Tirsdag 26.3.2019 - Uke 13
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Kull har et dårlig rykte som energibærer. Men som sedimentær bergart er dens vitenskapelige verdi undervurdert, hevder geologen Malte Jochmann.


530x701 Kull2Bildet viser den øvre delen av en kullfløts på Bassen i nærheten av Longyearbyen, overdekket av kryss-sjiktet sandstein. Foto: SNSK/Samuel Faucherre

- Kullet på Svalbard representerer en vitenskapelig ressurs som vi må ta vare på, sier Malte Jochmann, PhD-stipendiat ved UNIS og seniorgeolog ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske).

I en artikkel på geoforskning.no hevdet Jochmann at prøver fra kullgruvene på Svalbard bør hentes ut og bevares for fremtiden. UNIS ble nylig tildelt midler av Norges forskningsråd gjennom Svalbard Science Forum for å gjøre analyser av kullet fra Store Norskes Gruve 7 i Adventdalen.

Årsaken er kort fortalt at kullet representerer mange tusen år med klimavariasjoner på øygruppa i nord som kan undersøkes med høy oppløsning.

- Fossilt pollen og sporer i kullet kan også bidra til en god forståelse av paleogeografiske endringer, påpeker Jochmann.

En utdøende rase

Jochmann regner seg selv som kullgeolog, én av få gjenværende i landet.

- Kull har nærmest blitt et skjellsord, og det blir færre og færre av oss kullgeologer, vi kan være en utdøende rase. Det er synd, for kull har potensielt høy verdi for vitenskapsmiljøene, hevder han.

530x397 Jochmann1Malte Jochmann er PhD-stipendiat ved UNIS og seniorgeolog ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Foto: Privat

I takt med at verden gradvis vil fase ut bruken av kull som energikilde, håper han at bruken av kull i forskningsøyemed skal øke.

Gir innblikk i havnivåendringer

Foruten å kunne fortelle sin del av den geologiske historien i et gitt område i høy kronologisk oppløsning, har kullet også andre fordeler sammenliknet med andre sedimentære bergarter.

- De fleste paleogeografiske rekonstruksjonene basert på sedimentologiske studier ignorerer kullet mer eller mindre. Bare ved å inkludere data fra kullet får vi et komplett bilde. Torv (som senere blir til kull) produseres ofte i lavtliggende kystområder.

- Ved små havnivåendringer erfarer klastiske områder flere sykler av erosjon og avsetning mens torven kan opptre som en buffer. Dette er mulig fordi torv inneholder mye vann og krymper eller utvider seg ved havnivåendringer.

- Torven består altså og gror uten erosjon - og kullet representerer slik en fullstendig tidsserie som kan dokumentere alle disse små havnivåendringene, som ofte er klimarelaterte.

Analyser av kull kan også gi god kontroll på hvor langt unna kysten torven ble dannet.

- Svovelinnholdet i kullet forteller oss avstanden til havet. Enkelt sagt indikerer et høyt innhold av svovel kort avstand, og lavt innhold relativt lang avstand. En kullfløts med økende svovelinnhold oppover i laget betyr dermed et transgressivt miljø (ofte ved stigende havnivå).

Kull i undervisningen

Jochmann og hans kolleger ved UNIS har diskutert muligheten for et eget kullgeologikurs ved universitetssenteret.

Alternativt kan læren om kullet på Svalbard flettes inn i eksisterende kurs som for eksempel fokuserer på fortidens planter og klima, og klimaendringer.

- Kullet og planterestene vi finner i kullet forteller også en spennende historie om da Svalbard var betydelig varmere enn i dag, til tross for at det lå på omtrent like nordlige breddegrader og opplevde flere måneder med mørketid hvert år. De frodige skogene fra den tiden viser oss at planter er svært tilpasningsdyktige, og levde under forhold som ikke eksisterer på Jorda i dag, avslutter Malte Jochmann.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd042011s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: