Torsdag 29.6.2017 - Uke 26

logo

Samarbeidspartnere

Forskningssenteret Uni Research CIPR er involvert i tre prosjekter innen geotermisk energi og CO2-håndtering som nå søker midler fra Forskningsrådet.


530x353 skauge tverangerJan Tveranger er forskningsleder ved geofaggruppen ved Uni Research CIPR. Her sammen med senterleder Arne Skauge (til høyre). Foto: Ronny Setså

- Vi jobber nå mot en oppfølger til SUCCESS, og skriver i disse dager søknad til Forskningsrådet for ATHENA CCUS Centre: Advancing integrated research to enable CCUS in Norway, forteller Jan Tveranger, forskningsleder ved geofaggruppen ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni Research CIPR).

Tveranger kan fortelle at det kommer til å bli et visst overlapp i forskningsaktivitetene mellom SUCCESS og oppfølgeren.

Men det ligger i navnet på det nye senteret at forskerne i større grad enn tidligere kommer til å fokusere på hvordan CO2 kan utnyttes kommersielt til ulike formål i tillegg til å lagres.

- For oss med reservoarkompetanse vil fokuset naturlig nok være hvordan vi kan utnytte gassen til å øke utvinningsgraden av olje på norsk sokkel, sier Tveranger videre.

LES OGSÅ: Økt oljeutvinning med CO2 på norsk sokkel

Uni Research CIPR har de seneste årene tatt et bevisst valg om å bruke kompetansen de har skaffet seg innen petroleumsforskning generelt og reservoarkarakterisering spesielt inn mot nye fagfelt.

I dag utgjør geotermisk energi, vindenergi og CO2-lagring en stadig økende del av forskningsaktivitetene ved senteret.

LES OGSÅ: Har flere ben å stå på

Geotermisk senter og brønnpark

Forskningsrådet fikk flere søknader fra CIPR i bunken sin på tampen av fjoråret. Et annet prosjekt under utvikling er et nytt senter for forskning innen geotermisk energi.

- Igjen kan vi som senter bruke vår kjernekunnskap om reservoarkarakterisering med en ny vinkling gjennom dette nye senteret.

Forprosjektet er allerede gjennomført. I 2013 undersøkte forskerne hvorvidt fjellet Løvstakken i Bergen kunne bli vestlandsbyens nye energiressurs.

Norges geologiske undersøkelse gjorde prøveboringer i fjellet tidligere i år, og konkluderte med at det ville bli for dyrt å utnytte denne jordvarmen.

CIPR vil likevel ikke avskrive byfjellet som Bergens «radiator», og mente varmen ville være tilstrekkelig høy om det bare ble boret dypt nok. I tillegg pekte de på at Løvstakken kunne brukes som et naturlig laboratorium for fremtidig forskning innen geotermi.

En tredje søknad som CIPR nylig sendte inn til Norges forskningsråd har det klingende akronymet LabFrac.

Dette er en infrastruktursøknad der ønsket er å bygge en brønnpark bestående av om lag 200 brønner i en sprekkeholdig bergart nær Bergen.

530x387 sprekkesoner brønnerBrønnparken vil bestå av en rekke brønner og måleinstrumenter som kan benyttes for å gjøre eksperimenter på væskestrøm i godt kartlagte sprekkesystemer.
Illustrasjon: Uni Research CIPR / LabFrac

LES OGSÅ: Unik brønnpark på tegnebrettet

Anlegget, om det blir en virkelighet, skal være åpent for alle forskergrupper som vil gjøre tester på varmeflyt, væskestrømning, sprekkeundersøkelser, opp- og nedskalering av reservoaregenskaper etc.

Ifølge Tveranger vil den planlagte brønnparken kunne inngå som en del av det nye senteret for geotermisk energi, men vil også gi muligheter for annen type forskning.

- LabFrac kan brukes som et feltlaboratorium innen en rekke fagområder der forståelse av væskestrøm i sprekkesystemer er av betydning. Dette inkluderer selvsagt petroleumsproduksjon, men også evaluering av deponier for langtidslagring av CO2- og farlig avfall samt grunnvannsstudier, avslutter Jan Tveranger.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

25


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: