Fredag 20.7.2018 - Uke 29

logo

Samarbeidspartnere

Selv om Norge for meste er bygd på solid gammelt grunnfjell, så har landet mange ganger blitt rammet av jordskjelv, og det er sikkert at det kommer til å skje igjen. Vi vet bare ikke når.


130 marieMarie Kløve Keiding er forsker ved Norges geologiske undersøkelse og medlem av styret til Norsk Geologisk Forening.

 

Hun jobber med geofarer og jordobservasjon.

 

Her er hennes bidrag til formidlingskonkurransen 2018.


 

Les mer om konkurransen her

530x275 fig1 Så dramatisk kan geologi være: Postgirobygget faller inn i Oslo Plaza, da Oslo går under. Illustrasjonsbilde fra «Skjelvet» produsert av Fantefilm.

Til høsten er det premiere på filmen «Skjelvet». Den spiller - som sin forgjenger «Bølgen» fra 2016 - på vår frykt for at en naturkatastrofe skal ramme vårt høysiviliserte samfunn.

Ras, flom og jordskjelv utgjør en reell risiko i mange deler av Norge. Faren ved jordskjelv forsterkes av at store jordskjelv noen steder kan utløse fjellskred og tsunamier.

I historisk tid har jordskjelv i Norge stort sett bare forårsaket materielle skader. Dagens samfunn er dog mer utsatt for skader fra jordskjelv, fordi vi har bygd mer, større og høyere.

Helgelandsskjelvet - Norges største jordskjelv

Det største jordskjelvet i historisk tid skjedde i den ytre del av Ranafjorden på Helgelandskysten en ettermiddag på ettersommeren i 1819. Jordskjelvet utløste steinsprang fra fjellsidene og jordskred, samt stående bølger i fjorden.

Noen steder sprudlet vannmettet sand opp av jorden. Skjelvet ble følt så langt borte som i Troms og Finland.

Til alt hell kom ingen til skade, da folk den dagen var ute på markene for å berge avlingen på den første dag med godvær etter tre uker med regn og vind.

Det må likevel ha vært en skremmende opplevelse for folk i området. Rystelsene fra skjelvet varte i flere minutter, og mange ikke klarte å holde seg oppreist. Det ble akkompagnert av et tordenlignende bulder, som fortsatte etter at rystelsene hadde avtatt.

Jordskjelvet hadde en styrke på omkring 5,8, og er sannsynligvis det største skjelvet som har skjedd på fastlandet i det nordlige Europa i historisk tid.

Oslo rammes av jordskjelv

I 1904 ble Oslo rammet av et jordskjelv med styrke 5,4. Det skjedde en søndag formiddag i oktober, midt under kirketiden i en tid da kirkene var bedre besøkt enn i dag.

Det oppstod tumult i flere kirker, da skremte folk flyktet mot utgangene.

Ørebladet beskrev, hvordan presten i Gamle Aker kirke ble likblek, «avbrøt sin tale med et stille ‘Din Vilje ske’ og blev staaende taus». Da utbrøt det panikk i menigheten. «Uhyggeligt artede paniken sig i Vor Frelsers kirke. Her saa man det nedslaaende syn, at mænd i sin vilde storm mod dørene rendte kvinder overende.»

Noen få kom til skade under jordskjelvet, til dels under tumulten i kirkene, men heldigvis ingen alvorlig.

530x413 fig2Forsiden fra Aftenposten dagen etter jordskjelvet 23. oktober 1904 (kanskje noen har dulmet nervene med en øl etter jordskjelvet).

Vil det skje igjen?

Sett i globalt perspektiv befinner Norge seg ikke i et seismisk aktivt område. Men det skjer hele tiden ørsmå jordskjelv som ikke merkes av mennesker, og de geologiske forholdene tyder på at det kan forekomme store jordskjelv nær Oslo igjen.

Jordens kontinenter beveger seg rundt på Jordens overflate og har flere ganger blitt samlet i såkalte superkontinenter. Det skjedde siste gang for omkring 300 millioner år siden, da kontinentene tørnet sammen i superkontinentet Pangea.

Men ikke før hadde Pangea blitt samlet, begynte krefter å rive og slite i det enorme kontinentet slik at store sprekkesoner ble dannet på kryss og tvers. Noen av disse sprekkesoner utviklet seg til bruddsoner, som igjen delte superkontinentet opp i mange mindre deler.

Oslo ligger i en slik sprekkesone, dannet under oppsprekkingen av Pangea. Det har betydning for jordskjelvsrisikoen, fordi jordskjelv som regel skjer der det allerede finnes svakheter i undergrunnen.

530x449 fig3Sprekkesonen ved Oslo med angivelse av forkastninger (svarte streker) og jordskjelv siden 1980 (blå prikker).

Det var altså ikke tilfeldig at jordskjelvet i 1904 skjedde nettopp i Oslo, og scenariet i «Skjelvet» er ikke helt grepet ut av løse luften.

Men konsekvensene av et jordskjelv vil trolig ikke bli så alvorlige som i filmens dramatisering. Og det kan likeså gjerne skje om hundre år som i dag. Seismologene kan ikke forutsi når det skjer.

Mens vi venter på det neste skjelvet, kan vi kose oss på kino - hvis vi tør.

530x471 fig4

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd061110ss


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: