Torsdag 23.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

Vann kan forvandle Norges nasjonalbergart larvikitt til den røde bergarten tønsbergitt. Forskere har avdekket prosessen bak.


530x353 UBUniversitetsbiblioteket i Oslo er blant bygningene som har dekket fasaden med larvikitt. Foto: Ronny Setså

Larvikitt er Norges nasjonalbergart og unik for Oslofeltet – den finnes ingen andre steder i verden. På grunn av sin eksklusivitet og sitt vakre utseende er den et yndet eksportprodukt, og i 2015 var eksportverdien knappe 570 millioner kroner.

I naturen kan den vakre prydsteinen lokalt omdannes til den rødlige bergarten tønsbergitt. Nå har forskere fra blant annet Geologiske prosessers fysikk (PGP) ved Universitetet i Oslo lagt den populære bergarten under lupen for å forstå hvordan denne endringen kan skje.

Nylig publiserte de funnene sine i tidsskriftet Nature Geoscience.

180x260 jamtveit- Omdanningsprosessen skjer på nanonivå der vann transporteres i bittesmå porer eller kanaler i steinen helt nede på atomnivå, sier Bjørn Jamtveit, professor i geologi ved PGP i en sak på Institutt for geofags nettsider.

Omvandlingen foregår ved at mineralene i larvikitt løses opp og danner nye mineralsammensetninger.

Den røde fargen i tønsbergitten er et resultat av at små mengder jern i larvikitten oksideres (rustdannelse).

Bjørn Jamtveit. Foto: Ronny Setså

Ifølge Jamtveit overrasket det forskerne at transporten av de oppløste bestanddelene i vannet transporteres raskere gjennom mange små kanaler enn gjennom én stor. Dette skyldes at transporten skjer nær vann-mineral-overflatene.

Grunnlaget for forskningen begynte med observasjoner av små sylindriske porer i steinprøver innsamlet ved Husøy i Vestfold, et område der forskerne kan studere overgangen mellom larvikitt og tønsbergitt i felt.

Prøvene ble så undersøkt med en visualiseringsteknikk som kan tolke strukturer på nanonivå. Deretter utviklet forskerne datamodeller for transport i nanoporer for å forstå mekanismene bak omvandlingsprosessen.

530x309 larvikitt tonsbergittVenstre: Dannelse av rød tønsbergitt i sprekker og årer i larvikitt. Foto: Bjørn Jamtveit/UiO Høyre: Polert larvikitt med blått fargespill. Foto: Ronny Setså

- Studien åpner opp for en helt ny måte å forstå grunnleggende geologiske prosesser på. Det er fascinerende hvordan fenomener på nanonivå kan ha noe å si for endringer på kilometerskala, fordi de påvirker transporthastighetene til og fra områdene der reaksjoner mellom stein og vann finner sted.

Larvikitt (monzonitt) er en dypbergart som består av om lag 90 prosent feltspat. Krystallene er satt sammen på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i interne lag. Larvikitt ble dannet i forbindelse med vulkansk aktivitet i Oslofeltet for om lag 290 millioner år siden.

Blant kjente bygninger som benytter larvikitt som prydstein finner vi Universitetsbiblioteket i Oslo, FN-bygningen i New York og varemagasinet Harrods i London.

Tønsbergitt er altså nært beslektet med larvikitt og finnes i Tønsberg og omegn. Den mest kjente forekomsten er Slottsfjellet i Tønsberg. Bergarten har blant annet blitt brukt i grunnmuren på slottet i Oslo.

 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: