Onsdag 24.5.2017 - Uke 21

logo

Samarbeidspartnere

I dyphavet har vi funnet spektakulære vulkaner og varme kilder i områder som tidligere kun var hvite flekker på kartet. Med dagens teknologi har det blitt mulig å få et glimt av det ukjente landet som ligger gjemt under flere kilometer med vann.


530 forfatterne

Anders Bjerga, stipendiat ved K.G. Jebsen senter for dypmarin forsking

Anne Stensland, stipendiat ved Senter for geobiologi, Universitetet i Bergen

Karen Cecilie Johannessen, stipendiat ved Senter for geobiologi, Universitetet i Bergen

 

Les mer om konkurransen her

Navigering gjennom øynene på roboter

Midthavsryggene er verdens lengste sammenhengende fjellkjede. Her ruver enorme vulkaner flere kilometer over de omkringliggende, dype abyssalslettene.

I geologisk forstand representerer midthavsryggene noen av de yngste områdene på jorden. Ryggene følger grensen mellom kontinentalplater som beveger seg fra hverandre. Her dannes det kontinuerlig ny havbunnsskorpe.

Langs midthavsryggen mellom Norge og Grønland er platebevegelsen ultrasakte, kun 1 cm/år. Dette er mye langsommere enn langs majoriteten av jordens midthavsrygger, hvor hastigheten varierer mellom 2 og 15 cm/år.

Kunnskapen om ultrasakte spredesystemer har til nå vært begrenset. For å forstå disse miljøene må vi på oppdagelsesferd i dyphavet.

530x783 fig1Bilde 1: Undervannsroboten Ægir 6000 kommer opp fra dyphavet. Med seg har den dyrebare prøver. Her har den fått med seg en bit av jordens indre. Foto: Anders Bjerga

Under 200 meters dyp finnes ikke synlig lys og trykket er så høyt at mennesker ikke kan oppholde seg her. I dyphavet må vi derfor bruke andre sanser enn på overflaten.

Gjennom øynene på unike undervannsroboter med kraftige lyskastere og høyoppløselige kameraer får vi et visuelt inntrykk av omgivelsene, men kun noen få meter av gangen. Undervannsroboter kan dessuten hente opp bergartsprøver fra midthavsryggen.

Langs den ultrasakte sprederyggen kan man enkelte steder finne bergarter som opprinnelig stammer fra jordens indre – mantelen (bilde 1).

I likhet med for eksempel flaggermusen og tannhvalene bruker vi lydbølger for å navigere i dyphavets mulm og mørke. Ekkolodd gir oss detaljerte bilder av terrenget på havbunnen.

Ved hjelp av systematisk prøvetakning og høyoppløselige havbunnskart begynner vi nå å få en oversikt over prosessene som er i sving langs ultrasakte sprederygger.

Undersøkelsene viser at midthavsryggen utenfor Norge skjuler mer enn vulkaner.

Oaser på havbunnen

På slutten av 70-tallet fant man de første varme kildene i dyphavet. Disse oppstår når sjøvann sirkulerer gjennom havbunnskorpen og varmes opp av magma under sprederyggen.

I og rundt de varme kildene finner vi unike økosystemer. Organismene her livnærer seg ikke av sollys, men av energien i kjemiske reaksjoner.

Den banebrytende oppdagelsen av svært spesialiserte mikroorganismer i slike miljøer har lagt grunnlaget for teorien om at livet på jorden kan ha oppstått i varme oaser i havet.

Ekstra spennende er det at vi har funnet og fortsatt finner unike varme kilder i norsk territorialfarvann! (bilde 2).

530x352 fig2Bilde 2: Varme kilder langs midthavsryggen nord for Jan Mayen. Her strømmer 270 °C varmt vann fylt av metaller ut fra pipelignende strukturer. I og rundt disse varme kildene finner vi spesialtilpassede organismer som lever helt uten sollys! Foto: Senter for geobiologi

Da de første varme kildene ble oppdaget var teknologien mer primitiv enn den er i dag. Med dagens teknologi kan vi oppdage nye varme kilder ved å bruke sensorer. Disse «lukter» etter kjemiske signaler som de varme kildene produserer.

Helium er egnet for slik utforsking fordi det finnes i svært små mengder i atmosfære og havvann og derfor nesten utelukkende kommer fra vulkaner og varme kilder.

Med vår lange kystlinje og omfattende havområder er Norge helt i front når det gjelder dyphavsforskning og teknologiske løsninger i havene.

En av de mest spektakulære oppdagelsene er det verdenskjente Lokeslottet som ligger på 2 500 meters dyp langs midthavsryggen mellom Norge og Grønland.

Lokeslottet er en varm kilde med flere høye skorsteiner som spyr ut svart røyk rik på metaller og viktige næringsstoffer. Mineraler av kobber, jern, bly, sink, gull og sølv kan potensielt bli viktige ressurser i fremtiden.

Ligger Norges fremtid på havets bunn?

Økt forbruk fører til et stadig økende press på jordens mineralressurser. Metaller er essensielle komponenter i vår nye teknologi, i alt fra smarttelefoner til el-biler. Videre teknologisk utvikling kan derfor være avhengig av ressursene som ligger i dyphavet.

De store spørsmålene flere av Norges forskningsmiljøer nå stiller seg er hvor mye mineraler vi kan finne og hvordan vi kan frakte dem opp til overflaten på en miljømessig akseptabel måte.

Vi må vurdere om det er etisk forsvarlig med slike store inngrep i de uberørte områdene som dyphavet representerer, all den tid vi ikke har full oversikt over konsekvensene mineralutvinning vil få for de unike artene som lever her.

Kanskje vil de spektakulære undervannsvulkanene og varme kildene i dyphavet en gang bli et yndet turistmål. Er det mulig å sende spesialtilpassede undervannsfartøy med turister på oppdagelsesferd langs den midt-Atlantiske rygg?

Vi tror ja og venter i spenning på at de første turistene skal innta Norges dypeste turistattraksjon.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: