Fredag 16.11.2018 - Uke 46
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Fra juli til august 2018 besøkte en gruppe forskere en av de østligste av Svalbard-øyene; Edgeøya. Målet var de triassiske lagene på Svalbard, dannet for mellom 247 og 227 millioner år siden.


530x336 fig1Den røde seilbåten Youexplore fra The Dale Oen Experience. Vårt hjem gjennom hele perioden, for flere av oss var det den første gangen om bord på en seilbåt. Foto: VSE.

Svalbard er et unikt sted å gjøre geologisk feltarbeid. Blotningene er kanskje ikke de enkleste å komme seg til, men når man først er der så er de verken dekket av vegetasjon eller bebyggelse.

Til gjengjeld er sommeren kort, og i løpet av få uker må man samle inn det man skal jobbe med i kanskje flere år fremover. Edgeøya er fredet, og man kan ikke satse på at man kommer tilbake.

530x380 GruppebildetVilla Disko – en hytte fra oljeletingen i området på 60- og 70-tallet som har blitt brukt av mange geologer på feltarbeid gjennom tidene. Fra venstre: Fredrik Wesenlund, Atle Mørk, Sofie Bernhardsen, Sondre Krogh Johansen, Victoria Sjøholt Engelschiøn, Jostein Røstad, André Jensen og Frida Tronbøl. Foto: VSE.

Feltarbeidet markerte starten på et tverrfaglig samarbeid innenfor paleontologi, sedimentologi og geokjemi.

Ekspedisjonen ble ledet av professor ved NTNU, Atle Mørk, og med på laget var to masterstudenter fra NTNU; Jostein Røstad og Sofie Bernhardsen, Fredrik Wesenlund, stipendiat ved UiT, meg, stipendiat ved NHM, og Sondre Krogh Johansen og André Jensen fra Oljedirektoratet.

I tillegg var en feltassistent med, og to frivillige skippere som seilte båten.

Interessene var todelte; Jostein, André og Sondre vil lære mer om sandsteinene fra sentrias. Fredrik, Sofie og jeg var derimot interessert i den svartskifrige Botneheia-formasjonen fra mellomtrias; hvilke dyr og organismer som levde der og hvordan kjemien i havvannet varierte og påvirket dem.

530x353 fig3Utsikt over Skrukkefjellet, på den nordvestlige siden av Edgeøya. Gruppen er ute og jobber, seilbåten ligger venter på oss nede ved stranden til høyre i bildet. Foto: VSE.

Tidsbilde av grunt hav

Botneheia-formasjonen ble dannet over 10 millioner år. På denne tiden var Edgeøya en mudderrik havbunn i en bukt langs nordkanten av superkontinentet Pangea.

I nyere tid har platebevegelser løftet opp hele øya, og Edgeøya er nå en øy bestående omtrent utelukkende av flate fjell av horisontalt lagdelt skifer.

Disse danner ofte bratte skråninger som utfordrer klatreevnene og balansen til dem som vil studere dem, men også store flater hvor man kan få et tidsbilde av hvordan havbunnen en gang så ut. I dette grunne havet levde det mange forskjellige dyr, og mange av dem har blitt bevart etter at de døde og sank ned i mudderet.

530x353 fig4Bratte skråninger i løs skifer. Om man skal ta prøver og logge hele veien opp, må man ofte gå fjellsidene på sikk-sakk. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen for å ikke miste oversikten over hvor høyt opp man har kommet. Foto: VSE.

Et økosystem utvikler seg

Perioden mellomtrias er en spennende del av Jordas historie. Den starter rundt 5 millioner år etter den aller største katastrofen i livets historie, perm-trias utryddelsen.

Anslag viser at over 90 % av livet i havet døde ut, og etterkommerne etter overleverne la grunnlaget for de moderne økosystemene vi har i havet i dag.

Hvordan utvikler de nye økosystemene seg i mellomtrias? Flere steder har rolige bunnforhold og lite tilgang på oksygen gjort at verken havstrømmer eller åtseletere har forstyrret dyrene ettersom de døde og sank til bunns (eller levde i bunnen og døde der).

Det vil si at dyr som sank ned til bunnen etter å ha dødd, ikke ble spist opp fordi det ikke var noe oksygen igjen å puste for åtseleterne. Dette er gode nyheter for oss, for da kan vi finne fossilene i dag, mange millioner år senere!

530x378 fig5Restene av en fiskeøgle, et marint reptil som utviklet seg i tidligtrias. Det man ser som skiver på bildet er ryggvirvlene, de ligger fortsatt på rekke og rad selv om de andre knoklene er borte. Rundt den ligger det tusenvis av både hele og fragmenterte muslinger. Foto: VSE.

Mange ubesvarte spørsmål

Det er flere ting som foregår i denne perioden som vi ikke forstår så godt. Det virker for eksempel til å være veldig vekslende oksygennivåer i havvannet.

Samtidig finnes det lag der det ser ut til å ha levd muslinger tett i tett, men nesten uten oksygen tilgjengelig i havvannet. Noen lag består faktisk utelukkende av muslinger. I noen lag er det tusenvis av hele små og knuste biter av muslinger, i andre er det hele og større dyr.

Hva kan dette skyldes? Har de dødd av mangel på oksygen? Har havstrømmer vasket dem sammen? Levde de hulter til bulter og lagvis oppå hverandre? Det er mange ting vi foreløpig ikke vet om økosystemet og som vi ønsker å finne ut i løpet av de neste årene.

Feltarbeidet i 2018 ble støttet av Forskningsrådet, Lundin og Oljedirektoratet. Doktorgradsprosjektene er en del av arbeidet til The Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx).

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101810s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: