Onsdag 18.10.2017 - Uke 42

logo

Samarbeidspartnere

Svalbards isbreer har trolig vokst fram etter siste istid. Teoretisk skulle dette ført til innsynking, men målinger ved Ny-Ålesund viser kraftig landheving. Hvorfor?


530x524 fig1Figur 1. Beregnet pågående isostatiske bevegelser forårsaket av siste istid på Svalbard (i mm/år). I Ny-Ålesund er det imidlertid observert stor pågående landheving.

I del 1 og del 2 nevnte vi at den observerte landhevningen på Svalbard ikke bare er forårsaket av siste istid, men kan være betydelig influert av nedisingen de siste få tusen år.

For å finne landhevingen på Svalbard som bare skyldes siste istid, måtte vi derfor korrigere observert landheving for nedpressingen som har foregått siden breene begynte å vokse.

Det viser seg at antakelsen om at dagens isbreer er unge, har stor betydning for estimater for astenosfærens og litosfærens egenskaper.

Vi gjorde nye beregninger av landhevingen med andre parametre, i det vi ønsket å finne de egenskapene ved litosfæren og mantelen som gir best match med korrigert landheving (figur 2).

Best overensstemmelse mellom korrigert landheving og teoretisk landheving oppnås nå med en astenosfære-viskositet som er litt lavere enn for Skandinavia (0.8x1019 Pa s), og en elastisk litosfære som er en del tynnere enn for Skandinavia - omtrent 20 kilometer.

530x515 fig2Figur 2. Dagens utbredelse av isbreer og modell av istykkelsene; mørk blå farge viser mer enn 300 meter tykk is.

Dagens landheving på Svalbard

Med disse egenskaper for astenosfæren og litosfæren (og med kunnskap om avsmeltingshistorien etter siste istid), kan vi beregne dagens landhevingshastighet på Svalbard.

Figur 1 viser resultatet – teoretisk er det generelt svært lav glasi-isostatisk respons nå. I Norge er det landhevingshastighet på 9 mm/år i sentrale deler av Bottenviken.

På Svalbard, derimot, er det maksimalt 0,6 mm/år landheving, lengst i øst. Hevingshastigheten synker vestover; lengst i vest er det innsynkning på 0,2 mm/år.

Men så var det dette med alderen på dagens isbreer, som gjør bildet litt mer komplisert. Vi har antatt at isbreene begynte å vokse for 2 000 år siden. Isostatisk innsynkning som følge av dette, har vi vist i del 1.

Vi vet ikke om dette er riktig; breene kan være eldre enn 2 000 år. Hvis de er eldre enn det, vil teoretisk innsynkning bli større. Er de så gamle at det er oppnådd isostatisk likevekt (> 6 000 år), kan innsynkningen i sentrale deler av Svalbard ha vært bortimot 40 meter.

Hva så med dagens isostatiske respons? Kan dagens observerte landheving på Svalbard være til hjelp for å finne breenes alder?

530x559 fig3Figur 3. Beregnet nåtidig isostatisk nedpressing (mm/år) av Svalbard for 2 000 år med isvekst.

Med jordas reologi nevnt ovenfor, kan vi beregne dagens hastighet på innsynkningen forårsaket av isvekst de siste tusener av år.

Hvis breene begynte å vokse for 2 000 år siden, vil sentrale deler av Svalbard nå synke inn med en hastighet på nesten 20 mm/år (figur 3).

Dagens hastighet på innsynkningen vil imidlertid variere etter alderen på breene.

Pågående hastighet er teoretisk større jo yngre vi forutsetter at breene er.

530x533 fig4Figur 4. Beregnet nåtidig isostatisk nedpressing (mm/år) av Svalbard for 6 000 år med isvekst.

Hvis isbreene er 6 000 år, vil dagens hastighet på nedpressingen være maksimalt 5 mm/år (figur 4). Jo nærmere isostatisk likevekt det er, desto mindre er innsynkningshastigheten i dag.

Hvis isbreene er så gamle at det er isostatisk likevekt (eldre enn 6 000 år), vil hastigheten på nedpressingen idag være 0 mm/år.

Vi vil altså forvente innsynkning på Svalbard om dagens isbreer ikke er så gamle at det er oppnådd isostatisk likevekt.

Ligger svaret i Den lille istid?

Det er imidlertid ikke observert innsynkning på Svalbard. Tvert imot er det observert ganske stor hevingshastighet i Ny-Ålesund – 8,5 mm/år.

Hvis breene er 2 000 år gamle, så vil vi teoretisk forvente en innsynkning på 7 mm/år i Ny-Ålesund. Er de 6 000 år gamle, blir dagens innsynkning ved Ny-Ålesund litt over 2 mm/år.

Forskjellen på observert og teoretisk innsynkning må være knyttet til elastisk respons på grunn av avsmelting etter Den lille istid.

LES OGSÅ: Svalbard reiser seg

Hvis det er riktig at Svalbard har vært isfri etter siste istid, tyder våre beregninger på at den elastiske responsen har vært mye større enn tidligere antatt, noe som betyr at avsmeltingen etter Den lille Istid er større enn vi har antydet.

Uansett alder, ser det ut til at breene på Svalbard har vært betydelig tykkere under Den lille istid enn de er idag.

Til tross for at den pågående isostatiske responsen på Svalbard i stor grad er kontrollert av alderen på dagens breer, kan vi ikke trekke noe konklusjon om hvor lenge de har eksistert.

Derimot kan vi si at jo yngre isbreene er, desto større har avsmeltingen etter Den lille istid vært.

Om noen av geoforskning.nos lesere sitter på informasjon knyttet til alderen på Svalbards breer, ta kontakt med Willy Fjeldskaar (Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.).

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

41


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: