Onsdag 14.11.2018 - Uke 46
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

En storstilt satsing på forskning og undervisning innen malmgeologi og mineralressurser er i gang i Tromsø. Geologien i Nord-Norge tilsier at det kan finnes store utvinnbare ressurser i berggrunnen.


530x346 Bergh og Strmic PalinkasFørsteamanuensis i malmgeologi og mineralressurser Sabina Strmic Palinkas og professor Steffen Bergh. Foto: Ronny Setså

- Vi jobber parallelt på mange fronter. Vi kartlegger og studerer malmer i aktive og historiske gruveområder både i inn- og utlandet, vi driver feltarbeid i Nord-Norge og i Sørøst-Europa, og vi har også en betydelig aktivitet rundt miljøproblematikk, forteller Sabina Strmic Palinkas, førsteamanuensis i malmgeologi og mineralressurser ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Strmic Palinkas kom til instituttet for to år siden og har hatt ansvaret for å bygge opp det nye fagmiljøet i malmgeologi og mineralressurser.

Instituttets hovedfokus er å bedre forstå prosessene rundt dannelsen av mineral- og malmressurser i Nord-Norge.

Til tross for at våre naboland i øst har betydelig større aktivitet hva gjelder prospektering og utvinning av slike ressurser, er geologien på Nordkalotten lik også på tvers av landegrensene.

- Mange av våre master- og PhD-studenter jobber med å undersøke allerede kjente forekomster i nord, for eksempel ved Rana Gruber, Nussir sitt kobberprosjekt ved Repparfjorden og de historiske gruvene ved Sulitjelma. I tillegg undersøkes områder der vi har indikasjoner på mineralforekomster.

- Ved å bedre forstå hvordan metallene transporteres og avsettes i dypet, lærer vi mer om hvordan forekomstene er bygget opp og hvor vi kan finne nye, påpeker Strmic Palinkas.

Geologiske hovedprovinser

Norges fastlandsberggrunn kan litt forenklet inndeles i det prekambriske grunnfjellet, restene av den kaledonske fjellkjeden, samt de vulkanske og sedimentære bergartene i Oslo-området. De to førstnevnte regnes som mest prospektive hva gjelder mineralressurser.

- Grunnfjellet er eldst i nord, ca. tre milliarder år gammelt. I sør er det betydelig yngre, ca. én milliard år gammelt, forklarer Steffen Bergh, professor ved instituttet.

530x589 Norge berggrunn storForenklet kart av Norges berggrunn. Fastlandets geologi er i hovedsak tredelt; prekambrisk grunnfjell, kaledonske bergarter og Oslofeltet. Illustrasjon: Norges geologiske undersøkelse

Professoren har brettet ut et stort berggrunnskart over Norge på skrivebordet sitt.

- Den kaledonske fjellkjeden, eller rettere sagt, restene av fjellkjeden, strekker seg som et belte på langs gjennom det meste av landet. Den er ca. 400 millioner år gammel og et resultat av da Norge kolliderte med Grønland.

Ifølge Bergh inneholder bergartene i fjellkjeden blant annet vulkansk havbunnsskorpe som ble skjøvet opp på land i forbindelse med kollisjonen.

- Havbunnsskorpe dannes ved spredningsrygger der kontinentene beveger seg vekk fra hverandre, og som følge av at magma stiger opp og danner ny skorpe. Disse bergartene er gjerne rike på verdifulle mineraler og metaller.

Både de prekambriske og de kaledonske bergartene er dannet ved gjentatt skorpeoppsplitting og fjellkjedekollisjoner, og har således et nokså likt mineralpotensial.

Men de prekambriske bergartene er betydelig eldre, har vært i gjennom flere prosesser i jordskorpa, og dannelsen har spent over et lengre tidsrom. De er dermed mer komplekse og krever mer arbeid for å kartlegges og forstås.

Kombinerer gammelt og ungt

Strmic Palinkas forteller at instituttet har et tett samarbeid med dyphavsforskningsmiljøet ved Universitetet i Bergen.

- De studerer dagens midthavsrygger, der malmdannelsesprosessene foregår i dag. Dette er områder vi kan lære mye av, sier hun.

Også feltarbeid på Island, som har en aktiv spredningssone, gir verdifull informasjon om disse prosessene.

Ved å kombinere observasjonene fra dagens spredningssoner med kobberforekomstene i de skandinaviske kaledonidene, for eksempel ved Sulitjelma, kan forskerne få en bedre oversikt og sammenlikningsgrunnlag.

Fullverdig studenttilbud

Instituttets nye satsing kommer ikke minst studentene til gode. I tillegg til at de kan gjøre relevant forskning i regi av master- og doktorgradsarbeider ved kjente og ukjente mineralforekomster i Nord-Norge, holder også instituttet kurs innen mineralressurser og malmgeologi.

- I år kjører vi dette som et intensivkurs. Det innebærer at også studenter fra andre universiteter kan delta. Kurset består av teori, forelesninger, øvelser, og feltkurs i Makedonia, forklarer Strmic Palinkas.

Valget av Makedonia som feltkursområde begrunnes med at berggrunnen har store og varierte malmer og mineraliseringer dannet ved ulike prosesser og på ulike dyp i jordskorpa, og at de finnes i kort avstand fra hverandre.

Instituttet har også i år startet opp et kurs som inkluderer mikroskopi. Sammen med andre supplerende kurs, tilbyr dermed instituttet en fullverdig utdanning for studenter som ønsker å lære hvordan mineralforekomster dannes og opptrer i naturen.

530x353 MakedoniaBildet ble tatt under fjorårets feltarbeid i Makedonia. Berggrunnen i bakgrunnen representerer Allchar-forekomsten som består av gull, antimon, arsen og thallium. Foto: Institutt for geovitenskap

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101810s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: