Onsdag 12.12.2018 - Uke 50
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Forskningssenteret CAGE skal i løpet av de neste fem årene finne ut hvor store gasshydratressurser som eksisterer i havområdene i nord.


530x418 Karin toktCAGE-leder Karin Andreassen. Foto: Privat

Etter fem års virksomhet er Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet halvveis i sin levetid.

Én av senterets ambisjoner er å tallfeste hvor store gasshydratforekomster som eksisterer og hvor stor andel av disse som står i fare for å lekke ut i havet og atmosfæren.

Gasshydrater er gass i isform, hovedsakelig metan, i et gitter av iskrystaller. Hydratene ser ut som isklumper, og eksisterer under gitte temperatur- og trykkforhold.

Senteret har de siste årene påvist stadige større forekomster av hydratene, primært i Barentshavet og områdene vest for Svalbard, og videre kartlegging skal bidra til økt forståelse for hvor og under hvilke forhold de opptrer.

- Dette er et mål vi har jobbet mot siden starten, og vi har kommet langt i den norske delen av Barentshavet, men vi trenger bedre dekning før vi kan oppskalere kunnskapen vår, forteller senterleder Karin Andreassen.

Inn i isen og lenger nord

Derfor ønsker CAGE i årene som kommer å reise på ekskursjoner lenger nord enn de tidligere har gjort, og også vestover mot Grønlands østkyst.

- Med det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon får vi nå større mulighet til å komme oss inn i isen og inn i nye farvann.

Kronprins Haakon, Norges eneste isgående fartøy, kom tidligere i år til Norge etter å ha blitt sjøsatt ved verftet i Italia for godt og vel ett år siden. Skipet eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet, og UiT forventes å bli den største brukeren.

- Foruten at skipet kan gå gjennom is, har det også dynamisk posisjonering, noe som innebærer at det holder seg i ro på tross av strømmer og bølger. Det er viktig for oss om vi for eksempel skal bruke en ROV (fjernstyrt ubemannet fartøy) for å hente prøver fra havbunnen, påpeker Andreassen.

530x375 1.Cold seepGasslekkasjer på havbunnen i Arktis kan danne biologiske oaser der liv yrer. Karbonatskorper, som indirekte er dannet av gassen, gir mulighet for fauna som krever hard havbunn mulighet til å etablere seg. Foto: CAGE

Samarbeid om skorper

Innsamling av havbunnsprøver står sentralt for forskerne for CAGE fordi bergartene i områder som har vært preget av gasslekkasjer gir viktig informasjon om når lekkasjene har foregått, hvor kraftige de har vært, og om de har sitt opphav i olje- eller gassfelt dypt under havbunnen.

Spor etter tidligere lekkasjer opptrer ofte i form av karbonatskorper. Skorpene er et resultat av at bakterier nærer seg på gassen som siver ut. I prosessen oksideres metanet, og karbonatmineraler som kalsitt og aragonitt felles ut.

CAGE driver forskningen på karbonatskorper i samarbeid med blant annet Lundin Norge og Norges geologiske undersøkelse gjennom forskningsprosjektet NORCRUST.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråds PETROMAKS2-program for en fireårsperiode.

LES OGSÅ: Ny giv for lekkasjer

530x301 SkorpeInnsamling av karbonatskorpe fra havbunnen ved bruk av et fjernstyrt fartøy (ROV). Bildet er fra et CAGE-tokt i 2016. Foto: CAGE

Ny mikrobelab

Senteret fikk nylig finansiering fra Tromsø forskningsstiftelse for å opprette nye laboratoriefasiliteter.

Den nye mikrobelaben – Ice cold microorganism laboratorium – skal være designet for å ta i mot og undersøke mikroorganismer som er hentet fra lekkasjeområder på havbunnen, samt fra permafrost.

Gasslekkasjer i de nordlige farvannene danner ofte opphavet til «arktiske oaser».

Forskerne har funnet en rekke økosystemer som livnærer seg på energien i gassen, og en del av senterets formål er å bedre forstå disse økosystemene og hvordan lekkasjene påvirker det biologiske mangfoldet på havbunnen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd120310s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: