Tirsdag 22.8.2017 - Uke 34

logo

Samarbeidspartnere

Spor av spektakulær vulkansk aktivitet, dannelse av gammel havbunnsskorpe og lavastrømmer finner man i dag på Bømlo. Her finner man også sedimenter som indikerer at vulkanismen fant sted på det gamle amerikanske kontinentet.


170 BildeGeoAndreas Lambach Viken er masterstudent ved Senterf or geobiologi ved Universitetet i Bergen.

 

Hans bidrag til vår formidlingskonkurranse er basert på forskningen hans om provenansstudier ved Bømlo med professor Rolf Birger Pedersen som veileder.

 

 

Les mer om konkurransen her

530x626 fig1Figur 1: A viser putelava, dannet ved utbrudd av lava på havbunnen. B viser kiselstein (chert), en sedimentær bergart dannet ved akkumulasjon av dyphavssedimenter. C viser en vulkansk breksje, med bruddstykker i forbindelse med et vulkanutbrudd. Foto: Håvard Hallås Stubseid

Bømlo er en øy i Sørvest-Norge som kjennetegnes for sin unike geologi, med gammel havbunnsskorpe (ofiolitt) og vulkanske avsetninger. I tillegg finner man dypmarine avsetninger som kiselstein (chert), og grunnere avsetninger som sandsteiner og konglomerater (figur 1).

Geologien til Bømlo representerer en havbunnsskorpe som ble dannet over en subduksjonssone, hvor man på toppen av denne fikk en umoden øybue som over tid utviklet seg til et mer modent system.

På baksiden av øybuen ble det åpnet et basseng, hvor man fikk avsatt ulike typer sedimenter. Dette skjedde i det gamle Iapetushavet, som en gang separerte de gamle landmassene Baltika (Norge) og Laurentia (Nord-Amerika og Grønland).

Erosjon fra kontinentene og øybuene imellom, har ført til at sedimenter har blitt transportert og avsatt på deres kontinentale marginer. I disse sedimentene finner man ofte det motstandsdyktige mineralet zirkon, som er et viktig mineral for provenansstudier.   

Provenansstudier er en måte å finne kilder til sedimenter, og blir derfor brukt på sedimentære bergarter. Slike studier har ikke blitt gjort på Bømlo tidligere. Potensielle kilder til sedimentene på Bømlo er enten fra Laurentia, Baltika eller de vulkanske øybuene.

På toppen av havbunnskorpen fikk man først utviklet en umoden øybue, for 495 millioner år siden. Sedimenter fra denne umodne øybuen finner man på Geitung, en liten øy vest for Bømlo.

Alle zirkonene i sedimentet viser en alder på rundt 490 millioner år (figur 2). Dette er samme alder som den umodne øybuen, og indikerer at dette var eneste kilden.

530x386 fig2Figur 2: Graf som viser at mesteparten av kornene gir en alder på ca. 490 millioner år.

Dette betyr at den umodne øybuen ble utviklet langt unna både Laurentia og Baltika, da man kun finner aldre som er lik alderen til den umodne øybuen.

For 470 millioner år siden ble det etter hvert utviklet en mer moden vulkansk øybue. Denne øybuen står for mange av de vulkanske avsetningene på Bømlo. Provenanssignaturer på gamle sedimenter som ligger oppå disse avsetningene i dag, viser en helt annen alderssignatur enn sedimentene fra Geitung.

Dette indikerer at flere kilder til sedimentet var involvert. På figur 3 ser man at enkelte korn har en alder opp til 3,9 milliarder år, Norges eldste mineral. Hvor kommer slike gamle korn fra?

530x392 fig3Figur 3: Graf som hovedsakelig viser zirkoner som stammer fra Laurentia og den vulkanske øybuen.

Studerer man alderen på sedimenter som tilhørte Laurentia, vil man se en stor populasjon med gamle korn med tilsvarende alder mellom 2,5 og 4 milliarder år. Man finner også yngre populasjoner med aldre mellom 1 og 2 milliarder år.

Slike aldre dominerer det gamle sedimentet som ligger over de vulkanske avsetningene. Dette tyder på at Laurentia muligens var kilden til sedimentene.

I tillegg ser man en topp på rundt 470 millioner år, som er samme alder som den modne vulkanske øybuen. Det indikerer at denne også utgjorde en kilde til sedimentene.

På denne måten kan man argumentere for at bergartene på Bømlo ble utviklet nærmere kontinentet Laurentia.

Man ser også at i løpet av 20 millioner år gikk fra en umoden øybue langt unna dette kontinentet, til en mer moden vulkansk øybue som var utviklet seg nær den kontinentale marginen til Laurentia (figur 4).

Disse sekvensene ble skjøvet over det baltiske kontinentet under dannelsen av den kaledonske fjellkjeden for ca. 430 millioner år siden, da Laurentia og Baltika kolliderte.

530x474 fig4Figur 4: A viser at den umodne øybuen ble dannet langt fra den kontinentale marginen til Laurentia, mens i B ser man at i løpet av 20 millioner år har den modne øybuen utviklet seg nærmere den kontinentale marginen til Laurentia.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: