Lørdag 20.4.2019 - Uke 16
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Ny forskning gir innsikt i prosessene som fant sted etter at en meteoritt slo ned i Hjelmeland for mer enn 500 millioner år siden.


530x193 ritlandRitlandkrateret sett fra nord. Foto: Arne Østensen

Populært om norsk geoforskning
Norwegian Journal of Geology (NJG) utgis av Norsk Geologisk Forening og utkommer i desember med sin fjerde utgave i 2012. Vi har bedt forfatterne om å skrive et sammendrag på norsk. Hensikten er at ideene og den nye kunnskapen i artiklene skal få et bredere nedslagsfelt.

NJG er gratis tilgjengelig på nett: http://www.geologi.no/njg/.

Trond Slagstad
Redaktør NJG

Ritlandskrateret er et meteorittkrater i Hjelmeland kommune, Ryfylke i Rogaland, med diameter på 2,7 km. Krateret ble mest sannsynlig dannet i tidlig- til mellomkambrisk tid, da en drøyt 100 m stor bolide slo ned i det vidstrakte havområdet som dekket det subkambriske peneplanets gneiser. Peneplanet var på den tiden dekket av et tynt lag med marine, kambriske sedimenter og omtrent 100 meter havvann.

I dag sees strukturen som en rund forsenkning i det kuperte fjellområdet med kaledonske dekker på de aller øverste toppene. Basert på feltstudier og sedimentologiske analyser kan avsetningene i Ritlandskrateret bli klassifisert som A) sen syn-nedslag, B) tidlig post-nedslag og C) sen post-nedslag sedimenter.

De sene syn-nedslag og tidlig post-nedslag sedimentene ble avsatt i de tidligste fasene av det såkalte modifikasjonstrinnet i kraterutviklingen. Disse lagene kan videre inndeles slik: i) en nedre breksjeenhet - Lower Breccia Unit (LBU), ii) en sandsteinsenhet - Sandstone Unit (SU) og iii) en øvre breksjeenhet - Upper Breccia Unit (UBU).

Sedimentene i den nedre breksjen (LBU) ble transportert som skred og steinras under kollapsen av transientkrateret og kraterkanten og avsatt i de nedre delene av krateret. Denne delen av lagrekken inneholder kantete til noe kantete klaster av grunnfjellsgranitter og gneiser, samt spredte, omarbeidete fragmenter av nedslagssmelte. Den øverste delen av LBU ble trolig avsatt som debrisstrømmer. De grove, og svakt lagdelte, kornbårne lagene representerer avsetninger i et krater under innfylling av sjøvann etter at den oppdemmende kraterkanten ble brutt og omliggende havvann fosset inn.

Sandsteinsenheten (SU), som ligger over LBU, representer avsetninger fra et fullstendig vannfylt krater. Sandsteinen ble trolig avsatt fra slamstrømmer (turbidittstrømmer) i forbindelse med dannelse av mindre submarine vifter fra erosjon og omarbeiding av kratersedimentene langs bunnen av kraterskråningene ned mot kraterbunnen.

Skred, steinras og debrisstrøm-avsetninger dominerer i dag den øverste sekvensen (UBU). Den representerer den seneste sedimentasjon i de marginale delene av kraterbassenget. Disse sedimentene ble trolig derivert fra ustabile områder dannet ved fornyet lokal erosjon fra kraterkanten og fra de ustabile kraterveggene.

Abdus Samad Azad, Henning Dypvik, Michal Tomczyk, Elin Kalleson og Fridtjof Riis: "Late syn-impact and early post-impact sedimentation in the Ritland impact structure, Western Norway."


Denne saken ble først publisert i GEO 08/12.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd092811s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: