Torsdag 14.12.2017 - Uke 50

logo

Samarbeidspartnere

Det er mye spennende som foregår inne i undergrunnens ukjente hulrom. Grotter er på mange måter naturlige lavtemperaturslaboratorier hvor kjemiske prosesser kan observeres på nært hold og det er nettopp dette som gjør det så spennende og interessant.


170 gabrielsenIda Marie Gabrielsen er masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

 

Hennes bidrag til formidlingskonkurransen er basert på hennes pågående masteroppgave innen kvartærgeologi, geokjemi og mineralogi.

 

Oppgaven heter "Grotter og grottedannelse i Mo i Rana.

 

 

Les mer om konkurransen her

530x353 1Fig. 1 Spektakulær grotte i Nordland med store passasjer. Foto: Alexander G. Stadheim

I Nordland finnes det mange interessante grotter og når man beveger seg inn i grottene blir bergmassens strukturer mer synlige og spektakulære, man kan også finne sjeldne og ustabile mineraler gjemt bak steinblokker eller hengende fra taket.

Når det er sagt så må man være varsom når man trer inn i en grotte, dette er ofte et vernet og meget sårbart miljø. Mineraler som tas ut kan være ustabile og endre form; tråkker man på en sedimentsekvens så er den plutselig ødelagt og kan ikke brukes mer.

Kartlegging inne i mørket flere hundre meter under bakkenivå og spennende funn av mineraler og mikroorganismer i trange ganger er kanskje for spesielt interesserte.

Tanken på å bevege seg under jordoverflaten og ned i undergrunnen kan virke skremmende for mange, men det de fleste ikke vet, er at det ikke bare skjuler seg trange ganger der nede, men også store passasjer (fig.1).

Hver gang jeg kommer inn i en ny grotte eller en ny passasje er det som om jeg kommer inn i en slags hemmelig underverden hvor ingen andre har vært før.

Stein-Erik Lauritzen, professor i huleforskning og kvartærgeologi, har vært med på å kartlegge mange av grottene som finnes i Norge, hovedsakelig i Nordland. Her har jeg, som en av hans masterstudenter, fått være med på å kartlegge grotter og studert blant annet deres form og innhold sammen med andre medstudenter (fig. 2).

Det å få være med på en slik forskning er ikke bare interessant og spennende, men også fysisk krevende. Det som jeg synes er mest spennende, er at man får hente ut egne data for senere analyser i laboratoriet. Arbeidet er fysisk krevende i den forstand at man må bevege seg i smale passasjer og ofte må krabbe på alle fire eller klatre litt.

530x212 2Fig. 2 Resultat av et masterprosjekt i Rana. Figuren viser to projeksjoner av to grotter som til sammen har en total målt lengde på nesten 7,3 km. Den dypeste av de to grottene strekker seg ned ca. 335 m under bakkenivå (nederste figur viser godt dette).

Kartlegging og andre undersøkelser i nye underjordiske områder kan muligens virke ubetydelig for utenforstående, men inne i urørte grotter finner man svar på mange viktige geologiske og biologiske spørsmål.

Stalagmitter, som vokser i grottene, inneholder viktig informasjon om fortidens klima, noe som er svært relevant innen dagens klimadebatter. Stalagmittene er på sin side svært sårbare, dersom man fjerner dem fra grotten stopper vekstprosessen opp og dermed utelukkes mulig fremtidig forskning.

Begrenset og forsiktig prøvetaking er en forutsetning for slikt arbeid. De spektakulære spisse formene er iøynefallende, men de er ikke like fine når de tørker ut, og må få stå i fred i grotten.

Det er stor forskjell på hva man finner i grottene i Norge i forhold til mange steder i utlandet (fig. 3). Dette er fordi grotter i utlandet ligger i andre geologiske og klimatiske provinser hvor bergmassen og prosessene er annerledes. Vi kan derfor observere en forskjell i både størrelse, form og innhold, blant annet på stalagmitter og mineralforekomster.

I den spektakulære Cueva de los Cristales i Naica, Mexico er det nylig påvist 50 000 år gamle mikroorganismer som har blitt vekket til liv. Livsformene ble funnet inne i de gigantiske gipskrystallene, og basert på dateringer og utregninger gjort ved UiB har man funnet ut at mikrobene inne i krystallene må være mellom 10 000 – 50 000 år gamle.

530x706 3Fig. 3 Krystaller på størrelse med tømmerstokker i Cueva de los Cristales i Naica, Mexico. Foto: Stein-Erik Lauritzen

I 2017 ble det for første gang i Norge offisielt dokumentert mineralet jarositt i noen av grottene i Nordland.

Jarositt er interessant fordi det dannes ved forvitring av pyritt i kalkstein eller glimmerskifer. I prosessen dannes svovelsyre som kan være helt avgjørende for hvor i bergmassen karsthuler vil dannes. Mineralet var jeg så heldig å få være med på å finne sammen med Hege Kilhavn og vår veileder Stein-Erik Lauritzen.

Jarosittmineralet er gult og opptrådde i pulverform i forbindelse med gips, men også alene (fig.4). Analysene våre på laboratoriet bekreftet tilstedeværelsen av jarositt.

530x181 4Fig. 4 Bildet til høyre viser gul jarositt på blokk. Bilde til venstre viser jarositt i SEM. Foto: Ida Marie Gabrielsen

Utforsking av nye huler og deres innhold er spennende, utfordrende og noe jeg vil anbefale de fleste masterstudenter å prøve seg på, enten om man velger å ta kurset til Stein-Erik ved UiB eller om man velger å skrive en masteroppgave om det.

Har man først fått smaken på grotteforskning så er det vanskelig å legge fra seg.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

49


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: