Tirsdag 28.3.2017 - Uke 13

logo

Samarbeidspartnere

En hel verden lurer på om Nord-Korea har utviklet en hydrogenbombe. Basert på et verdensomspennende nettverk av seismometre har NORSAR konkludert med at dette mest sannsynlig ikke er tilfelle.


530x389 Anne LyckeAnne Strømmen Lycke er adm. direktør i NORSAR på tredje året. Nå skryter hun av «gutta» etter all oppmerksomheten de har fått etter prøvesprengningen i Nord-Korea. Her står hun foran jordskjelvregistreringer som kontinuerlig kommer inn. Foto: Halfdan Carstens

Den 6. januar smalt det. Bokstavelig talt. Og NORSAR var raskt ute med å fortelle at Nord-Korea hadde avfyrt en kjernefysisk ladning.

I størrelse var den sammenlignbar med de to atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

- Mobiltelefonen til en av gutta begynte å vibrere intenst midt på natten, og klokka halv åtte om morgenen var det «samling i bånn». Både posisjon og styrke på «jordskjelvet» måtte verifiseres, forteller Anne Strømmen Lycke, adm. direktør i NORSAR.

Finberegningene viste at konklusjonen som den automatiske prosesseringen hadde foretatt umiddelbart etter sprengningen stod fjellstøtt. Rystelsene hadde opphav i det samme fjellområdet som det har blitt foretatt sprengninger tidligere.

- Usikkerheten i beregningene er +/- 300 meter, så vi er helt sikre på hvor eksplosjonen skjedde, opplyser Lycke.

NORSAR har ansvar for og opererer noen av verdens største jordskjelvstasjoner og har 48 års erfaring i metodeutvikling for overvåkning av prøvesprengninger, avansert seismologisk dataprosessering og analyse av data fra jordskjelvinstrumenter.

 

NORSAR er oppnevnt som nasjonalt datasenter (NDC) for overvåkning av den kjernefysiske prøvestansavtalen, og har seismiske stasjoner utplassert i Hedmark, Karasjok, Adventdalen på Svalbard, og på Jan Mayen, samt en målestasjon for radioaktivitet på Platåberget på Svalbard, og en infralydstasjon i Bardufoss.

 

Globalt består dette nettverket av 321 målestasjoner i 89 land.

Beroliget en hel verden

530x343 Site area lowresI dette fjellet har Nord-Korea foretatt fire sprengninger. Den siste skiller seg ut ved at den ble gjort mye lengre inn i fjellet enn de andre. Det gjør det litt vanskeligere å tolke seismogrammene fra sprengningen. Illustrasjon: NORSAR, basert på Google Earth

Det tok ikke lang tid før pressen var på tråden. NRK Dagsrevyen måtte selvsagt ha sitt. Det samme måtte utallige andre norske medier.

Men det var først da BBC World News fattet interesse for den norske tolkningen av dataene at Lycke ble lett nervøs. Å snakke til verden på direkten (!) er ikke akkurat dagligdags kost.

- Ingen ante noe om sprengningen på forhånd, men Google Earth hadde data som fortalte at noe var i gjære. Store masser med skrotstein i fjellsiden indikerte for eksempel at nord-koreanerne var i full gang med å sprenge en ny tunnel, og få er i tvil om hva de bruker dem til.

Lycke forteller at dette er Nord-Koreas fjerde sprengning. De andre ser ut til å være mindre eller omtrent like store.

- Denne siste utløste et jordskjelv på 4,9 på Richters skala, så derfor tror vi ikke at landet har klart å lage en hydrogenbombe, slik landets leder Kim Jong-un selv insisterer på.

NORSAR kunne med disse opplysningene berolige en bekymret verden. Direktøren legger til at hun er «rimelig sikker» på konklusjonen.

- Men det endelige svaret får vi ikke før om tre til seks måneder. Det er da vi får vite hva slags radionukleider sprengingen har gitt opphav til, og disse vil kunne fortelle hva slags bombe som ble sprengt.

Den lange ventetiden skyldes at sprengningen ble utløst langt inne i fjellet.

NORSAR har beregnet at overdekningen er ca. 700 meter, og derfor tar det ekstra lang tid for gassene fra eksplosjonen treffer en radionukleidestasjon i nærheten, for eksempel i Sør-Korea eller Japan.

Metoden er godt kjent. Etter Fukushima-ulykken i 2011, der et jordskjelv med størrelse 9,0 utløste en tsunami som ødela et atomkraftverk, kunne NORSAR ved hjelp av radionukleidestasjonen på Platåberget på Svalbard identifisere hva slags reaktor det radioaktive nedfallet kom fra.

Full kontroll

NORSAR ble over natten sannhetsvitne for den vestlige verden vedrørende Nord-Koreas prøvesprengninger.

Forklaringen er at NORSAR er en uavhengig stiftelse, og at den – til forskjell fra militær overvåking – har full frihet til å publisere kunnskap som dataene gir. Det hører med at institusjonen fra gammelt av er rådgiver for Utenriksdepartementet i nettopp denne type spørsmål.

NORSAR («Norwegian Seismic Array») ble opprettet i 1968. Overvåking av Prøvestansavtalen av 1963 er grunnlaget for kjerne(!)virksomheten på Kjeller rett utenfor Lillestrøm.

Hensikten er å oppdage eventuelle sprengninger ved å skille rystelsene fra jordskjelv fra rystelsene som oppstår ved kjernefysiske eksplosjoner. Forskning er derfor en vesentlig del av jobben.

- Prøvestansavtalen virker, og overvåkingen innebærer at ikke noe land i verden kan foreta en kjernefysisk sprengning uten at det blir oppdaget. Etter at avtalen ble inngått vet vi derfor at det kun er Nord-Korea som holder på med dette. Vi har full kontroll, påpeker Lycke.

Det har heller ikke gått nyhetskanalen CNN hus forbi. I en lengre artikkel om prøvesprengningen fra 7. januar, der mulighetene for at Nord-Korea har sprengt en hydrogenbombe blir diskutert, blir NORSAR trukket frem som en pålitelig kilde.

- Vi er inne i det gode selskap, og det er vel fortjent, gutta er superflinke, skryter Anne Strømmen Lycke.

CNNs innslag

 

“Norsar, a Norway-based group that monitors nuclear tests, noted this fact and estimated, based on the seismic readings, a blast equivalent to less than 10,000 tons of TNT, smaller than those of the atomic bombs used on Hiroshima and Nagasaki, and far less than thermonuclear weapons that typically are as potent as millions of tons of TNT.

 

The group later added that as this test took place deeper underground, it would be harder to monitor radiation and thus determine the type of weapon tested.”

 

CNN 7. Januar.

530x380 4 EVENT PANELHer er de fire kjernefysiske sprengninger siden 2006 sammenlignet med hverandre, og NORSAR hevder det er lite som tyder på at vi har å gjøre med en hydrogenbombe. Illustrasjon: NORSAR


Denne artikkelen ble først publisert i GEO 02/16.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

12


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: