allerede har blant de internasjonalt ledende skal han leve opp til tilliten ved å tilby enda bedre FoU for det norske samfunnet.

- Jeg vil noe med NGI, er den klare beskjeden direktøren gir.

God formutvikling

Det blir krevende å leve opp til slike valgspråk. Krevende er det også å ta merket i Birkebeineren hvert eneste år, samt gå styggfort i Vasaloppet. Men med oppvekst på Lillehammer skal vi kanskje ikke være overrasket over at den atletiske mannen (198 på strømpelesten) har ski og trening som hobby midt inne i en hektisk hverdag med jobb, kone og to tenåringer. Samt katt.

- Jeg har en målrettet innstilling til trening. Jeg prøver å få til fire-fem timer hver uke. Hele året.

Så når vi andre benker oss foran fjernsynsapparatet fredag kveld, ja da forsvinner direktøren gjerne inn i skogen eller opp på fjellet på et av sine mange fremkomstmidler. Løping, sykling, langrennsski og rulleski er midlene han bruker. Målet er å begeistres.

- En venn av meg har yrke "begeistringsjeger", og det låner jeg gjerne. Både på jobb og i fritid er målet å begeistres, det er ikke nok å trives.

På dagtid er han likevel mer opptatt av NGIs formutvikling. Og den er god.

- Vi har en flott arbeidsstokk. De er flinke, tar initiativ og har et enormt driv, skryter sjefen.

At det ikke er tomt skryt, viser tallene. Publiseringsstatistikken «er imponerende», og staben er sterkt etterspurt som foredragsholdere, både i Norge og utlandet.

- Vi opplever også høy etterspørsel etter tjenestene, så derfor er det grunn til å se lyst på de neste årene.

Det har selvsagt også sammenheng med at alle markedsområdene har gode utsikter. Oljesektoren opplever en ny vår etter mange nye funn, det er stort etterslep i samferdselssektoren, samfunnet har tydeliggjort et behov for å sikre seg mot naturfarer, og innen miljøsektoren rykker deponiproblematikken stadig høyere opp på agendaen.

- De fire markedsområdene gir også en viss risikospredning. Hvis oljeprisen for eksempel skulle falle, og aktivitetene her gå ned, så vil det bli satset mer på samferdsel.

Da gjenstår det bare å ha en kompetent stab med jevnt påfyll av skarpe hoder.

- Vi vil ha de beste fra både Norge og utlandet, og NGI er en attraktiv arbeidsplass, slår toppsjefen fast.

Med snart 20 års fartstid på samme arbeidsplass er Lars Andresen en levende bekreftelse på nettopp det.


Denne saken ble først publisert i GEO 08/12.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

25


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: