Fredag 20.10.2017 - Uke 42

logo

Samarbeidspartnere

Målsettingen er å utarbeide faresonekart for stabilitet for Titania AS' store dagbrudd. Dette er viktig for å oppnå en optimal utforming, og en trygg arbeidsplass.


530x353 Kristin Hilde HolmøyKristin Hilde Holmøy er ingeniørgeolog fra NTNU og har vært i SINTEF siden hun tok en doktorgrad i 2008. I dag er hun forskningsleder i SINTEF Geologi og Bergteknikk. Foto: Halfdan Carstens

Bratte skråninger – enten vi snakker om dagbrudd eller veiskjæringer – er ofte ustabile. Steinsprang oppleves mange steder, og i verste fall kan det gå steinskred.

Dagbruddet, som Titania AS driver i Rogaland, har opp gjennom årene hatt flere tilfeller med nedfall av blokker og små skred.

- I forskningsprosjektet vi startet opp i vår er hensikten å bidra til stabile dagbruddsvegger, forteller Kristin Hilde Holmøy, forskningsleder ved SINTEF Byggforsk faggruppe for Geologi og Bergteknikk.

- Stabile skråninger er viktig for trygge arbeidsforhold. Utformingen av veggene har også betydning for optimal utvinning av malm, legger hun til.

Forskningsprosjektet DePOPS (Decisive Parameters for Open Pit Slopes) støttes av Norges forskningsråd. SINTEF fikk også økonomisk støtte av Mineralklynge Nord i forbindelse med søknadsskrivingen. Titania AS er prosjekteier, mens SINTEF Byggforsk og NTNU er med som forskningspartnere.

Prosjektet vil holde på i tre år. Budsjettet er på drøyt 23 millioner kroner, hvorav 8,2 millioner kommer fra NFR.

- Vi er interessert i å finne ut hvilke faktorer som har størst betydning for stabiliteten i dagbruddsvegger, og målet vårt er å utvikle faresonekart. I første omgang skal vi gjøre dette for Titanias dagbrudd, men vi har et ønske om å bruke metoden og ny kompetanse for andre dagbrudd og veiskjæringer i fremtiden.

Bakgrunnen for forskningsprosjektet er at Titania AS over tid har hatt utfordringer med stabiliteten i deler av dagbruddet. Gruveselskapet har derfor investert mye i et forsøk på å løse problemene.

Det har blant annet blitt boret flere borehull for å drenere vann, ganske enkelt fordi bergmekanikerne vet at vann har stor betydning for stabiliteten. Menigmann er også godt kjent med at rashyppigheten øker ved store nedbørsmengder.

SINTEFs 4 forskere i prosjektet vil nå undersøke de geologiske parameternes betydning for dagbrudsstabilitet.

- Vann er ikke den eneste parameteren. Andre parametere som har betydning for stabiliteten er skråningens vinkel, sprekkenes orientering, samt mineralbelegg på og leire i sprekker og eventuelle svakhetssoner

- Derfor er det nødvendig med en god geologisk modell for hele dagbruddet, sier Holmøy.

For å få til dette trengs mye og gode data. Holmøy forteller at de har gjort geologisk kartlegging, logget kjerner, foretatt petrofysiske og geofysiske målinger og installert piezometere i flere borehull.

Det blir nå rekruttert en PhD-kandidat som skal arbeide i samarbeid med Titania AS og SINTEF Byggforsk for å oppnå målsetningene i prosjektet.

- Vi ønsker å ende opp med et faresonekart for gruven som er brukbart for langt flere enn geologene. Det skal være et styringsverktøy som mange kan bruke, og det skal kunne benyttes i lang tid fremover, fremholder Holmøy.

Ingeniørgeologen er i det hele tatt opptatt av at resultatene fra prosjektet er nyttige og blir brukt, ikke bare for og av Titania, men at både anleggsbransjen og gruvebransjen etter hvert kan dra fordel av den innsatsen SINTEF og NTNU nå legger ned i samarbeid med Titania.

- Derfor er det et av mine uttalte mål at det vi kommer frem til skal bli publisert og være tilgjengelig for mange, avslutter Kristin Hilde Holmøy.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

42


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: