Lørdag 22.7.2017 - Uke 29

logo

Samarbeidspartnere

Under et seminar i Oslo avlivet Knut Bjørlykke «myter» om gruveavgang og deponi i norske fjorder og mante til en rasjonell og kunnskapsbasert debatt om deponering.


530x421 BjørlykkeKnut Bjørlykke er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså

- Gruvedrift har helt klart en negativ påvirkning på miljøet, men ny forskning og teknologi kan begrense skadeomfanget betydelig, hevdet Knut Bjørlykke, professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i et foredrag under Tømtesymposiet ved Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 2. november.

Bjørlykkes foredrag tok for seg geologiske betraktninger rundt deponering av gruveavgang, deriblant spørsmålet om lagring bør gjøres på land eller i sjø (fjorder).

Ifølge den pensjonerte professoren er det for Norges vedkommende flere fordeler ved å velge deponering i fjorder.

- Norske fjorder er generelt gode feller for sedimenter og har begrenset sirkulasjon. I tillegg vil det salte sjøvannet sørge for flokkulering av partiklene, slik at de raskere synker til bunns.

Avgang


Gråberg, avfalls-stein: det som blir igjen etter at de nyttige bestanddelene i en malm er fjernet.

 

Flokkulering/fnokking


…det at små partikler som svever i en væske fester seg løst sammen i «nøster», f.eks. leirpartikler som føres ut i saltvann binder seg løst til hverandre i baller av uorienterte glimmerkorn før de synker til bunns.


Kilde: Norsk geologisk ordbok

En fortelling om to gruver

Landdeponier har på sin side flere ulemper knyttet til avrenning og forurensning av grunnvann. Bjørlykke nevnte landdeponiet til Titania ved Jøssingfjorden som et eksempel.

- Miljøaktivister krevde et landdeponi, og til tross for at en rekke fagfolk talte til fordel for fortsatt deponering i sjøen, fikk aktivistene gjennomslag. Resultatet ble en miljøkatastrofe med fortsatt pågående lekkasjer av forurenset vann, sa Bjørlykke.

Bjørlykke trakk også frem Engebøfjellet i sitt foredrag. Nordic Minings forekomst av rutil ved Førdefjorden i Sogn og Fjordane er en av verdens største, og prosjektet har møtt mye miljømotstand.

- Den kjemiske sammensetningen av eklogitten forteller oss at dette er en bergart med mindre tungmetaller og radioaktivitet enn de fleste bergarter i grunnfjellet i Sør-Norge. Hvor er giften, spurte han retorisk.

Bjørlykke påpekte også at flotasjonskjemikaliene og flokkulasjonsmidlene som vil bli brukt heller ikke er vurdert som giftige av toksikologer.

530x397 TitaniaEN MILJØKATASTROFE? Titanias landdeponi ved Jøssingfjorden er et eksempel på hvordan det kan gå om beslutningstakerne ikke lytter til vitenskapelige råd. Foto: Hentet fra Per Aagaards foredrag om deponier, pdf

Vitenskap, ikke intuisjon og synsing

- Men vi trenger mer forskning på effekten av gruveavgang på marint liv, og mer data på kvantiteten av tungmetaller og andre giftstoffer i sjøvann.

- Miljøpolitikken bør baseres på vitenskapelige publikasjoner og rapporter, og ikke intuisjon og synsing, avsluttet Knut Bjørlykke.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

29


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: