Lørdag 16.12.2017 - Uke 50

logo

Samarbeidspartnere

Debatten om deponering av avgangsmasser i norske fjorder får et kunnskapsløft når det nå settes i gang et femårig forskningsprosjekt.


530x512 Per Helge HøgaasSenior forretningsutvikler Per Helge Høgaas i SINTEF skal forvalte 28 millioner forskningskroner de neste fem årene. Bergverksnæringen så vels om politikere, naturvernorganisasjoner og lokalbefolkningen på steder der det i dag deponeres avgangsmasser venter i spenning på resultatene. Foto: Halfdan Carstens

- Vi er strålende fornøyd, forteller Per Helge Høgaas.

Høgaas er senior forretningsutvikler i SINTEF Materialer og kjemi, men nå får han hendene fulle som prosjektleder for et fem år langt forskningsprogram der konsekvensene av deponering av avgangsmasser fra bergindustrien til sjø er tema.

- Dette har vi jobbet for lenge, og bevilgningen bekrefter at regjeringen mener denne bransjen har en fremtid, sier Høgaas.

- Regjeringen vil satse på mineralnæringen. Da er det viktig at vi har gode kunnskaper om hvordan sjødeponier kan kombineres med miljøhensyn, bekrefter næringsminister Monica Mæland.

Bakgrunnen er at Forskningsrådet i mars bevilget 28 millioner kroner til SINTEFs forskningsprosjekt om sjødeponi knyttet til mineralnæringen. «Dette er en del av regjeringens satsning på næringsrettet forskning,» skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressmelding.

Noe som er helt i tråd med Høgaas sine tanker.

Sjødeponi i seks fjorder
Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien skjer i dag i Bøkfjorden (Sydvaranger Gruve), Altafjorden (Sibelco), Tysfjorden (The QUARTZ Corp), Bergsfjorden, (Skaland Graphite), Ranfjorden (Rana Gruber) og Frænfjorden (Hustadmarmor).

- Sjødeponi er i dag viktig, og det vil være viktig i fremtiden. Vi kan ikke avskrive deponering av avgangsmasser i sjøen som en løsning for fremtiden.

- Den motstanden vi nå opplever er ikke tuftet på god kunnskap. Derfor er det nødvendig at vi ser på gamle deponiområder og har en klar forståelse om hvilke konsekvenser de har hatt på miljøet, sier bergingeniøren som har bred erfaring fra blant annet jernmalmgruva i Bjørnevatn.

Høgaas påpeker at debatten har vært preget av synsing og påstander uten hold. Så nå ser han frem til et kunnskapsløft. I så måte er han helt på linje med fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

- Jeg er opptatt av å skaffe mest mulig kunnskap om hvordan vi skal legge til rette for at ulike typer næringsvirksomhet kan eksistere side om side. Dette forskningsprosjektet vil styrke vår kompetanse om miljøkonsekvensene av deponering av overskuddsmasser fra gruver i sjø, sier Aspaker.

For bergverksnæringen er det selvsagt avgjørende å få et tidlig svar på om det kan væreaktuelt med sjødeponi. For mange prosjekter vil det være et «være eller ikke være».

- Jeg ønsker at vi i fremtiden på en raskere og smidigere måte skal kunne avklare om nye gruveprosjekter er forenelig med fortsatt gode vilkår for norsk sjømatnæring, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Høgaas har fått med seg industrien på prosjektet. Sydvaranger Gruve, The QUARTZ Corp, Rana Gruber, Hustadmarmor og Sibelco bidrar finansielt, mens Titania, Nussir og Nordic Mining vil støtte opp ved å stille underlagsmateriale, data og ekspertise til rådighet. Det liker næringsministeren.

- Jeg er godt fornøyd med at en rekke ledende mineralselskaper i Norge vil delta aktivt i forskningsprosjektet og bidra med finansiering, sier Mæland.

Forskningsprosjektet består av seks arbeidspakker, og for å sikre god kvalitet har SINTEF alliert seg med IRIS, NTNU, NGU og Universitetet i Tromsø.

De seks prosjektpakkene er prosjektledelse og formidling av kunnskap, avgangsforbedring i forkant av deponering, vurdering av de maringeologiske konsekvensene av deponering, påvirkning av økosystemene, modellering av avgangen (hva skjer med avgangen – faststoffer og kjemikalier – når den når sjøen) og best tilgjengelig teknologi.

Mens de fem første er fordelt mellom samarbeidspartnerne, skal den sjette arbeidspakken utarbeides av alle fem forskningsinstitusjonene sammen. I arbeidspakke 2 og 5 vil det inngå to PhD-studenter.

- Det vil bli laboratorieforsøk på Brattøra i Trondheim og feltarbeid i to fjorder hvor det har blitt deponert masser gjennom lengre tid: Ranfjorden og Bøkfjorden, samt i én fjord hvor det ikke har blitt deponert masser, Holandsfjorden i Meløy.I tillegg vil det prosesseres data fra Altafjorden, Førdefjorden, Repparfjorden, Frænfjorden og Jøssingfjorden/Dyngadjupet.

Høgaas mener at det nye forskningsprosjektet vil være en av de mest spennende prosjektene for fremtidens bergverksnæring, og det vil synliggjøre at bransjen er svært opptatt av problemstillingene.

- Det er liten tvil om at de største utfordringene bergverksnæringen står foran er de miljømessige konsekvensene av virksomheten, sier Per Helge Høgaas.

I de neste fem årene skal han sørge for god forskning, men han er også opptatt av at resultatene når ut til folket.


Denne saken ble først publisert i GEO 03/14

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

50


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: