Lørdag 22.9.2018 - Uke 38
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Norges mest overvåkede fjellparti fikk i fjor høst nye seismometre. Dominik Lang i NORSAR forklarer hvordan seismisk overvåking bidrar til å gi et bedre bilde av fjellets indre bevegelser.


530x375 2Dominik Lang viser utplasseringen av de seismiske måleinstrumentene ved Åknes. Foto: Ronny Setså

- Det er svært nyttig å bruke seismiske måleinstrumenter komplementært til de tradisjonelle, direkte målemetodene, fremholder Dominik Lang, seismolog ved forskningsinstituttet NORSAR.

- Den viktigste fordelen er at vi kan overvåke et større område, i motsetning til et ekstensometer eller en lasermåling som kun måler bevegelser i et gitt punkt. I tillegg måler våre instrumenter hvor og i hvilken dybde bevegelsene skjer, samt hvor ofte og hvor mye fjellpartiene forskyver seg i forhold til hverandre.

NORSAR har vært involvert i overvåkingen av fjellpartiet Åknes i Møre og Romsdal siden 2005.

De ustabile massene på vestsiden av Sunnylvsfjorden er under oppsyn av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og involverer flere forskningsmiljøer, deriblant Norges geologiske undersøkelse, Norges Geotekniske Institutt og Norut.

LES OGSÅ: Norges vakreste trussel

Ifølge Lang har forskningsstiftelsen på Kjeller utenfor Oslo hatt en «trinnvis tilnærming» til overvåkingsarbeidet ved Åknes.

I 2005 installerte de åtte geofoner på overflaten av fjellet over og under den største sprekken som er synlig i øverste delen av fjellpartiet. Fire år senere, i 2009, ble instrumentparken utvidet med et bredbånd seismometer lenger ned i fjellpartiet.

530x394 ÅknesDet røde området markerer massene som står i fare for å rase ut. Åtte geofoner er plassert ut øverst, et bredbånd seismometer står i nedre del, og i fjor høst ble åtte seismometre senket ned i ett av borehullene, omtrent midt i det røde området. Illustrasjon: NORSAR

- Med disse instrumentene har vi kunnet lytte til fjellet og overvåket hver eneste seismiske hendelse. Vi måler ikke forflytninger direkte, men hver av de lokale seismiske hendelsene er indirekte koblet til en bevegelse, forklarer seismologen.

Men geofonene registrerer mer enn kun fjellpartiets bevegelser. Deres utsatte posisjon på overflaten av fjellet gjør at mye av dataene de sender til NORSAR er støy i form av overflatehendelser. Eksempler er vindkast, nedbør og til og med dyreliv.

Dessuten er overflaten av fjellet svært oppsprukket. Det gjør det vanskeligere å lage nøyaktige hastighetsmodeller som er nødvendig for å tolke dataene korrekt.

- Derfor installerte vi i fjor høst åtte nye seismometre i ett av NVEs borehull der fjellet er mer intakt. De strekker seg helt ned til fjellpartiets glideplan, og fordi de er senket ned dypt under bakken, gir de et mye bedre «signal-to-noise»-forhold, forteller Lang.

Dette har ifølge Lang gitt seismiske data av mye høyere kvalitet, og gitt muligheten for at hver seismiske hendelse som registreres kan dybdebestemmes.

- Når vi kan fortelle NVE eksakt hvor bevegelsene opptrer, så vil det hjelpe dem å visualisere og bygge opp en modell av glideplanet i tre dimensjoner.

I denne saken kan du se video av hvordan det ser ut inne i borehullet

Bevegelser i sanntid

Foruten ekstensometre og radarmålinger, kan fjellpartier også overvåkes ved hjelp av satellitter (InSAR). InSAR-metoden oppdager vertikale bevegelser med svært høy oppløsning.

Men InSAR-satellittene kan kun gi forskerne et oppdatert bilde hver sjette dag, og er avhengig av godt vær.

- Derfor er en annen fordel med seismisk overvåking at det foregår i sanntid, påpeker Lang.

Behandlingen av de innkommende dataene er i stor grad automatisert.

- Hver hendelse som registreres blir automatisk klassifisert basert på parametere som varighet, frekvensspektrum, styrke og hvor mange av instrumentene som har plukket opp signalene.

Eksempler av hendelsene ligger på NORSARs nettsider.

- Denne hendelsen var et steinsprang, sier Lang og peker på en oppføring fra en av de siste dagene i januar.

- Programvaren har lært seg til å kjenne igjen signaturene på steinsprang, blant annet fordi de gjerne har lengre varighet enn et skjelv og en veldig karakteristisk bølgeform.

Programvaren kan også avgjøre om en rystelse har sin kilde lokalt i fjellet, eller om den kommer fra et annet sted i Norge, eller verden.

SteinsprangIllustrasjonen viser data fra en seismisk hendelse ved Åknes. Programvaren klassifiserte denne hendelsen som et steinsprang basert på flere parametere, blant annet varighet. Illustrasjon: NORSAR

Stabilt

NORSAR sitter på mer enn 10 år med data om Åknes’ bevegelser. På spørsmål om Åknes har sett perioder med høyere aktivitet eller om bevegelsene har økt med årene svarer han:

- Vi kan tydelig observere sesongvariasjoner i de lokale seismiske forholdene. Spesielt om våren, med tining og snøsmelting, øker bevegelsene. Ellers er fjellet stabilt, med unntak av en hendelse i 2012 da en blokk på noen meter i diameter løsnet ut fra den største sprekken.

Åknes er landets mest overvåkede fjellparti. Den ustabile fjellsiden er i konstant bevegelse, og vil en dag rase ut. Et skred ned i fjorden kan ramme inntil ti kommuner i Storfjordregionen med flodbølger som kan rekke 70 – 80 høydemeter opp på land.

Åknes fikk mye oppmerksomhet i 2015 da den norske spillefilmen Bølgen viste hva konsekvensene av et eventuelt skred kunne medføre.

Mer informasjon om Åknes fra NVE

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd091710s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: