Tirsdag 25.6.2019 - Uke 26
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Blokkhavene representerer rester av et urgammelt Norge, og de er betydelig eldre enn hva som tidligere har vært hevdet.


530x322 paascheØyvind Paasche er tidligere klimaforsker og jobber nå som prosjektleder ved Forskningsadministrativ avdeling ved Bergen Marine Forskningsklynge. Han har undersøkt Norges blokkhav for å finne svaret på når de ble dannet. Foto: Ronny Setså

Blokkhav, eller regolitter, er løsmasser bestående av forvitret grunnfjell. I Norge finner vi blokkhav primært på høyfjellet, og de er ofte assosiert med den paleiske flaten (se faktaboks under).

- Det har lenge vært diskutert hvor gamle disse blokkhavene er. For hundre år siden var forskerne sikre på at isen fjernet alt løst materiale, og at blokkhavene derfor måtte være yngre enn den siste istid, forklarer Øyvind Paasche.

Paasche er tidligere klimaforsker og jobber nå som prosjektleder ved Forskningsadministrativ avdeling ved Bergen Marine Forskningsklynge.

Den paleiske flaten
Den paleiske flaten er et resultat av at Kaledonidene og Skandinavia ble slitt ned til en flat slette i mesozoikum. I paleogen begynte den skandinaviske halvøya å heve seg og dannet dagens fjellkjede. Landskapet har etter dette blitt betydelig påvirket av erosjon, ikke minst fra isens bevegelser under de siste istidene. Den gamle flaten er bevart mange steder, og kan i dag observeres i mange av de høyeste fjellpartiene i Norge. I Hallingskarvet ligger flaten på ca. 1800 meter over havet, mens den på Hardangervidda har en høyde på 1100 – 1400 meter over havet.

Det ble etter hvert klart at blokkhavene ikke kunne ha blitt dannet i løpet av de siste ti tusen årene. Prosessen virker svært sakte, og må ha foregått betydelig lenger. Likevel var det stor usikkerhet rundt alderen. Det fantes nemlig ingen gode metoder for å datere slike strukturer.

Isotoper fra verdensrommet

- Gjennombruddet kom på 1990-tallet. Da begynte forskerne å måle innholdet av isotopet 10Be, sier Paasche.

Isotopet, som har sitt opphav i verdensrommet, akkumuleres på alle eksponerte flater på Jorda. Dermed vil målinger av isotopmengden kunne fortelle noe om hvor lenge flaten har eksistert og vært eksponert.

- Dateringen av blokkhavene fortalte oss at de var rundt 100 000 år gamle. Dette avkreftet at de var dannet etter siste istid, men alderen var likevel yngre enn vi hadde ventet, påpeker Paasche.

I følge Paasche kan dette forklares på to måter. For det første akkumuleres 10Be kun når flaten er eksponert. Et tykt lag med is vil effektivt hindre isotopene i å nå flaten. For det andre vil erosjon hele tiden «høvle av» toppen av flaten, der 10Be-konsentrasjonen er høyest.

- Metoden egner seg derfor best for å bestemme minimumsalder på en flate. Samtidig er det flere forskere som med stort hell har klart å beregne effekten av både isdekker og erosjon. Det viser seg dermed at blokkhavene kan være eldre enn kvartær, påpeker Paasche.

At alderen på blokkhavene er eldre enn kvartær har også blitt klart for forskerne gjennom geokjemiske analyser.

Ikke bare frostforvitring

530x397 blokkhavBlokkhav sørøst for Stabbursdalsfjellet i Saltdal i Nordland. Foto: helgetur.net

I følge Paasche har det lenge vært hevdet at blokkhavene ble dannet som følge av frostforvitring. I områder med lav gjennomsnittstemperatur vil gjentatte sykluser av frost og tining hurtig og effektivt bryte opp fjellet.

- Denne type klima var utbredt i Norge under istidene, og frostforvitring dominerte som forklaringsmodell fra 1940-tallet til 1990-tallet. De siste 20 årene er det imidlertid i større grad kjemisk forvitring forskerne heller mot, fortsetter Paasche.

Paasche var selv involvert i et forskningsprosjekt som nylig undersøkte regolittenes kjemiske og strukturelle sammensetning ved ulike lokaliteter i landet.

- Til tross for at lokalitetene var svært ulike med hensyn til blant annet litologi og klima, viste undersøkelsene våre påfallende kjemiske likhetstrekk regolittene i mellom. Det var helt tydelig at de var utsatt for betydelig kjemisk forvitring, opplyser Paasche.

At regolittene var utsatt for kjemisk forvitring, fortalte forskerne at blokkhavenes dannelse måtte ha begynt i et varmere og fuktigere klima.

- Likhetstrekkene mellom de ulike regolittene indikerer at de ble dannet under samme klimatiske forhold, og mest sannsynlig for mange millioner år siden, i paleogen eller neogen, avslutter Øyvind Paasche.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd110711s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: