Torsdag 19.7.2018 - Uke 29

logo

Samarbeidspartnere

Skredfare i kystklima stabiliseres raskt, sier ei kjent skredbok. Samtidig går mange skred i Nord-Norge på vedvarende svake snølag. Hva slags snøklima har egentlig Troms-området?


130 velsand

Paul Velsand skrev master i geologi om klassifisering av snøklima i Tromsøområdet ved UiT i 2017. Han jobber nå som snøskredvarsler i Wyssen Norge AS.

 

Masteroppgaven ble veiledet av Markus Eckerstorfer, Norut Tromsø; Rune Engeset, NVE og UiT og Jan Sverre Laberg, UiT.

 

Her er hans bidrag til formidlingskonkurransen 2018.

 

Les mer om konkurransen her

Foto: Kai Mortensen

530x298 fig1 Kantkornet snø som har vokst under et skarelag. Snøkrystallene er opp mot 6 mm store. Krystallene er på toppen av en snøblokk som har blitt snudd på hodet etter en stabilitetstest. Foto: Paul Velsand.

Snøklima og vedvarende svake lag

Vinteren 2018 har vært minnerik i store deler av Norge. I Troms fylke gjorde en tørr start på året 2018 at snøskuffene kunne stå urørt, og hørselvern og skrubbsårplaster ble det viktigste turutstyret for skiglade.

Med mars kom også snøen, og det gjorde også snøskredene! For noe hadde skjedd med snøen som kom i februar.

David McClung og Peter Schaerer (2006) beskriver i The Avalanche Handbook forskjellige snøklima: kystklima, innlandsklima, og et overgangsklima i mellom.

Forfatterne sier også at i kystklima reduseres snøskredfaren raskt etter et snøfall på grunn av temperaturer nært 0°C og regelmessige regnskyll.

I innlandsklima, derimot, vedvarer snøskredfaren gjennom hele vinteren. Dette skjer siden en spesiell type snøkrystall dannes nede i snødekket, særlig på kalde vinterdager.

Slike snøkrystaller heter kantkornet snø, og er hovedbestanddelen i ustabile snølag som kalles vedvarende svake lag, altså lag som fortsetter å være svake i mange uker eller måneder.

Klimaet i Tromsø er sterkt påvirket at havet, og det er lett å tenke at Tromsø har et kyst-snøklima. Samtidig er vedvarende svake lag utbredt i Tromsø. Et interessant spørsmål er derfor hvilket snøklima vi egentlig har i Tromsøområdet?

Jeg var heldig som fikk forsøke å svare på spørsmålet med min mastergrad, vinteren 2017.

Utstyrt med spade og lupe, tetthetsmåler og krystallkort, og med tett oppfølging fra faglige veileder Markus Eckerstorfer fra Norut Tromsø, undersøkte jeg snøen på to fjell i Tromsøområdet. Ett nær kysten, og ett lenger inn i landet.

For å undersøke og loggføre snøen gravde jeg ned til bakken slik at jeg kunne se de forskjellige snølagene fra siden. I slike snøprofiler kunne jeg finne igjen de svake lagene, måle tettheten til snøen, og undersøke om snøen var stabil eller ustabil.

Et interessant funn var at det var mange islag i snøen, dannet av regnvær. Islagene fungerer også som dampsperrer.

Når varm og fuktig luft, nært 0°C i dette tilfellet, nede i snøen stanger mot et islag, fører ofte temperaturforskjellen mellom over- og undersiden av islaget til at kantkorna snø dannes under islagene.

Værdata 60 år tilbake i tid ble også kjørt gjennom et klassifikasjonsskjema for snøklima. Til sammen ble snødekket 39 av 60 vintre klassifisert som et typisk innlandssnødekke, til tross for Tromsøs kystlige plassering!

Bare 13 vintre hadde et typisk kystsnødekke. I 36 vintre var kalde temperaturer og tynt snødekke i starten av vinteren årsaken til at de ble klassifisert som innlandsvintre.

Arktisk overgangsklima i Tromsø

Undersøkelsen av de historiske værdataene viste at i relativt kalde år var temperaturforskjellene mellom kyst og innland større, mens den i relativt varme år var mindre.

Dette mønsteret skyldes de storskala værsystemene i Atlanterhavet. Lavtrykk som kommer fra vest pumper luft som er varmet opp av den Nordatlantiske strømmen, langt inn over landområdene i Troms, slik at temperaturen blir lik i store deler av fylket.

Når høytrykk ligger over de nordlige delene av Skandinavia, derimot, synker kald luft ned i de østligste dalførene i Tromsø slik at disse blir kaldere. Samtidig er kystområdene fortsatt relativt varme siden de er omgitt av åpent hav og varme fjorder.

Hvilket navn kan vi, ut fra dette, sette på snøklimaet? Tromsøområdet ligger mellom kalde platå på Nordkalotten i øst og et varmt Atlanterhav i vest, slik at lufttemperaturene kan variere mye.

Nært 70 grader nord er det også lite eller ingen sol flere måneder av vinteren. Disse værfaktorene gjør at vedvarende svake lag er et kjennetegn ved snødekket i Tromsø.

Et slikt snødekke kan derfor kalles et Arktisk overgangsklima. Navnet beskriver den nordlige plasseringen med lite sol, mellom de to motvirkende kreftene fra varmt hav og kaldt innland.

530x249 fig2Lufttemperaturer i Tromsø. Grønn stjerne: Kystfjell. Rosa sirkel: Innlandsfjell. A) En kald dag, hvor det er kaldere i innlandet enn ved kysten. B) En varm dag, hvor temperaturene er likere. Modifisert fra xgeo.no.

Hvorfor gikk det så mange skred i Nord-Norge påsken 2018?

Så, hvorfor gikk det så mange skred i Nord-Norge påsken 2018?

Et høytrykk over deler av Norge store deler av vinteren gjorde at lavtrykkene som vanligvis stormer inn over Norges kyst ble ledet vekk. Mange dager med lite sol og kaldt vær gjorde at snødekket i Tromsø utviklet flere vedvarende svake lag.

Og når til slutt snøen i påsken kom og la seg i tykke flak oppå de allestedsnærværende vedvarende svake lagene fra februar, løsnet snøskredene i mangfold!


Referanse
McClung, D., & Schaerer, P. (2006). The Avalanche Handbook (3rd ed.). Seattle: The Mountaineers Books.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd061610s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: