Fredag 16.11.2018 - Uke 46
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Norske og britiske forskere har oppdaget at et isfritt område i havet kan ha bidratt til å opprettholde marint liv under den siste istiden.


530x752 IsdekketIllustrasjonen viser det eurasiske isdekkets maksimale utbredelse under den siste istid. Illustrasjon: Modifisert av Patton et al., 2017

Under den siste istid var store deler av Nord-Europa, Barentshavet og Svalbard dekket av et tykt isdekke, kjent som det eurasiske isdekket. Isdekket nådde sin maksimale utbredelse for om lag 22 000 – 20 000 år siden.

Forskere ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) har tidligere beregnet isdekket til å ha nådd et areal på 5,5 millioner km2 og et volum på 7,2 millioner km3. Det er ca. tre ganger så mye som isen på Grønland i dag.

Et slikt isdekke stopper effektivt sollyset fra å nå havet, noe som også hindrer fotosyntese og det meste av liv i disse områdene.

Men nå har et internasjonalt forskerteam, der blant annet forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og CAGE har deltatt, funnet ut at det fantes «oaser» i isen i den nordvestlige delen av isdekket.

Oasene kalles polynyas– store isfrie hull i isdekket eller drivisen.

- Da vi lette etter bevis for biologisk liv i sedimenter på havbunnen i Arktis, fant vi ut at mellom de isdekkede havene og iskappene på land må det ha vært en isfri korridor som strakte seg over hundrevis av kilometer, forklarer Jochen Knies i en pressemelding på ngu.no.

530x406 Jochen KniesForsker Jochen Knies (NGU og CAGE) er førsteforfatter bak studien i Nature. Foto: Gudmund Løvø

Knies er forsker ved NGU og CAGE, og har ledet studien fra norsk side.

Forskningsresultatene viser at polynyas eksisterte i minst 5 000 år i en periode da omgivelsene i stor grad var dekket av is og den globale havsirkulasjonen minimal. Senere, fra rundt 15 500 år siden, startet en brå kuldeperiode og alle de nordlige havene ble dekket av tykk sjøis.530x215 IllustrasjonIllustrasjonen viser det isfrie området under den siste istids maksimum. Øya markert "Sv" er Svalbard. Illustrasjon: Knies et al., 2018

Polynyas er i dag vanlige rundt Antarktis og Grønland. I følge Norsk geologisk ordbok kan de isfrie områdene bli like store som Norge i utstrekning.

De etableres gjennom en kombinasjon av havvind som blåser fra nærliggende isdekker og relativt varmt vann som stiger opp fra dyphavet. I områder med ekstrem kulde og liten tilgang på mat, representerer polynyas vinduer der marine pattedyr kan overleve og de er også avgjørende for global sirkulasjon.

Forskningsresultatene er av stor betydning internasjonalt ettersom de viser sårbarheten til marine økosystemer i de nordlige havene i perioder med raske klimaendringer, samtidig som de illustrerer tilpasningsevnen under ekstreme klimaforhold.

Forskningsartikkelen i Nature finner du her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101810s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: