Mandag 25.9.2017 - Uke 39

logo

Samarbeidspartnere

Forskere ved Finlands geologiske undersøkelse har testet ut snø som medium for å finne verdifulle forekomster under bakken.


530x397 View from top of levi fell LaplandSnølandskap nær gruvebyen Kittilä nordvest i Finland. Foto: www.levi-lapland.com

- I Nord-Finland kan det ligge snø på bakken fem til seks måneder i året. Gjennom et nytt forskningsprosjekt har vi testet ut om vi kan samle inn og analysere snø som en del av vår geokjemiske kartlegging, fortalte Pertti Sarala ved Finlands geologiske undersøkelse (GTK) under et foredrag under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar.

180 SaralaProsjektet heter Ultra low-impact exploration methods in the subarctic – UltraLIM, og har som mål å prøve ut ulike metoder for kartlegging og malmleting som er rimelige, enkle og har minimal påvirkning på miljøet.

Geokjemiske analyser av snø er én av disse metodene som GTK de seneste årene har testet ut.

- Snøsammensetningen og snøperiodene er konstante i en regional skala, og utmerker seg derfor som et medium for geokjemiske analyser med sammenliknbare resultater, påpekte Sarala.

Pertti Sarala ved Finlands geologiske undersøkelse (GTK) holdt et foredrag under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar. Foto: Ronny Setså

Men hva kan egentlig snøen fortelle oss om hva som befinner seg i undergrunnen?

- Vi vet at mobile metallioner fra undergrunnen kan bevege seg oppover mot overflaten til det øverste jordsmonnet, noe som gjør ordinære geokjemiske analyser av jordprøver mulig.

Ifølge Sarala er det øverste jordlaget rikt på mikrober som produserer gasser, avhengig av jordens sammensetning. Denne gassen fanges opp av det nederste snølaget, som så kan hentes inn for analyse.

- Gassen fra mikrobene kan fortelle oss noe om hvilke metallioner som finnes i jorda, som igjen kan gi indikasjoner på eventuelle forekomster i dypet, forklarte Sarala.

Den ideelle tiden på året for å hente prøver av snøen er i mars/april. Da har snøen kunnet «fange opp» gass over flere måneder, samtidig som den ennå ikke har rukket å smelte.

Sarala og hans kolleger i GTK har testet ut metoden i nærheten av kjente metallforekomster i Nord-Finland.

- Ikke bare klarte snøen å gi positive indikasjoner på forekomsten vi allerede kjente til, men vi fikk dessuten indikasjoner på en potensiell ny, ukjent forekomst som vi vil undersøke i fremtiden, sa Sarala.

Sarala formante samtidig at en ikke utelukkende kan stole på geokjemiske analyser av snø. For eksempel var ikke analysene alltid repeterbare over flere år.

- Våre undersøkelser viser at analyser av snø ser ut til å fungere best på gullholdige forekomster.

Testet i Norge

Metoden har også blitt testet ut i Norge.

- Norges geologiske undersøkelse (NGU) og geokjemilaget gjorde kartlegginger med snøprøvetaking på 1990-tallet, forteller Belinda Flem, leder for geokjemilaget ved NGU.

Det ble likevel raskt avklart at metoden ikke var tilfredsstillende.

- Problemstillingen var forurensning.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: