Lørdag 19.8.2017 - Uke 33

logo

Samarbeidspartnere

Sent i april ble hjemlandet til Dwarika Maharjan rystet av et kraftig jordskjelv. Nå forsøker den nepalske geologen å mobilisere det norske geofagmiljøet til å bistå med ekspertise i form av kartlegging av risiko.


530x396 DwarikaDwarika Maharjan er nepalsk geolog bosatt i Norge. Her fra en felttur på Svalbard. Foto: Privat

- Min far var savnet etter at skjelvet rystet Katmandu. Han hadde besøkt en venn, og vi fikk vite at vennens hus hadde kollapset, forteller Dwarika Maharjan, geolog i Volcanic Basin Petroleum Research (VBPR).

Jordskjelvet rammet det fattige landet Nepal tidlig på morgenen 25. april og hadde en styrke på 7,8. Mer enn 8 500 liv har gått tapt, og langt flere er savnet eller skadet.

Men for Maharjan har det etter forholdene gått bra. Hele hans familie, inkludert faren, har gitt lyd fra seg og fortalt at de har det bra.

- Men de er redde og føler seg utrygge. De sover ikke på soverommene i andre etasje, men oppholder seg i førsteetasjen i tilfelle de må evakuere i all hast, sier Maharjan.

For det har allerede kommet flere kraftige etterskjelv i kjølvannet av skjelvet 25. april. Noen med styrke på over 6,5, som kan være nok til å jevne bygninger med jorda.

Episenteret for det første skjelvet lå ca. 80 kilometer nordvest for hovedstaden Katmandu.

Maharjan er født og oppvokst i Nepal, men har bodd i Norge siden han startet på masterstudier i geologi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo i 2009.

Etter fullførte studier i 2011 ble han ansatt som geolog i VBPR som ligger i Forskningsparken ved UiO.

Dårlig rustet for nye skjelv

530x362 USGSKart over Nepal. Episenteret for jordskjelvet som rystet landet 25. april er markert med stjerne og ligger ca. 80 kilometer nordvest for hovedstaden Katmandu. Illustrasjon: USGS

Nepal ligger i et område som er svært utsatt for jordskjelv. Forklaringen er at den indiske kontinentalplaten i dette område blir trukket under den asiatiske platen.

De to platene støtte sammen for om lag 50 millioner år siden, og kollisjonen ga opphavet til Himalaya-fjellene og Mount Everest, verdens høyeste fjell.

I dag beveger den indiske platen seg nordover med en hastighet på fem centimeter i året. En kan derfor si at kollisjonen mellom de to platene fortsatt pågår for fullt.

Derfor vil kraftige jordskjelv ramme Nepal også i fremtiden. Men er landet godt nok rustet?

- Dessverre er svaret nei. Nepal er et fattig land, og få av husene er bygget for å tåle store skjelv, medgir Maharjan.

Ifølge Maharjan innførte myndighetene nye byggeregler rundt årtusenskiftet for å bedre problemet.

- Men de aller fleste husene er bygget før dette, og er ikke godt nok rustet. Dessuten er det dessverre ikke alle som følger lovverket når det bygges nye hus, forteller den nepalske geologen.

Maharjan forteller også at Katmandu er bygget på leire som ble avsatt i det som en gang var en innsjø. Leirgrunnen kan forsterke bevegelsene som opptrer under et jordskjelv, og fører som regel til større ødeleggelser enn i områder der husene er bygget på grunnfjell.

Behov for kartlegging og formidling

Maharjan har vært aktiv i Røde Kors store deler av livet sitt. Det var gjennom denne humanitære organisasjonen at han først fikk mulighet til å komme til Norge gjennom et utvekslingsprogram i 2007.

Som medarbeider for Røde Kors i Nepal arbeidet Maharjan med katastrofeledelse (disaster management) som handler om hva en gjør når «uhellet» først er ute.

- I Nepal har vi gode rutiner på katastrofeledelse. For eksempel har min familie og slekt en avtale på at alle skal samles på et trygt sted og gjøres rede for om det går et stort skjelv i Katmandu. Men Nepal har mye å lære når det kommer til risiko og byplanlegging, mener Maharjan.

Geologen mener at det er for mye etterpåklokskap blant befolkningen og beslutningstakerne i landet.

- Det har vært vanskelig å formidle risiko i forkant av det siste skjelvet og tidligere skjelv. Det er først i etterkant at folk er villige til å lytte til ekspertene, sier Maharjan.  

- Etter de siste jordskjelvene trenger Nepal først og fremst humanitær hjelp. Men på lengre sikt trenger vi internasjonal ekspertise slik at vi kan være bedre forberedt på det neste store skjelvet.

Han nevner kartlegging av risiko og formidling av dette til befolkningen som eksempler på hva som bør gjøres. Ikke minst må byggereglene bli enda strengere - og bedre overholdt.

Maharjan forteller at han selv ønsker å bidra til dette, og han forsøker nå å engasjere norske selskaper og institusjoner til å bidra med geologisk kunnskap.

- Norges Geotekniske Institutt er en av de norske institusjonene som tidligere har gjort forskning på geofarer i Nepal. Sverre Planke, som er daglig leder i VBPR, er i dialog med dem om fremtidige forskningsaktiviteter, og både VBPR og jeg personlig har sagt at vi ønsker å bidra til eventuelle prosjekter rettet mot kartlegging av risiko, avslutter Dwarika Maharjan.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: