Onsdag 13.12.2017 - Uke 50

logo

Samarbeidspartnere

Som seismolog har Anders Dahle bevitnet globale hendelser som har fått bakken til å ryste. Som leder har han jobbet for innovasjon og fremdrift med stort hell.


530x391 dahle1Anders Dahle er leder for NORSAR. Foto: Ronny Setså

1962. Den kalde krigen. USA har oppdaget at Sovjetunionen bygger mellomdistanse-raketter på Cuba, kun 160 kilometer fra amerikansk jord. Rivaliseringen mellom Østblokken og Vestblokken dreide seg om terrorbalanse og et kappløp om å bygge opp flest og kraftigst atomvåpen.

1967. Anders Dahle er student ved Universitetet i Oslo og leser regelmessig om våpenkappløpet i avisene. Hans utdanning vil snart vise seg å bli svært relevant for disse hendelsene.

Nasjonene som utgjorde Østblokken og Vestblokken hadde inngått en gjensidig avtale om prøvestans, men tilliten var nærmest ikke-eksisterende. En rekke seismiske målestasjoner ble bygget slik at nasjonene kunne vite om den motsatte parten brøt avtalen.

En samarbeidsavtale mellom den norske og den amerikanske regjeringen sørger for at NORSAR på Kjeller blir én av disse målestasjonene.

Fire år senere, i 1972, begynner Dahle som vitenskapelig assistent på NORSAR, samtidig som han fullfører sin cand.real. med vekt på geofysikk, matematikk og databehandling.

- Forskningen for prøvestansavtalen gjelder den dag i dag, men utgjør en betydelig mindre del av vår virksomhet enn den gjorde under den kalde krigen, forteller Dahle, som nå er leder for NORSAR.

Og Dahle er glad for det. Av flere grunner. Å ha «atomspøkelset» hengende over skulderen er selvsagt ikke ønskelig. Dessuten er Dahle en innovatør. Han er opptatt av å drive virksomheten fremover. Og det har han gjort siden han overtok stillingen som administrerende direktør i 1997.

Inn og ut - og inn igjen

530x320 arraysKartet viser grupperingene av NORSARs målestasjoner i Hamar-området. De røde prikkene markerer hvilke målestasjoner som fortsatt er i drift.  Det innfelte bildet viser én av målestasjonene. Illustrasjon: NORSAR

Dahle ble fast ansatt som seismolog hos NORSAR i 1975. NORSAR-anlegget, som på den tiden bestod av 22 grupperinger, med 6 instrumenter hver, fungerte over all forventning. I følge Dahle ble et liknende anlegg i delstaten Montana i USA nedlagt, mye fordi de seismiske målestasjonene på Østlandet i Norge var så mye bedre.

Samtidig var 1975 en vanskelig periode for instituttet. Forskerne hadde funnet ut at anlegget var for stort. Det kunne fungere like optimalt selv om det ble redusert til en tredjedel. Dette førte til at bemanningen måtte reduseres med en tilsvarende andel. Dahle forlot NORSAR samme året som han hadde startet der til fordel for konsulentselskapet Geoteam AS i Oslo.

Geoteam AS drev innen geofysikk for bygg- og anleggsbransjen, samt for oljeindustrien. Dahle beholdt stillingen i ti år, men så seg etter hvert lei av å måtte bruke to-tre timer om dagen på pendling.

- Dette var to-tre timer jeg heller kunne tilbrakt sammen med familien min. Derfor var det ingen vanskelig beslutning å vende tilbake til NORSAR når muligheten bød seg i 1985, forteller Dahle.

For Anders Dahle er en familiemann. Han ser frem til mer tid med kone, barn og barnebarn når han om et knapt år blir pensjonist. Pensjonisttilværelsen vil blant annet bli benyttet til praktisk arbeid på hus og hytte.  Ikke minst vil han fortsette å reise, slik han har gjort i en årrekke som leder for NORSAR.

- Jobben min har gitt meg muligheten til å se store deler av verden, jeg har nok besøkt 20-30 land, inkludert seks land i Sentral-Amerika.

- Norge har samarbeidet med landene i Sentral-Amerika innen seismologi siden 1991, der NORSAR har jobbet for kunnskaps- og teknologioverføring, forteller Dahle.

Størst skjelv utaskjærs

NORSAR-anlegget har registrert så godt som alle seismiske hendelser over ca. styrke 4 på Richters skala som har skjedd globalt siden 1970-tallet. Dahle forteller villig om de han husker best.

- Jordskjelvet ved Sumatra i 2004 er kanskje det skjelvet som har blitt mest kjent i ettertid, mener Dahle.

Skjelvet, som hadde en størrelse på ca. 9 på Richters skala, førte sammen med den påfølgende tsunamien til at mange menneskeliv gikk tapt, samt store materielle ødeleggelser.

- Det var nok denne hendelsen som fikk Norge som nasjon til å erfare hvilke ødeleggelser et jordskjelv kan forårsake og hvilke enorme krefter som ligger bak. Før Sumatra-skjelvet var slike naturkatastrofer lite kjent for nordmenn flest, fremholder Dahle.

Men Norge er langt i fra fritatt fra jordskjelv. I 2008 opplevde beboerne på Svalbard et relativt kraftig skjelv i Storfjorden. Det ble målt til ca. 6 på Richters skala.

- Det er registrert et tusentall etterskjelv etter Storfjorden-skjelvet, og det viser oss at også Norge er en jordskjelvutsatt nasjon, hevder Dahle.

Årsaken til jordskjelvene er platetektonikk, og Dahle mener det er en utbredt misforståelse at Norge er et tektonisk, helt stabilt land.

- Fastlandet er riktignok stabilt, men ved midthavsryggen i Atlanterhavet beveger platene seg relativt til hverandre. Dette skaper spenninger som fra tid til annen utløses som jordskjelv, utdyper Dahle.

Også på fastlandet

Men også fastlandet er preget av jordskjelv. Spesielt kysten av Vestlandet og Helgeland. I 1955 gikk det et skjelv på størrelse 5.2 på Richters skala utenfor kysten av Møre og Romsdal.

- Jeg vokste opp i Mittet i Rauma kommune og satt på skolebenken da hele bygningen plutselig begynte å riste. Det kjentes ut som en bulldoser passerte rett utenfor vinduet. Men dette var et ekte jordskjelv, minnes Dahle.

Jordskjelv Norge litenAnders Dahle er vestlending, selv om det knapt kan høres på dialekten. Han er derfor vant med jordskjelv av liten og moderat styrke. Men hvorfor får vi egentlig jordskjelv på det tektonisk stabile fastlandet?

Kartet viser samtlige jordskjelv som er registrert i Norge i moderne tid. Hver røde prikk representerer ett skjelv. Klikk for stort bilde. Illustrasjon: NORSAR

Dahle mener den siste istiden må ta noe av skylden for dette.

- Da Norge og Skandinavia ble begravet under flere kilometer med is, ble jordskorpen presset ned under vekten. Etter at isen forsvant har landet hevet seg jevnt og trutt og spenninger som har vært låst av vekten fra isen blir utløst gjennom jordskjelv. Og det skjer fortsatt i dag, forteller Dahle.

Han påpeker samtidig at forskerne ved NORSAR kanskje er mer interessert i å kartlegge jordskjelvene enn å tolke deres bakenforliggende årsaker.

- Vi overlater til fremtidige forskere å forstå enda bedre hvorfor vi har skjelv i Norge. Derfor jobber vi med å utvikle bedre metoder for å registrere og stedfeste dem, sier Dahle.

Mer enn jordskjelv

NORSAR-anleggene registrerer ikke bare jordskjelv. De er bygget for å oppdage kjernefysiske eksplosjoner, men er i stand til å registrere alle slags hendelser som får grunnen til å riste. Deriblant større ulykker.

530x359 kurskSeismogrammet viser registreringene ved NORSARS målestasjoner etter at den russiske ubåten Kursk sank og torpedoene eksploderte 12. august 2000. Illustrasjon: NORSAR / arkhangelsk.org

- NORSAR ble svært sentrale da ubåten Kursk sank utenfor Kola-halvøya i 2000. Vi satt på detaljert informasjon om når hendelsen inntraff og rapporterte dette til myndighetene, forteller Dahle.

NORSAR-dataene var også til hjelp da det russiske jetflyet av typen Tupolev styrtet i Operafjellet på Svalbard i august 1996. Ulykken skjedde kun kilometere fra NORSARs seismiske målestasjon på Svalbard, og NORSAR leverte også der verdifulle data til flyhavarikommisjonen.

NORSAR-direktøren kan fortsette å ramse opp både jordskjelv, kjernefysiske eksplosjoner og ulykker i det uendelige. Bomben som gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Prøvesprengninger i Kina, Russland og Kasakhstan. Sleipner A-plattformen som kollapset og sank nær Stavanger i 1991. Åsta-ulykken i 2000. I NORSARs arkiver er alle seismiske data lagret og tilgjengelig for de som ønsker dem.

Flyovervåkning

Norges største flyplass ligger kun to mil fra Kjeller, og utenfor Dahles kontorvindu på NORSAR passerer det stadig fly lavt på himmelen.

- Infralyd, sier Dahle.

Han har holdt blikket på et rødt og hvitt passasjerfly på himmelen i noen sekunder.

- Overvåkning av lavfrekvente lydbølger i atmosfæren kommer til å bli en viktigere del av vår virksomhet fremover, spår Dahle.

I dag registrerer NORSAR primært menneskeskapte og naturlige seismiske hendelser ved å lytte etter bølger i undergrunnen. Men i årene som kommer vil nye instrumenter gjøre at instituttet også kan overvåke bølger i luftrommet.

- Infralyd kan for eksempel benyttes for å registrere om flytrafikken bryter bestemmelsene om overlydsflygning, opplyser Dahle.

Og det skjer i følge Dahle rett som det er.

- Concorde-flyene var blant verstingene i sine glansdager, men også militære fly bryter bestemmelsene fra tid til annen, sier Dahle.

Innovasjon og fremdrift

Overvåkning av kjernefysiske eksplosjoner og jordskjelv har vært et kjerneområde helt siden regjeringsavtalen i 1968. Men med en direktør som er opptatt av innovasjon og fremdrift, får NORSAR stadig flere ben å stå på.

- Som leder er jeg opptatt av at NORSAR skal være mer enn en forskningsinstitusjon. Vi har en filosofi om at NORSAR skal ta forskningen lenger enn til publisering, erklærer Dahle.

Anders Dahle har således vært en sterk driver for kommersialisering av forskingen ved instituttet på Kjeller. Han peker blant annet på programvarene utviklet for oljeindustrien.

- Vi har utviklet dataprogrammer som hjelper oljeselskapene å simulere seismiske data som kan fortelle dem hvordan den beste avbildningen av undergrunnen med seismikk bør innrettes.

Dahle tror dessuten NORSARs satsning på mikroseismisk monitorering vil bli inntektsgivende i tiårene som kommer.

- Mikroseismikk er veldig små skjelv som er forårsaket av menneskelig aktivitet i undergrunnen. Dette må monitoreres av oljeselskaper som driver produksjon og injeksjon, men er også viktig for gruveindustrien, utvinning av dyp geotermisk energi og fremtidig CO2-lagring, påpeker Dahle.

Spin-offs

NORSARs satsning på innovasjon har ledet til flere spinoff-selskaper. Blant de mer vellykkede finner vi WaveTrain Systems AS. Selskapet har en teknologi som registrerer seismiske bølger i togskinner.

- Systemet kan varsle når et tog nærmer seg. Dette er spesielt egnet for planoverganger, der det globalt dør mange mennesker i ulykker hvert år. Bare i Norge har vi estimert at det finnes et tusentalls slike overganger, informerer Dahle.

WaveTrain Systems AS er i følge Dahle et godt eksempel på at instituttsektoren har et stort uutnyttet potensial når det gjelder innovasjon.

Ett år igjen

Anders Dahle er samfunnsengasjert. Det kommer han fortsatt til å være når han blir pensjonist.

- En av de store problemstillingene i dagens samfunn er den overveldende mengden informasjon vi daglig bombarderes med. Dette gjelder både i arbeidslivet og hverdagen generelt.

- Jeg ser frem til pensjonisttilværelsen. Da kan jeg bruke mer tid på å lese aviser og å diskutere politikk og samfunnsspørsmål med gode venner, smiler Dahle.

Men Dahle skal være leder for NORSAR til 2014. Og han kommer ikke til å ligge på latsiden det siste året.

- Vi skal ikke bare fortsette med det vi kan, men også utforske det vi ikke kan. Vårt samfunnsoppdrag er å utvikle nye metoder og teknologier innen våre fagområder.

- Utviklingen av NORSAR foregår kontinuerlig. Vårt fokus på innovasjon og kommersialisering vil bære frukter i form av en rekke nyskapninger til glede for bedrifter, akademia og samfunnet, avslutter Anders Dahle.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

49


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: