Tirsdag 23.5.2017 - Uke 21

logo

Samarbeidspartnere

530x397 rev smallKunstige rev klare for utsetting i Langfjorden nær Kirkenes. På bildet ser vi Kari Hermansen (Sydvaranger Gruve AS, t.v.) og Astri Kvassnes. Foto: Christian Rostock

DETTE ER SAKEN

Deponering av gruveavfall i norske fjorder er blitt et hett konflikttema. Gruveselskapene trenger å kvitte seg med gråberg og rester etter foredling, mens lokalbefolkning og miljøvernorganisasjoner motsetter seg inngrep i naturen.

Konflikten viser at det er et stort behov for mer kunnskap. Slik kunnskap kan vi kun få gjennom forskning. Derfor har NIVA ved Astrid Kvassnes tatt initiativet til et forskningsprosjekt som forsøker å kartlegge miljøkonsekvensene ved å dumpe gruveavfall i norske fjorder, samt tiltak som kan forhindre forurensing og brakklegging. Prosjektet er støttet av fire norske gruveselskaper som alle har erfaring med deponering til sjø.

Norge er et av kun fem land som dumper gruveavgang i sjøen. I følge Kvassnes ser det ut til at norske sjødeponier har klart seg bra. Men vi trenger mye mer kunnskap rundt deponi i fjorder for fremtiden, ikke minst fordi interessen for gruvedrift fra gruveselskaper har økt betydelig de siste årene.

- Dette er bare starten. I fremtiden vil vi ha behov for mye mer kunnskap om norske sjødeponier, og vi registrerer økende interesse fra gruveselskaper for denne type forskning, forteller Astri Kvassnes.

Kvassnes, som er forsker i NIVA, har siden begynnelsen av 2011 ledet et prosjekt som har som mål å undersøke miljøkonsekvensene av deponering av gruveavfall i norske fjorder (GEO 2011/02: «Sjødeponi under lupen»).

Prosjektet, med akronymet IMPTAIL («Improved Submarine Tailings Placement (STPs) in Norwegian Fjords), er finansiert 50 prosent med midler fra Norges forskningsråds program ”Havkyst”, og 50 prosent av industrielle aktører (Nordic Mining, Rana Gruber, Sydvaranger Gruve og Titania). I tillegg har forskerne fått disponere Universitetet i Bergens forskningsskip RV Håkon Mosby for deler av feltsesongen.

IMPTAIL er et firedelt prosjekt og ser på ulike aspekter ved deponering av gruveavgang i fjordene. Det første delprosjektet undersøker tilstanden til gamle sjødeponier i norske fjorder.

Vil gjødsle livet tilbake

IMPTAILs andre delprosjekt går ut på å undersøke hvorvidt gjødsling av tidligere deponier kan føre til at det marine livet vender raskere tilbake.

- I et pilotforsøk i sommer har vi brukt fersk avgangsmasse fra Rana Gruber. Den ble tilført vanlig gjødsel på en strandflate på Herdla utenfor Bergen. Vi vet at den naturlige årssyklusen i havet tilfører omtrent én mm med livsviktig organisk materiale til havbunnen hvert år. Livet pleier dermed å vende tilbake etter omtrent tre år i områder med gruveavgang, forklarer Kvassnes.

- Nå vil vi se om livet vender tilbake raskere om vi tilfører nødvendig organisk materiale i form av gjødsel.

Forskerne har tilført fluoriserende materiale i gjødselen. Dette vil hjelpe dem å observere eventuell bioturbasjon, spor etter liv, i gjødselen og avgangsmassene.

530x397 gjdslingJohnson Rutsinda og Stefan Bolam forbereder gjødslingsforsøk på strandflaten på Herdla utenfor Bergen. Fersk avgangsmasse fra Rana Gruber ble brukt til forsøket. Foto: Andrew Sweetman

"Borettslag" i fjorden

I det tredje delprosjektet ønsker forskerne å undersøke effekten på livet i havet ved utplassering av kunstige rev i fjorden ved Kirkenes. Revene, som er tre meter høye og har et overflateareal på 300 km2, er ment å kunne gi organismene i havet en «bolig». Dette kan bidra til at livet i fjorden vender raskere tilbake.- Vi plasserte ut tre rev nær avgangsmassene i fjorden, forklarer Kvassnes. Vi forventer en organisk anrikning opp mot revene, og etter hvert at små svampedyr og til slutt større fisker tar bolig her. Vi håper revene blir som «borettslag».Dykkere skal undersøke tilstanden rundt revene flere ganger i løpet av de neste to og et halvt årene.

Undersøker genetisk mangfold

I det siste delprosjektet skal forskerne undersøke det genetiske mangfoldet ulike steder i en fjord. De vil prøve å finne ut hvor ulempene er størst ved brakklegging av en fjord. Dette blir undersøkt i Førdefjorden.

- Vi har hentet opp organismer fra fjorden med trål og vi vil nå se på deres arvemateriale, forteller NIVA-forskeren. De som har størst genetisk mangfold er mest robuste mot sykdom og miljøforandringer, mens de med lite mangfold vil ha vanskelig for å tilpasse seg forandringer.

Klart seg bra

Norge er ett av kun fem land i verden som benytter sjø og fjorder for deponeringen av gruveavfall. De øvrige landene er Indonesia, Tyrkia, Papua Ny-Guinea og Filippinene. Alternativet til sjødeponier er deponier på land. I følge Kvassnes er disse mer kompliserte å håndtere. Miljøfotsporene er betydelige, og de krever store og øde landflater.

- Det finnes flere landdeponier i Nord-Sverige og Nord-Finland, men i Norge er det vanskelig å finne egnede områder, påpeker Kvassnes. Dessuten må landdeponier passes på «til evig tid».

Forskerne har identifisert 23 små og store gruvedeponier i de norske fjordene.

- Det ser ut som de har klart seg bra. Men vi mangler fortsatt mye kunnskap rundt sjødeponier. Ikke bare i Norge, men globalt. Derfor synes vi det er bra at gruveselskapene vil finne ut hvordan de kan håndtere deponiene bedre, avslutter Astri Kvassnes.

IMPTAIL-prosjektet varer til 2013. Forskerne håper da å kunne fortelle oss mer om hvilke tiltak som kan gjenopprette livet i fjordene og om deponering av gruveavgang i fjorder er en god idé.

 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: