Tirsdag 25.6.2019 - Uke 26
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

- Ryggen har form som et fuglehode, smiler Terje Thorsnes, seniorforsker i Norges geologiske undersøkelse.

Men dyrelivet på havbunnen har lite med fugl å gjøre. Mengder av korallrev ligger pepret langs det seks kilometer lange «nebbet», samt mange merkelige arter som har tatt bolig i dette virvaret av ganger og hulrom.

530x387 OversiktskartIverryggen er nesten 15 kilometer lang i nord-sør-retning, og omtrent seks kilometer bred på det meste. Mot sørvest stikker det ut en seks kilometer lang rygg, som er pepret med korallrev. Iverryggen heller bratt mot vest, og slakt mot øst der det ligger en forsenkning i havbunnen som er opptil 350 meter dyp. Illustrasjon: MAREANO

Thorsnes er tilbake fra tokt med G. O. Sars hvor de blant annet har undersøkt Iverryggen som ligger 65 km vest for Vikna. Vi nærmer oss områdene der oljeselskapene er aktive, men dette er utenfor TFO-området hvor det er tillatt å lete.

Oppdaget skader - stoppet tråling

- Fiskere har kjent til korallrevene på Iverryggen siden de startet bunntråling der i siste halvdal av 1990-tallet. Rykter om ødeleggelse førte til at Havforskningsinstituttet i 1999 undersøkte havbunnen i fem områder. Det ble observert omfattende skader på korallrevene, sier seniorforsker Pål Buhl-Mortensen i Havforskningsinstituttet, som også var med på toktet i september.

Informasjonen som forskerne hadde den gang indikerte at Iverryggen var et område med mange korallrev, og for å stoppe raseringen ble området stengt for bunntråling kort etter. Dette, og en rekke andre rev nordover langs kysten, er nå vernet. Stans i bunntråling gjelder, foruten Iverryggen, også Sula-revet, Røst-revet, Træna-Hola, Breisunddjupet og Korallen.

- Observasjonene som vi har gjort på dette toktet bekrefter at det er skade på korallrevene. De fleste revene er relativt små, med begrenset utstrekning av levende koraller. Derfor hadde revene vært svært utsatt dersom bunntrålingen ikke hadde blitt stanset, mener Buhl-Mortensen.

Rest fra istiden

530x250 DybdeprofilDybdeprofil over Iverryggen. I øst (høyre side) er de øverste hundre meterne av havbunnen fjernet og skubbet vestover av isbreen, og lagt igjen som Iverryggen. Illustrasjon: MAREANO

 - Iverryggen er et godt eksempel på glasialtektonikk. Vi snakker om havbunnsformer som er dannet av isbreer i bevegelse, trolig under siste istid for 20 000 – 30 000 år siden, forklarer Thorsnes.

Thorsnes forteller at isbreen frøs fast til havbunnen i perioder med liten bevegelse. Når breen så begynte å bevege på seg igjen, hendte det at den dro med seg store flak av bunnen. Forsenkningen øst for Iverryggen er et eksempel på et område hvor isbreene fjernet store flak, og massene ble dumpet på Iverryggen. Sedimentene som tidligere lå her er altså transportert minst ti kilometer vestover.

Resultatet av massetransporten demonstreres også i dybdeprofilet over ryggen. Det viser at den er bratt mot vest og slakere mot øst. I forsenkningen øst for Iverryggen er havbunnen omtrent 100 meter lavere enn havbunnen i vest.
 
På toppen av Iverryggen, og på ryggene rundt, ser vi langstrakte forsenkninger (isfjellpløyemerker), som gjerne kan være 100 meter brede og 5 meter dype.

- Dette er spor etter isfjell som drev rundt i Norskehavet etter at isen hadde trukket seg tilbake fra kontinentalsokkelen, avslutter Terje Thorsnes.


Denne saken ble først publisert i GEO 07/12.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd110711s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: