Fredag 20.10.2017 - Uke 42

logo

Samarbeidspartnere

 530x579 wegenerAlfred Wegener, kontinentaldriftteoriens far, kjempet hele livet sitt for å få gjennomslag for sin teori.

For hundre år siden - 6. februar 1912 – presenterte den tyske meteorologen og geofysikeren Alfred Wegener for første gang teorien om kontinentaldrift. Foredraget holdt sted i Frankfurt for den tyske geologiske foreningen.

Wegener baserte sin teori blant annet på likheten mellom kystlinjene i Sør-Atlanteren. Han observerte dessuten nær identiske plante- og dyrefossiler på ulike kontinenter som han mente umulig kunne ha blitt transportert tusentalls av kilometer. Wegener pekte videre på bergartsformasjoner på ulikedrift wegener kontinenter som viste likhetstrekk, for eksempel den gamle fjellkjeden Kaledonidene i Storbritannia og Skandinavia, og Appalakkene i USA og Canada.

Wegener kartla også avsetninger av eldre glasiale avsetninger som han mente hadde vært avsatt av en enorm kontinental iskappe over det som i dag er Sør-Afrika, Sør-Amerika, India og sørlige deler av Australia. Han argumenterte for at kontinentene en gang hadde hengt sammen i et superkontinent – Pangea.

Illustrasjon hentet fra den fjerde utgivelsen av Wegeners Die Entstehung der Kontinente und Ozeane (Dannelsen av kontinentene og oseanene) publisert i 1929.

Motstand - senere støtte

Teorien var revolusjonær på den tiden og møtte mye motstand. Wegener kjempet for teorien resten av sitt liv, men det var først på 1950-tallet at den igjen ble tatt opp blant forskere innenfor det nye forskningsfeltet paleomagnetisme. Denne forskningen antydet at det hadde foregått relative bevegelser mellom kontinentene og støttet dermed Wegeners teori.

På 1960-tallet ble Den midtatlantiske ryggen oppdaget med ekkolodd, og prøvetaking viste at havbunnen ble yngre jo nærmere ryggen prøvene ble tatt. Wegeners teori om kontinentalspredning ble dermed ytterligere styrket.

Teorien om platetektonikk ble formulert i årene 1965-1968. Platetektonikk forsøker å forklare og forstå storskala bevegelser i jordskorpen og havbunnsspredning. Teorien forteller oss at Jorden er inndelt i syv store og en rekke mindre plater som beveger seg relativt til hverandre.

Ny revolusjon

I dag – 100 år etter Wegeners første foredrag om kontinentalspredningsteorien – foregår det en ny revolusjon: manteldynamikk. Sentralt i forskningen står professor Trond Helge Torsvik ved Physics of Geological Processes (PGP) ved Universitetet i Oslo.

Hans ambisjon er å utvikle en teori om manteldynamikk som han kaller ”den fjerde revolusjon”, der kontinentaldrift, havbunnsspredning og platetektonikk er de tre første.

- Målet vårt er å integrere platetektonikk i en ny teori for manteldynamikk, forteller Torsvik. I motsetning til platetektonikken, som er basert på enkle kinematiske modeller for å forklare bevegelse og deformasjon av plater, vil manteldynamikk kunne hjelpe oss å utvikle en komplett jorddynamisk 3D-modell av verden.

Torsvik håper dermed at han og hans kollegaers arbeid skal føre til en teori som omfatter hele Jorden, fra skorpe til kjerne. Horisontale og vertikale platebevegelser skal kunne kobles sammen med prosesser dypt nede i Jorden.

 530x794 torsvik foto eirik furu baardsenTrond Torsvik jobber for  å utvikle en teori om manteldynamikk han kaller ”den fjerde revolusjon”. Foto: Eirik Furu Baardsen

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

42


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: