Fredag 15.12.2017 - Uke 50

logo

Samarbeidspartnere

Les vårt bidrag til Svalbardposten her.


530x525 svalbardpostenSkjermdump Svalbardposten.no

Geoforskning.no skrev denne høsten en artikkelserie om forskerne ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo som har undersøkt fire askelag på Svalbard og kommet frem til et presist estimat for når Grønland og Svalbard kolliderte.

Les artikkelserien her:

Tidfester Svalbard-kollisjon
Et kjærkomment tilskudd
Økt forståelse for Svalbard og Barentshavet

En kortfattet form av artiklene har nå blitt publisert i Svalbardposten (krever innlogging), men du kan også teksten her:


530x397 UmefjellUmefjell-massivet i Nordre Isfjorden nasjonalpark vitner om et voldsomt sammenstøt for 60 millioner år siden. Berglag som opprinnelig var horisontale, er foldet, snudd og skjøvet oppå hverandre. Foto: Alvar Braathen

Kontinenter står ikke stille. De «flyter» på jordoverflaten i omtrent samme hastighet som neglene dine vokser. Enkelte steder på Jorda sprer de seg fra hverandre og danner stadig større hav, mens i andre områder støter de mot hverandre og skaper massive fjellkjeder, jordskjelv og vulkansk aktivitet.

For drøyt 60 millioner år siden kolliderte Grønland med Svalbard. Hendelsen skapte en rekke unike geologiske strukturer på Spitsbergen som fortsatt er synlige den dag i dag. Berglag som opprinnelig var flate og jevne ble foldet, forkastet, snudd og løftet.

Samtidig førte sammenstøtet til at de sentrale delene av Svalbard sank inn og dannet lave myr- og sletteområder, og deretter åpent hav.

Geologene har lenge visst at kollisjonen fant sted for omtrent 60 millioner år siden, men hendelsen har aldri vært ordentlig tidfestet. Tidligere dateringer har vært mangelfulle og preget av antakelser.

Men nye funn og analyser av gamle askelag har endret dette. Norske forskere har i samarbeid med forskere fra amerikanske Massachusetts Institute of Technology (MIT) klart å datere fire askelag nær bunnen av Svalbards sentralbasseng som ble dannet kort tid etter sammenstøtet.

Asken, som hovedsakelig ble funnet mellom Longyearbyen og Svea-gruva skal stamme fra vulkaner nord på Grønland.

Det er tilstedeværelsen av zirkon-mineraler i askelagene som har gjort at geologene kan tidsbestemme vulkanutbruddene og sammenstøtet med høy presisjon.

De nye dateringene har gitt et mye mer presist estimat for når Grønland og Svalbard støtet sammen – 61,8 millioner år siden. Dette er en viktig bragd nettopp fordi mye av geologenes kunnskap om Svalbard har vært mangelfull når det kommer til tidsbestemmelser av viktige hendelser.

Forskerne påpeker blant annet at de nye resultatene gir oss økt forståelse av Svalbards kullforekomster og hvordan landskapet så ut på øygruppa i tiden etter dinosaurenes æra.

Asken fra vulkanene på Grønland ble høyst sannsynlig spredt utover et mye større område enn kun sentralt på Svalbard. Nå som geologene vet mer om hva de skal lete etter, kan Barentshavet bli neste mål.

Kanskje finnes allerede askelagene i borekjerner som tidligere har blitt hentet opp fra under havbunnen i Barentshavet. Da kan forskerne lære mer om den regionale geologiske historien og tegne et tydeligere bilde av hvordan verden så ut i «vår del» av Arktis i tiden etter den voldsomme kontinentalkollisjonen.

Resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Scientific Reports.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

50


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: