Lørdag 21.10.2017 - Uke 42

logo

Samarbeidspartnere

Nederst i Maridalsveien finnes gamle gruverester. "Historia Norvegiae" beskriver en rik sølvgruve ved Oslo. Historikere avfeier dette som eventyr. Hva kan geologene finne ut?


530x325 belstad segalstadArtikkelforfatterne Tom V. Segalstad og Tor Belstad ved Naturhistorisk museum i Oslo.

 

Dette er deres bidrag til vår formidlingskonkurranse.

 

Les mer om konkurransen her

Norgeshistorien "Historia Norvegiae" beskriver på latin rundt 1170 en rik sølvgruve ved Oslo: "Like eins er det attmed byen Oslo ein stor rikdom på sylv; men ofseleg vassflaum har no stengt han for folk, so han ligg burtgøymd under berghamrane" (Halvdan Kohts oversettelse fra 1921).

Gamle Aker kirke er Oslos eldste bygg, fra midten av 1100-tallet.

Kirken skal ifølge sagnet hvile på 4 søyler av gull; i dammen mellom søylene skal det svømme gull-ender – der skal det være en stor skatt, som passes av en drage! Gruvehullene i Akersberg måtte være selveste "Dragehullene"!

Våre undersøkelser viser her et omfattende gruvesystem: Rester av dagbrudd i total lengde mer enn 200 meter, gruveganger mer enn 500 meter, og gruvesynker mye mer enn 150 meter. Flere synker er senere fylt med sand og grus, så total dybde av synkene er ukjent.

I 2000 - 2001 ble det dykket til 28 meters dyp i én av de åpne synkene, med tidligere målt dybde 46 meter. TV2 viste dykkingen den 9. januar 2002.

Stokker på 28 meters dyp ble datert til 1446 - 1516 – sannsynligvis fra fortømring av det, som skriv fra 1500-tallet allerede kaller "gamle gruver". Gruvene er dermed fra før reformasjonen, og automatisk fredet iht. Kulturminneloven.

De eldste gruvegangene er rapportert å være utmeislet, en meget langsom driftsmetode. Yngre gruveganger er drevet ved fyrsetting: Berget ble varmet opp med bål, slik at det utvidet seg og sprakk.

Men dette var også en langsom prosess: Én meter fremdrift pr. måned pr. mann var vanlig. På dykkerbildene ser vi at stigetrinnene er kraftig nedslitt. Mange arbeidere over lang tid må ha slitt ned disse trinnene.

Langs en ca. 3 meter bred diabasgang opptrer det årer med kvarts, kalkspat og sulfidmineraler (blyglans, sinkblende, svovelkis og kobberkis). Blyglansen inneholder 0,1 % sølv. Utvinning av slikt sølv var kjent siden antikken.

Beregninger viser at ca. tre tonn sølv kan ha vært tatt ut av blyglans fra de kjente gruvevolumene her – mer enn nok til å lage sølvpenning-myntene, som kongene Harald Hardråde (Oslos grunnlegger rundt år 1050) og Olav Kyrre fikk slått.

Historiker Moseng mener det skal mer til for omtalen "attmed byen Oslo ein stor rikdom på sylv". Råmalmen har vi ikke hatt tilgang til, men ved mikroskopering av "gråberget" (stein fattig på malmmineraler) har vi nå funnet interessante mineraler: I små groper i steinen vises en rikdom av skinnende bladformete krystaller av rent sølv!

530x272 fig1Venstre: To av "Dragehullene" bak Maridalsveien 30 i Oslo. Foto: Tom V. Segalstad. Høyre: Sølvkrystaller formet som blader fra Akersberggruvenes avfallstein sett i elektronmikroskop. Foto: Tom V. Segalstad / Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Funnene bekreftes av røntgen-analyse i elektronmikroskop. Når vi nå vet hva vi skal se etter, finner vi stadig mer av dette sølvet i "avfallstein" fra Akersberggruvene. Hvis råmalmen var rikere på sølv, måtte dette kunne kalles "ein stor rikdom på sylv".

Doktoravhandlingen til Henstra (1999) finner at det for ca. tusen år siden var tre sentra for sølvmynter i Nord-Europa: "Frisiske" (Nederland), "Ottoniske" (Tyskland) og "Osloske" (Norge).

Det er derfor relevant å spørre om vikingene fikk sølv fra Akersberggruvene til mynter – og til Hellig Olavs sølvbeslåtte skrin (ca. 100 kg sølv).

Vår mistanke styrkes, når Unn Pedersens doktoravhandling (2010) beskriver bly fra vikingbyen Kaupang (Vestfold) med bly-isotoper lik bly-isotopene i Akersbergs blyglans (Nilsen & Bjørlykke 1991).

Teknologien er mulig via Hellig-Olavs datter Ulvhild. Hun ble i 1042 gift med hertug Ordulf "Otto" Billung av Sachsen, som slo sølvdinarene fra bergverket Rammelsberg – ekteparet besøkte ofte Oslo.

Finnes spor etter "ofseleg vassflaum"? En påfallende rikdom av forskjellige sekundære mineraler i Akersberget er ulikt alle andre gruver i Norge – men likt malmprøver utsatt for sjøvann i 2 500 år gamle tilsvarende gruver i Laurion, Hellas: Blant annet mineraler inneholdende klor.

For tusen år siden gikk havet helt inn til Nedre Foss ved Akersberg, slik at "Dragehullene" lå bare noen få meter over daværende havnivå.

En springflo ville da kunne fylle gruvene med en "ofseleg vassflaum", som også ville forklare dannelsen av sekundær-mineralene med klor fra havvannet.

Historikeren kaller sølvrikdommen ved Oslo en vandrehistorie. Men geologiske funn sannsynliggjør at Akersberg var en rik sølvgruve ved Oslo for ca. tusen år siden – og dermed Norges eldste gruve.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

42


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: