Torsdag 21.3.2019 - Uke 12
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Forskningssenteret International Centre for Geohazards forsøker å undersøke hvordan risiko for geofarer best kan håndteres og formidles.


530x311 nadim2Farrokh Nadim er leder ved International Centre for Geohazards som opereres av Norges Geotekniske Institutt. Foto: Ronny Setså

- Målet for forskningen vår er å redusere risikoen for menneskelige og materielle tap i forbindelse med geofarer, forteller Farrokh Nadim, leder ved International Centre for Geohazards (ICG).

Dette har i følge Nadim blitt gjort ved å forbedre kunnskapen om fenomenene, men også ved å utforske strategier for formidling av risiko til allmennheten og beslutningstakere.

Senteret opereres av Norges Geotekniske Institutt med Norges geologiske undersøkelse, NORSAR, NTNU og Universitetet i Oslo som samarbeidspartnere. ICG tilhører første generasjon SFF-sentre, og ved tiårsjubileet ved årsskiftet vil ordningen avvikles.

- De første fem årene forsket vi på de geologiske, tekniske og mekaniske prosessene bak geofarer. De siste fem årene har vi fokusert på håndtering og formidling av risiko, opplyser Nadim.

Formidling av farer

530x351 aquila2Seks seismologer ble nylig dømt for ikke å ha forutsett et større jordskjelv som rammet den italienske byen L'Aguila i 2009. ICG forsøker å ta rede på hvordan risiko kan formidles til allmennheten og beslutningstakere. Foto: imaggeo.net

Nadim mener formidling av risiko er et tema som har vært lite belyst frem til nå. Han peker blant annet på nyhetssaken fra Italia tidligere i høst der seks seismologer ble dømt for ikke å ha forutsett og varslet et jordskjelv som rammet en italiensk by i 2009.

LES OGSÅ: Kommunikasjonssvikt og uaktsomt drap

- Hvordan skal risiko formidles til politikere og allmennheten, er en stor utfordring, mener Nadim.

Håndtering og varslingssystemer

Nadim forteller at forskningen rundt håndtering av risiko har vært frustrerende og vanskelig, men også interessant. Mye av arbeidet har gått ut på å legge opp rutiner for når og hvordan folk kan varsles, og hva de skal gjøre om de blir varslet.

Preventive tiltak er det viktigste et lokalsamfunn kan gjøre for å beskytte seg. ICG har jobbet med seks kategorier innenfor dette som inkluderer begrenset bruk av utsatte landområder, gode byggeforskrifter, varslingssystemer, fysiske barrierer, fluktruter og bevissthet og beredskap i lokalmiljøene.

- Etter jordskjelvet og den etterfølgende tsunamien i Indiahavet i 2004, har vi jobbet en del med varslingssystemer. Den store utfordringen med slike systemer er sensitiviteten, mener Nadim.

Om varslingen er for sensitiv, vil folk bli varslet unødig ofte. Resultatet kan i følge Nadim være at de ignorerer varslene, og systemet blir ubrukelig. Om terskelen på den annen side settes for høyt, kan systemet la være å varsle en katastrofal hendelse.

- Vi forsøker rett og slett å finne svar på hvordan beslutninger skal tas under kaotiske forhold. Men de viktigste beslutningene som kan tas er de preventive tiltakene, avslutter Farrokh Nadim.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd041612s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: