Tirsdag 18.12.2018 - Uke 51
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Barriereøyer er dynamiske landformer som hele tiden bearbeides av naturen.


530x433 DypvikProfessor Henning Dypvik ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså

Denne saken ble først publisert januar 2018.

Bølgene slår med tunge slag mot kysten. Tidevannet er ustoppelig. Det stiger og synker, kryper innover land og renner ut mot havet. Vinden uler endeløst gjennom en mørk, stormfull høstkveld.

Til sammen utgjør de sterke krefter som ustanselig eroderer, transporterer og avsetter sedimenter. Landskapet ved kysten blir aldri ferdig formet, men er i evig endring.

Drøyt ti prosent av verdens kystlinjer er beskyttet av smale og langstrakte barriereøyer. Innenfor finner vi laguner der vannet er roligere og delvis er dekket med gress og siv i de grunnere partiene. Barriereøyer opptrer gjerne i forbindelse med deltaer der elver dumper sedimenter ut i havet.

 - Barriereøyene dannes i ofte i bølgedominerte områder med ikke altfor store tidevannsforskjeller. De er også avhengige av tilførsel av sedimenter fra en elv eller via et delta, forklarer professor Henning Dypvik ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Barriereøyer kommer i mange former og fasonger. Felles for dem er at de er lange, smale og kystparallelle. Og de består primært av sand.

- Elvene tilfører som regel både sand, silt og leire til kysten. Men vær og vind vil lett kunne ta med seg det mest finkornede materialet. Dette kan bli transportert lengre ut på sokkelen, eller bli avsatt i det rolige miljøet i lagunene. Langs kystlinjen vil godt sortert sand bli liggende.

Dynamiske landformer

Barriereøyer er svært dynamiske systemer som endrer geometri og posisjon både over korte og lange tidshorisonter. Byggematerialet kommer fra elveutløpene og kystparallelle strømmer.

Øyene kan oppstå fra lange utstikkere, odder, som bygges utover i samme retning som havstrømmene som går langs kysten. Etter hvert vil tidevannet trenge i gjennom og danne tidevannskanaler som splitter opp oddene til en eller flere parallelle øyer.

- Tidevannskanalene er ikke statiske, men beveger seg i samme retning som den kystparallelle strømmen, og kan typisk være noen meter per tiår.

Denne prosessen sørger for at barriereøya hele tiden «bearbeides» og alt som befinner seg på den, for eksempel vegetasjon eller hus, kan tæres vekk.

Men det er flere prosesser enn tidevannet som påvirker en barriereøy. For mens tidevannskanalenes kontinuerlige migrasjon foregår sakte og mer eller mindre regelmessig, år etter år, kan kraftige stormer endre eller fjerne en øy brått.

- Dette har vi sett på for eksempel barrieresystemene langs USAs østkyst, sier Dypvik.

Professoren har selv besøkt noen av disse i delstatene Louisiana og North Carolina.

- I 1992 ble Racoon Island i Louisiana nesten fjernet fra kartet etter Hurricane Andrews herjinger. Ved Chatham i Massachusetts ble hele geometrien endret da en storm skapte en ny halvøy etter at en ny tidevannskanal skar seg gjennom øya. Slike endringer skjer med jevne mellomrom.

Over lengre tidshorisonter er barriereøyer også sensitive overfor havnivåendringer. Ved havnivåfall vil barriereøyene og lagunene tilpasse seg den nye situasjonen ved å trekke seg utover mot den nye kystlinjen. Og vice versa ved havnivåstigning.

530x313 ShishmarefLandsbyen Shishmaref ligger utsatt til på barriereøya Sarichef ut mot havgapet nordvest i Alaska. Bølger, vind og tidevann er pådrivere for erosjon av sandgrunnen byggene ligger på. At øya har blitt bebygget kan ha forsterket kysterosjonen. Kart: Google Earth

På norsk sokkel

De nærmeste kjente barrieresystemene finner vi i Østersjøen og utenfor kysten av Danmark, Nord-Tyskland og Nederland. Også i England og i Middelhavet ligger forholdene til rette for slike øyer. Det finnes ingen av betydelig størrelse i Norge.

- Men vi har trolig fossile barriereøyer på norsk sokkel. Vi tror enkelte sandkropper i Statfjord- og Brent-feltene kan ha slikt opphav, og de utgjør svært gode reservoarer på grunn av det rene sandinnholdet med høy porøsitet og permeabilitet.

Det ble også antatt at prospektet Storbarden i Nordsjøen, som ble boret av det lille oljeselskapet Rocksource i 2013, kunne være en gammel barriereøy. Prospektet viste seg derimot å være tørt med dårlige reservoaregenskaper.

Kan lokalsamfunn som har bosatt seg på barriereøyer hindre de naturlige prosessene i å erodere bort hjemmene deres? Les mer om tiltakene som gjøres her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd120610s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: