Torsdag 14.12.2017 - Uke 50

logo

Samarbeidspartnere

Landområdene i Skandinavia har hittil hevet seg flere hundre meter etter siste istid, mest i området rundt Bottenviken. Hvor mye av hevingen gjenstår?


530x339 fig1Figur 1. Båthus ved Lövgrund i Bottenviken som på grunn av landhevingen ikke lenger er tilgjengelig med båt(!). Foto fra Ekman, 2009

Isen over Skandinavia under siste istid var på sitt tykkeste et par kilometer tykk og presset landmassene ned.

Under siste istid nådde iskappen sin største utbredelse cirka 20 000 år før nåtid (LGM; Last Glacial Maximum), og var smeltet bort for 8 500 år siden.

Landhevingen startet da isen for alvor begynte å smelte etter LGM og har sitt sentrum rundt Bottenviken.

Der har den vært såpass stor at den kunne merkes i løpet av en generasjon. Bosetningen ble påvirket av strandforskyvningen, og landskapet og vannveiene forandret (se bildet over).

Avsmeltingshistorien er relativt godt kartlagt ved datering av endemorener.

Vi har brukt den nye avsmeltingshistorien av Hughes m.fl. (2016), og vi har modellert istykkelsene som vist i lenken under. Modellen av avsmeltingshistorien (heretter kalt AA2) vi har brukt i modellering av glasial isostasi er vist i figur 2.

LES OGSÅ: Hvor tykk var isen under siste istid?

I den glasial-isostatiske modelleringen bruker vi en modell av jordas reologi der litosfæren er en tynn elastisk plate (~30 kilometer) over en astenosfære med lav viskositet (~1019 Pa*s) og under denne en mantel med uniform viskositet (1021 Pa*s).

Denne modellen gir optimal match mellom observert og teoretisk landheving (se lenke nedenfor).

LES OGSÅ: Ingen enighet om mantelens viskositet

530x569 fig2Figur 2. Avsmeltingshistorien (kalt AA2) brukt i modelleringen. Isutbredelsen er kartlagt av Hughes m. fl. (2016), mens istykkelsene (i meter) er beregnet som beskrevet i lenkene ovenfor. Konturintervall er 200 meter

Opptil ni millimeter per år

Med vår nye avsmeltingsmodell (AA2) og nevnte modell for mantelens viskositet, har vi først beregnet dagens landhevningshastighet, til å være omtrent 9 mm/år i Bottenviken og nær null ved norskekysten (figur 3).

Dette er i god overensstemmelse med observert pågående landheving – se lenke her:

Astenosfæren og landhevningen

Vår modell for mantelviskositeten kombinert med avsmeltingshistorien (AA2) gir altså god match med dagens landhevingshastighet. Lenkene ovenfor viser også at det er god match med observert landheving i sen- og postglasial tid (de seneste 12 - 15 000 år).

Dette burde derfor være en god basis for også å beregne framtidig heving.

530x474 fig3Figur 3. Beregnet nåtidig hevingshastighet i Skandinavia (i mm/år). Konturintervall 0,5 mm/år

Ti meter heving i Oslofjorden

Gjenstående framtidig landheving er differansen mellom isostatisk likevektstilstand og hevingen som har foregått fra LGM til i dag.

Beregningene viser at det sentralt i det tidligere nedisede området (Bottenviken) gjenstår omtrent 40 meter landheving (figur 4).

Enkelte områder på vestlandet kan forvente seg innsynkning på lang sikt, mens både indre Oslofjord og Trondheimsfjorden kan forvente en total heving på mer enn 10 meter.

530x489 fig4Figur 4. Beregnet gjenstående heving (i meter). Konturintervall to meter

Denne landhevingen vil imidlertid ligge langt fram i tid. Med dagens landhevingshastighet vil det ta flere tusen år før landhevingen er slutt.

Men landhevingshastigheten vil avta med tiden, og dette vil ytterligere øke tiden før isostatisk likevekt er oppnådd. 

LES OGSÅ: Så mye hever Skandinavia seg


Referanser

Ekman, M., 2009. The Changing Level of the Baltic Sea during 300 Years: a Clue to Understanding the Earth. Summer Institute for Historical Geophysics. ISBN: 978-952-92-5241-1

Hughes, A. L. C., Gyllencreutz, R., Lohne, Ø. S., Mangerud, J. & J.I.  Svendsen, 2016: The last Eurasian ice sheets – a chronological database and time-slice reconstruction, DATED-1. Boreas, 45, 1–45. 10.1111/bor.12142.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

49


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: