Onsdag 22.5.2019 - Uke 21
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Forskere har boret ned i Nordnesfjellet for å kartlegge sprekkesystemene i dypet. Dette kan gi mer kunnskap om rasfaren ved fjellet.


530x352 NordnesPå bildet ser vi boreriggen som ble utplassert på Nordnesfjellet i fjor høst. Foto: Lars Harald Blikra

Høsten 2012 ble en borerigg på fem tonn fraktet opp til toppen av Nordnesfjellet i Kåfjord kommune i Troms, 640 meter over havet. Boringen ble utført etter at det fra geofaglig hold ble etterlyst mer kunnskap om forholdene i dypet i det skredutsatte fjellpartiet.

203x332 blikra- Basert på dataene fra boringen kan vi utvikle en realistisk geologisk modell for det ustabile fjellet. Dette gjelder både strukturgeologiske forhold og glidesoner for fjellpartiene som er i bevegelse, forteller Lars Harald Blikra, sjefgeolog ved Åknes/Tafjord Beredskap.

Lars Harald Blikra er sjefgeolog ved Åknes/Tafjord Beredskap. Foto: Halfdan Carstens

Blikra forteller at de har samlet kjerneprøver hele veien ned til 200 meters dyp i borehullet. Prøvene skal i vinter detaljlogges, beskrives og undersøkes i laboratorium. Loggingen vil skje ved Norges geologiske undersøkelse.

Borehullet ble i tillegg logget med en såkalt televiewer, et kamera som tar 360° bilder.

- Televieweren gir oss et visuelt bilde av hele kjerneveggen, i tillegg til at det måler strøk og fall for alle observerte sprekker, sier Blikra.

Borehullet blir videre utstyrt med instrumenter for kartlegging av bevegelser i sprekkene, påvisning av aktive glideplan og for kontinuerlig operativ overvåkning.

Geologene har allerede begynt å grovtolke dataene.

- Borehullet var tørt. Det betyr at vanntrykk sannsynligvis ikke vil være en drivkraft for bevegelsene i sprekkene, mener Blikra.

Nordnesfjellet
Nordnesfjellet ligger i Kåfjord kommune i Troms. Det er et av områdene i landet som har høyest risiko for skred og enkelte av sprekkene i fjellsiden beveger seg med 5 cm per år. Et eventuelt ras kan forårsake en tsunami i den nedenforliggende Lyngenfjorden med bølger som er 45 – 60 meter høye.

Et interkommunalt selskap (Nordnorsk fjellovervåking) etablerer og drifter i dag overvåkingssystemene, mens geologer ved Åknes/Tafjord Beredskap har det geologiske ansvaret for overvåkingen.

Fjellpartiet overvåkes i dag kontinuerlig.

Historikk
Undersøkelsene på Nordnesfjellet startet på slutten av 1990-tallet gjennom Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt geologiske undersøkelsesprogram i samarbeid med fylkeskommune/fylkesmann og kommuner.

I 2005 avdekket kartleggingen at et større fjellparti ved Jettan var i bevegelse med en hastighet på ca. 3 cm per år. Det ble fra 2007 gjort kontinuerlige målinger, og i 2009 anbefalte NGU etablering av en permanent overvåking med beredskapstiltak for Jettan.

Påvist oppknusningssone

Blikra forteller videre at forskerteamet påviste en sone med oppknust materiale ved ca. 45-50 meters dyp. Dette er trolig glidesonen for de aktive bevegelsene som er observert i overflaten, og forteller noe om hvor stort volum et eventuelt fremtidig ras vil ha.
 
- Vi fant også mange åpne sprekker fra 150 meters dyp og nedover. Dette kan være tilknyttet et større utglidningsområde som per i dag ikke er aktivt, fortsetter Blikra.

Videre tolkning av dataene gjennom vinteren vil gi forskerne ytterligere informasjon om forholdene i Nordnesfjellet.

- Dataene fra boringene og direkte målinger av bevegelse i dypet gjør oss i stand til å bedre forstå hvilke prosesser som kontinuerlig foregår i fjellet. Dette er verdifull informasjon som potensielt kan redde liv, avslutter Lars Harald Blikra.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd100711s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: