Onsdag 24.5.2017 - Uke 21

logo

Samarbeidspartnere

Flere skred- og massestrømhendelser ble registrert i Longyearbyen natt til 15. oktober etter kraftige nedbørsmengder.


530x427 kartKartet viser alle observerte massebevegelser (gult) nær Longyearbyen som følge av kraftig nedbør. Kart: UNIS rapport 18. oktober

Natt til lørdag 15. oktober ble et lite skred utløst langs den vestlige dalsiden i Longyearbyen. Ingen mennesker eller infrastruktur skal ha blitt skadet som følge av hendelsen.

LES OGSÅ: Skred og massestrøm i Longyearbyen

Men skredet, som fant sted ved Longyearbyen kirkegård, var ikke den eneste hendelsen som inntraff den natten. Mer enn ti hendelser ble observert i nærheten av Longyearbyen som følge av været.

Massebevegelsene omfatter rotasjonsskred, skred og massestrømmer.

Hendelsene kan ha blitt utløst som følge av en kombinasjon av en mild høst og perioder med mye nedbør. Det øverste jordlaget, som normalt er fryst i midten av oktober, var i år ikke det.

Nedbøren i Longyearbyen lå noe over normalen i august og september, mens det 14. til 15. oktober ble registrert henholdsvis ca. 18 mm nedbør (Longyearbyen lufthavn), 42 mm (Isfjord Radio) og 13 og 14 mm (UNIS).

Undersøkelser viser at et område på 23 000 m2 ble dekket av massestrømmen ved Longyearbyen kirkegård. Totalt ble 5 000 m3 masser satt i bevegelser i forbindelse med den hendelsen.

530x352 SvalsatBildene viser rotasjonsskred og massestrømmer ved Svalbard lufthavn. Foto: Wesley Farnsworth / UNIS rapport 18. oktober

Skred og utglidninger i Arktis


Skråninger i områder med permafrost er spesielt sårbare for massebevegelser mot slutten av sommersesongen. Årsaken er at det øverste jordlaget, opptil to meter, er tint.

 

Under det aktive jordlaget er den isholdige permafrosten en kilde til fuktighet. I tillegg vil kraftige nedbørshendelser på denne tiden av året bidra til massebevegelser i arktiske strøk ved å mette det øverste jordlaget med vann.

 

Når det aktive jordlaget er på sitt tykkeste på høsten, er også potensialet større for store massebevegelser som kan bevege seg lenger. Dette øker også risikoen for skader på infrastruktur og innbyggere.

 

Kilde: UNIS rapport 18. oktober

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: