Lørdag 25.3.2017 - Uke 12

logo

Samarbeidspartnere

Etter siste istid har noen biter av et unikt kull blitt skylt på land langs vestkysten av Norge. Det unike kullet fikk tidlig norske geologer til å spekulere på om at det kunne eksistere sedimentære bergarter av jura alder på norsk sokkel.


530x344 kull1Fragment av Kvæfjordkull funnet i Fræna, Møre og Romsdal. Foto: Christian Magnus, Oljedirektoratet

Etter siste istid har noen biter av et unikt kull blitt skylt på land langs vestkysten av Norge.Kulltypen fikk navnet Kjæfjordkull. Det første kjente funnet ble nemlig gjort i Kvæfjord i Troms.

Sognepresten i Kvæfjord sendte prøver av kullet til professor Theodor Kjerulf ved Universitetet i Christiania. Kjerulf konstaterte at dette var et kull, men av en type som ikke lignet noen han tidligere hadde sett. Kullet var lett antennelig, dannet ikke koks og etterlot svært lite aske.

Geologene Jon Arne Øverland og Terje Solbakk i Oljedirektoratet har tatt et initiativ til å få undersøkt Kvæfjordkullet med moderne geokjemiske analyser. Analysene av Kvæfjordkullet og beslektede kull er utført ved De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland (GEUS).

Forskningen er publisert i tidsskriftet International Journal of Coal Geology

Det har kun blitt bekreftet 16 funn av Kvæfjordkull siden 1860-årene, hvorav ingen er gjort etter 1940. Alle funnene har blitt gjort ved kysten, i eller nær strandsonen. Funnstedene inkluderer blant annet torvmyrer, åkre og en gammel strandvoll. Det utelukker dermed at opphavet er fra skipstrafikk.

I 1870 holdt Kjerulf et foredrag om Kvæfjordkullet i Videnskabs-Selskapet, og interessen for kullet blomstret opp.

Lokaliteter litenI slutten av 1920-årene engasjerte geologen Gunnar Horn seg for å løse Kvæfjordkullets gåte. Han hadde tidligere arbeidet med kullforekomstene på Svalbard. Også Horns analyser viste at kullet hadde et svært høyt innhold av hydrokarboner. For flere av prøvene var innholdet av flyktige bestanddeler over 90 prosent.

Det er bekreftet 16 funn av Kvæfjordkulllet i Norge. Kartet viser funnstedene, alle ved kysten. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Petersen et al, 2013

Horns undersøkelser ble publisert i Norsk Geologisk Tidsskrift i 1931. Horn antok at Kvæfjordkullet var et bogheadkull, en massiv kulltype dannet av algemasse avsatt i vann med lavt oksygeninnhold. Kullet har fått navnet fra funnstedet i Skottland.

Kvæfjordkull er lett nok til å flyte i havvann, dette åpnet mulighetene for at kullet kunne være langtransportert av havstrømmer. Horn kontaktet derfor Geological Survey of Great Britain for å høre om Kvæfjordkullet kunne være skotsk bogheadkull. Dette ble avkreftet.

Kull på norsk sokkel

Kjerulf hadde allerede i 1870 foreslått at Kvæfjordkull kunne ha sin opprinnelse i juraavsetninger i havet utenfor den nordlige vestkysten av Norge. Horn var enig i dette, og mente at både havbrenninger og is kunne bidra til å rive løs og transportere kullstykkene. Horn hevdet videre at funnene kunne danne basis for en bedre geologisk forståelse av den norske kontinentalsokkelen og at de bekreftet tilstedeværelsen av mesozoiske sedimentære bergarter under havbunnen.

Antakelsen til Kjerulf og Horn har i etterkant vist seg korrekt, men Kvæfjordkullets opprinnelse forble lenge ukjent.

Les mer om Kvæfjordkullet på Oljedirektoratets nettsider

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

12


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: