Torsdag 17.8.2017 - Uke 33

logo

Samarbeidspartnere

Svalbard kan ha vært fri for is for noen tusen år siden. Hvordan har det påvirket landskapet på øygruppen?


530x515 fig1Figur 1. Dagens utbredelse av isbreer og modell av istykkelsene; mørk blå farge viser mer enn 300 meter tykk is.

Over 60 prosent av Svalbard er dekket av is, i form av mer enn 2 000 isbreer. Isens tykkelse kan enkelte steder være mer enn 500 meter. Figur 1 viser dagens utbredelse av isbreene på Svalbard og en modell av istykkelsene.

I en tidligere artikkel har vi sett på data som tyder på at Svalbards isbreer smelter.

LES OGSÅ: Svalbard reiser seg

I lenken nedenfor så vi litt på hva som har skjedd med Svalbard i forbindelse med avsmeltingen etter siste istid.

LES OGSÅ: Svalbard etter siste istid

Under siste istids maksimum (Last Glacial Maximum, LGM) for 20 000 år siden lå Svalbard antakelig under et nesten to kilometer tykt isdekke. På den tiden var det et sammenhengende isdekke over Nord-Europa og Barentshavet (inklusiv Svalbard, Franz Josefs Land og Novaya Zemlya).

For 15 000 år siden hadde mye av isen smeltet vekk, og Barentshavet begynte å bli isfritt.

Det vi skal se på i denne artikkelen, er forholdene på Svalbard etter at siste istid var slutt, nemlig i holocen tid.

I lenken ovenfor skrev vi at mange av breene antakelig bare er 3 000 – 4 000 år gamle.

Nyere russiske studier tyder på at det for 3 – 4 000 år siden var en varmeperiode i hele Barentshavet, og at varmeperioden ble etterfulgt av en kuldeperiode som startet for ca. 2 000 år siden.

Enkelte mener derfor at Svalbard (og kanskje også Franz Josefs Land og Novaya Zemlya) var isfrie under nevnte varmeperiode, og at dagens isbreer begynte å vokse for 2 000 år siden og nådde dagens størrelse under Den lille istid (for et par hundre år siden).

La oss begynne med å anta at Svalbard har vært isfri for noen få tusen år siden. Hva blir den isostatiske konsekvensen av dette?

530x574 fig2Figur 2. Isostatisk respons forårsaket av dagens isbreer på Svalbard.

Vi vet at Svalbard har hevet seg etter siste istid, men denne hevingen bremset opp - eller kanskje til og med ble reversert - da isbreene begynte å vokse, på grunn av isostatisk respons.

Om hevingen bremset, stoppet, eller ble reversert, avhenger av isbreenes alder og mantelens viskositet. Men uansett alder av isbreene, så vil et eventuelt isfritt Svalbard ha betydelig innvirkning på analysen av landhevingen.

Den totale innsynkningen under lasten av isbreene er vist i figur 2.

Vi ser at innsynkningen i sentrale deler av Svalbard er betydelig, opp mot 40 meter. Dette er hevingen som vil skje hvis Svalbard var isfri.

Er dagens isbreer bare 2 000 år gamle, så er denne lasten ikke i isostatisk likevekt, men fører til at Svalbard fremdeles har en komponent av innsynkning.

Denne innsynkningskomponenten kommer på toppen av den generelle landhevningen på Svalbard og eventuelt elastisk deformasjon, som nevnt i lenkene ovenfor. Dette får vi komme nærmere tilbake til i en senere artikkel.


Referanse

Sapelko, Anisimov & Nosevich, 2016. Pollen reconstruction during the Middle and Late Holocene in the Barents Sea coast (på russisk).  ПРОБЛЕМЫ АРКТИКИ И АНТАРКТИКИ, № 1 (107).

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

32


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: