Klimadebatt, bidrag til formidlingskonkurransen og ny viten. Her er de ti mest leste sakene på Geoforskning.no i 2016.
POPULÆRT: Ole Humlum, Rasmus Benestad og Per Arne Bjørkum debatterte om klima tidligere i 2016. Foto: Halfdan Carstens
Vi oppsummerer årets ti mest leste saker:
1. Fortsatt skeptisk til klimateorien
Med bred bakgrunn fra klimatologisk forskning stiller professor Ole Humlum seg fortsatt avvisende til at det er menneskenes utslipp av klimagasser som har gitt – og vil gi – et varmere klima.
2. Iskanten i Barentshavet
Jan-Erik Solheim og medforfattere varsler at iskanten i Barentshavet vil trekke seg kraftig sørover de neste tiårene basert på naturlige klimasvingninger. Men hva med den menneskeskapte påvirkningen, spør Sigmund Hanslien.
3. Norges geologi rett i lomma
En ny app for smarttelefoner og nettbrett viser deg berggrunnsgeologien der du til enhver tid befinner deg.
Kjetil Indrevær er postdoktor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og forskningssenteret ARCEx. Hans egenutviklede app lar folk kunne se geologien i nærområdet sitt. Foto: Ronny Setså
4. Klimadebatten: Noen tanker om Humlums og Bjørkums kommentarer
Rasmus Benestad svarer på innleggene fra Ole Humlum og Per Arne Bjørkum i klimadebatten på geoforskning.no.
Les også:
Geoforskning.no skaper flere misoppfatninger
Kommentar til kommentar fra Benestad
Benestad er usaklig og uhøflig
5. Hvordan vil gjenstående landheving påvirke landskapet?
Stavanger slukes i havet og Trondheimsfjorden blir en innsjø. Nye beregninger av havnivåendringer og landheving viser store endringer i Skandinavias landskap over de neste tusener år.
Slik kan Skandinavia se ut etter landhevingen. Beregnet ny kystlinje (rød linje) ved landhevingens slutt. Dagens kystlinje er vist med sort heltrukken linje
6. Slukt av havet
Mot slutten av siste istid fantes det sør for fastlandet et mektig og frodig landområde kalt Nordsjølandet. Nå har norske forskere undersøkt den norske delen av dette området og gitt det navnet Agderia.
7. Isbreen som kappåt med trollet
Tidligere har Norges fjell trolig vært på størrelse med det Himalaya er i dag. Hvor har det blitt av disse enorme fjellene som strakk seg flere tusen meter til værs?
Kystlinjen langs Antarktis som viser en «hurtiggående isstrøm» blant mer stillestående is. Foto: Google Earth / André Frantzen Jensen
8. Alunskifer er bergartenes sorte får
Syredannende svart leirskifer ødelegger bygninger og avgir miljøskadelige stoffer. Ny forskning sikrer en objektiv, presis og effektiv kartlegging som både kan gi store økonomiske besparelser og beskytte miljøet.
9. To minutter uten friksjon
Selv i et geologisk tidsperspektiv kan to minutter være et langt tidsrom. Det viser studier av nedslagskratre og andre geologiske fenomener med ekstremt høy energi.
Modell av Ritlandkrateret i Rogaland
10. Norges viktigste bidrag til geovitenskapen
En bergart fra Brevik endret geovitenskapen for alltid, skriver Jørn Hurum.
