Fredag 16.11.2018 - Uke 46
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Et pågående forskningsprosjekt vil undersøke mobiliteten til sedimenter i elveførende daler. Det kan gi bedre forståelse for hvor fremtidige flommer kan gjøre stor skade.


530x397 Drone1Dette dronebildet viser et ras i Børju, en sideelv til Veikleåa som munner ut i Gudbrandsdalslågen ved Kvam. Foto: Ingar Haug Steinholt

Vassdrag med potensiale for stor massetransport under flom danner ofte vifter ut i fjorder, vann eller hovedvassdrag. Mange tettsteder er anlagt nettopp på slike avsetningsvifter, for eksempel Kvam i Gudbrandsdalen.

Årsaken er at de ligger høyere enn hovedvassdrag og dermed mindre flomutsatt. Stor flom og masseføring i sidevassdrag utgjør likevel en stor fare for bebyggelsen i disse tettstedene.

Laserdata kan brukes til å påvise kildeområder for sedimenter, både i sideskråninger og på elveslettene.

I grunne elver gir laserdata også et godt grunnlag for å beregne elvas hydrauliske egenskaper under flom, og dermed elvas potensial for erosjon og transport av sedimenter.

Denne masteroppgaven, som er en del av et internt forskningsprosjekt ved Norges Geotekniske Institutt, fokuserer på gjenkjenning av aktive fluviale systemer ved hjelp av laserdata.

Arbeidet blir komplementert med feltarbeid for å verifisere identifiserte områder og registrering av aktiv erosjon og skred. Vassdragene som vil bli analysert er Veikleåa og sideelva Børju, begge i Veikledalen, en sidedal til Gudbrandsdalen, i Nord-Fron kommune.

530x331 HøydedataLaserdata stripper terrenget for vegetasjon og viser tydelig sedimenter i form av skredvifter som potensielt kan mobiliseres ved flom. Illustrasjon: Ingar Haug Steinholt / høydedata.no

Her finnes det høyoppløselig laserdata fra flommene i 2011 og 2013, samt etter at øvre bunnlastsperre Fagervold ble bygd i 2017. I tillegg er det laget en høyoppløselig terrengmodell basert på dronefoto datert sommeren 2018. Veikleåa munner ut i Gudbrandsdalslågen ved tettstedet Kvam, som ble kraftig berørt av flommene i 2011 og 2013.

Resultatet av felt- og fjernanalysearbeidet vil bli brukt til å vurdere mobilitet av de observerte sedimentene. HEC-RAS vil bli brukt for å beregne hydrauliske egenskaper.

Resultatet av disse vurderingene brukes til å kvantifisere volumet av sedimenter som kan
forflyttes og avlagres ved en stor flom, og dermed kan en også si noe om konsekvens for områdene der massene avlagres.

Ingar Haug Steinholt studerer geofarer og geomekanikk ved UiO og presenterer arbeidet sitt under Geofaredagen 2018 i Lillestrøm 1. november. Geofaredagen avholdes i regi av Stiftelsen NORSAR og er et møtested for studenter, undervisere og folk som jobber med geofarer i Norge.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101810s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: